lokalhistoriewiki.no

Ove Ramms gate

Ove Ramms gate i Fredrikstad går fra Cicignonparken (Sjømannsparken) ved Welhavens gate, passerer Tollbodplassen og slutter ved J.N. Jacobsens gate. Den eldste delen av gaten strekker seg omtrent fra krysset med Cicignongata der muren rundt fortet lå den gang, til J.N. Jacobsens gate. Da det ble bestemt at gaten skulle forlenges mot fergestedet måtte det gjøres noe med festningsmurene. Dette er ett av de 89 gatenavnene formannskapet vedtok 25. juni 1870, etter at de hadde endret navnet fra reguleringskommisjonens forslag «Mindre Alfs gate».[1] De oppkalte gaten isteden etter jurist, ordfører og stortingsmann Ove Ramm (1826–1890). Den gang var bare den vestre delen av gaten var bebygd. Noen av disse husene er bevart, mens andre er erstattet av nyere bygninger. Utvidelsen øst for Cicignongaten består av murvillaer fra 1910- og 1920-årene. De ligger på vollen til Cicignon fort, og beboerne her har i mange år hatt orkesterplass ved skolenes mønstring på Tollbodplassen 17. mai. Talerne og flaggborgen stod da på vollen i Ove Ramms gate.

Den østlige delen av Ove Ramms gate, med murvillaer fra 1910- og 1920-åra.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Ove Ramms gate vist i hvitt, med forlengelsen i grått.
Foto: Kartverket (1912).

I Smaalenenes Social-Demokrat 22. juni 1915 ble en del arbeider omtalt under overskriften «Fr.stad bys eksrraordinære budget for 1915—16.»[Sic!] på side 3:

  • Til veianlæg fra Toldbodgaten til Nygaardsbryggen kr. 4500. Videre oparbeidelse i Ove Ramms gate kr. 2350.
  • Vandledning i Ove Ramms gate kr. 750.
  • Metaltraadlamper i [...] krydset av Ove Ramms gate og Glacisgaten, Ramsgt. og Cicignongt.[...], tils. kr. 168.

En ny transformatorkiosk ble satt i drift i september 1927.[2] At skatter og avgifter kan tynge er ikke noe nytt, to eiere var skyldige eiendomsskatt i 1933–'34, og 18. desember 1934 stod det å lese i Smaalenenes Social-Demokrat at kemneren begjærte to hus i gaten tvangssolgt, nummer 12 og 17, for henholdsvis kr. 36,40 og 228,90. Dette gjentok seg for numrene 9 og 17 i 1938. Ved kommunevalget i 1934 stilte fem av gatens beboere til valg for Høyre.

Gerd Brantenberg omtaler gaten og bebyggelsen i området på side 11–12 i boken Sangen om St. Croix : en bok om en by (1948-55):

Der bortpå Cicignon ligger de store grå og gule teglstensvillaene med hekker rundt, [...] og utenfor – de stille, stille gatene. Her er så å si det eneste på Vestsiden i Fredrikstad som ikke ble bygget av planker. Plankeadelens boliger. De fornemste ligger med utsikt til Glomma akkurat der den deler seg [...] Nettopp her kan plankeadelens døtre og sønner, byens rike innflyttere, sitte med ansiktet vendt mot den gamle by – og ryggen til den nye.

Gatens (tidligere) bygninger

 
Fra høyre mot venstre: Welhavens gate 1, Ove Ramms gate 4, Ove Ramms gate 6, Glacisgata 1 og i venstre bildekant Ove Ramms gate 7.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920–30).
 
Faksimile av Severin Svensens annonse.
Fredriksstad Tilskuer (1909)

Husnummerne i den eldste delen av Ove Ramms gate er fordelt slik: mellom J.N. Jacobsens gate og Ridehusgata lå nummer 14 og 16 på nordsiden og 17, 15 og 13 på sydsiden. Fra Ridehusgata til Cicignongata nummer 12 på nordsiden og 11 og 9 på sydsiden. Det siste huset på sydsiden er nummer 7 som ble oppført i mursten i 1923, det har Tollbodplassen som nabo på østsiden. På nordsiden ligger de nyere husene som ble bygget etter at muren rundt Cicignon fort ble gjennombrutt, på det som var vollen rundt fortet ligger nummer 10 og en tomannsbolig på nummer 8 mellom Cicignongata og Glacisgata, og dessuten husnumrene 6 og 4, lengst øst mellom Glacisgata og Welhavens gate.

