lokalhistoriewiki.no

Oslo guttehjem

Oslo guttehjem, opprinnelig Børnehjemmet for gutter, senere også Kristiania Guttehjem, er et privat barnehjem som lå i Geitmyrsveien 35 i Oslo.

Guttehjemmet bygning i Geitmyrsveien 35. På bildet kan en skimte skriften GUTTEHJEM på fasaden mellom første og andre etasje. Dette ble senere fjernet.
Fra fasaden på Geitmyrsveien 35
Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca 1890).
Fra spisesalen
Fra sovesalen

Bakgrunn

Det fantes flere tilbud for foreldreløse barn av borgerlig stand, men det var mangel på tilbud til barn fra arbeiderklassen og den fattigere delen av befolkningen. Barnehjemmet kom istand etter at fem av byens kjente borgere kom sammen for å drøfte idéen om et barnehjem for gutter, fra skolepliktig alder og fram til konfirmasjonen, i november 1878. I spissen for initiativet sto ekspedisjonssjef og senere kirkeminister i Christian Selmers ministerium og Aprilministeriet, Nils Hertzberg (1827-1911). Også sogneprest Hesselberg og skolebestyrer Fredrik Gjertsen var med på initiativet.

Gjertsen eide Nicolailøkken i Geitmyrsveien 33 og ga tomten til formålet. Hjemmet ble også finanisert ved hjelp av gaver og frivillig arbeid, etter at oppfordring hadde gått ut gjennom avisene 11. desember samme år om bidrag til et hjem til «trængende Gutter i Alderen mellem 5 og 9 Aar, til fuldstændig Forsørgelse og kristelig Opdragelse».

Driften

Guttehjemmet ble etablert i 1881 i en nybygget bygning. Arkitekt var Harald Olsen og bygget ble oppført under ledelse av snekkermester Hans Daniel Olsen. I november 1881 ble de to første guttene opptatt, og antallet økte til 20 i løpet av det første året. Alle ble innkvartert av den første bestyrerinnen, Martha Widing, som kom fra stilling som lærerinne ved Møllergata skole.

På hjemmet var det tjue gutter, bestyrerinne, en assistent, kokke og en barnepleier. Ved behov var det også en sydame og en vaskedame. En vanlig dag på hjemmet startet klokka 7, og hver av guttene måtte jobbe hardt for å fyre opp de mange ovnene i huset.

På hjemmet ble barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som et mer liberalt hjem

Barna oppdratt i en streng luthersk protestantisk ånd, hvor orden og disiplin rådet. Det vanket også fysisk avstraffelse ved forseelser, men hjemmet fremsto i tiden som liberalt, sammenlignet med pikehjemmenes strenge herrnhuterske kristendom. Det var enkel kost, og frokosten ble innledet med en andakt. Middag var gjerne havregrøt eller fisk, som på den tiden var billig mat. Uspist eller halvspist mat ble servert den følgende dagen.

I 1917 kjøpte guttehjemmet et feriehjem ved Bunnefjorden, som fikk navnet Sjøstrand.

Fra 1940 fikk guttehjemmet støtte fra kommunen og Sosialdepartementet.

Virksomheten ble lagt ned i 1976. Da hadde drøyt 200 gutter hatt sin oppvekst her. Oslo guttehjems sosialfond disponerer fortsatt Sjøstrand og en hytte på fjellet.

Bygningen

Bygningen har to etasjer i pusset tegl med en høy kjeller. Det bratte saltaket ga rom for værelser på loftet. Fasadene er komponert enkelt og symmetrisk, i et eklektisk historistisk stilbilde med preg av ungrenessanse og industrialistisk teglarkitektur. Gesimsen er utført i upusset rød tegl, og det var opprinnelig også vindusomrammingene.

Bygningen fikk i løpet av 1900-tallet et lavt tilbygg på venstre side.

På tomten ble det i 1994 også reist en fem etasjes boligblokk. Arkitektene for denne var GASA A/S ved Per Kr. Monsen.

Bestyrere

Andre ansatte

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Oslo_guttehjem&oldid=1893255»