Husene på fortets voll
  • Nummer 2: Dette husnummeret eksisterer ikke mer, det er to muligheter – en skrivefeil, eller endring av adresse for Welhavens gate 1. Dette siste kan være en sterk mulighet, gitt villaens orientering. Ved kommunevalget i 1934 stod kontorsjef Alf Brønlund anført som bosatt her på Høyres liste, der han stod på 25. plass.
  • Nummer 4 er en vertikaldelt murvilla oppført i 1917. I 1934 var disponent Anton Berger bosatt her, han stod ved kommunevalget samme år på 27. plass på Høyres liste.
  • Nummer 6 er en murvilla som ligger på hjørnet av Glacisgata, den var tidligere kjent som Finn Schübeler Christiansens gård. I 1927 bodde Otto Dürries her, suppleant til styret for «Jan» Kemisk Fabrik A/S.[3] 6. oktober 1937 meldte Smaalenenes Social-Demokrat at annen etasje hadde blitt «sterkt brannherjet». Brannen brøt ut ved 10-tiden i villaen som hadde blitt tomannsbolig, eiet av enkefru Jacobsen, fordi en peis hadde stått for nær treverket. Overetasjen ble totalskadd, mens resten av huset ble sterkt vannskadd. Avisen meldte at innboet var assurert (forsikret).
  • Nummer 7 er en murstensvilla oppført i 1923. Ingeniør Trygve Negaard fra Hamar, en av mennene bak Nabbetorp Mekaniske Verksted fikk tegningene til sitt nybygg godkjent av formannskapet 1. mars ifølge side 3 i Smaalenenes Social-Demokrat 3. mars 1923, i 1910 bodde han med konen Emilie og sønnen Johan i Dronningens gate 2. Ved kommunevalget i 1934 stod han på 7. og 8. plass på Høyres liste.
  • Nummer 8 er en vertikaldelt murvilla, advokat Otto Bernt Dahl hadde bostedsadresse her i 1932,[4] og ved kommunevalget i 1934 stod han på 21. plass på Høyres liste. I 1934 var konsul Einar R. Berrum, en av initiativtagerne til Norsk Gummi-Tekstil A/S[5], oppført med bostedsadresse her.
  • Nummer 10 er en toetasjers murvilla på hjørnet av Cicignongata. I 1934 var ingeniør dr. Jakob Lund bosatt her, han stod ved kommunevalget samme år på 32. plass på Høyres liste.

Gatens eldste hus, utenfor Cicignon fort:

  • Nummer 11 er et toetasjers trehus. I forhusets første etasje bodde i 1909 organist Severin M. Svensen med kone, ti barn og tjenestepike. Her hadde han også sitt prøvelokale, hjemme hos seg selv, der de som ville kjøpe piano eller flygel kunne se hva de ønsket. Annonsen stod på side 4 i Fredriksstad Tilskuer 18. september. Severin Svensen var organist i Vestre Fredrikstad kirke i årene 1907 til 1940. I annen etasje i forhuset bodde da Fr. Selven, formann ved kommunens parkanlegg, med kone, seks barn, og en hybelbeboer; og på kvisten Henriette Østergaard med datter og en tjenestepike. I 1927 var en av beboerne stykjunker H. Solberg, 1. varamann i Fredriksstad Sparebanks styre.[6]
  • Nummer 14 ble oppført som kommunelokale i 1895, revet på slutten av 1970-årene, og etter hvert erstattet med en boligblokk i mursten. Da lokalet ble bygget ble materialer fra Vestsidens første skole, borgerskolen som lå ved drosjetråkka, gjenbrukt. I huset har det vært flere offentlige funksjoner som formannskapssal, Forsorgsvesenet, Trygdekontoret, E-verket fra 1930 og rundt 1970 Biltilsynet. I 1930 kunne elektrisitetsverket overta bygningen for 30 000 kroner fra kommunen.
  • Nummer 15 15. april 1916 meldte Carl J. Jacobsen via Norsk Kundgjørelsestidende at han bodde her da han meldte seg inn i firmaregisteret. 17 år senere meldte kaptein A.W. Wilhelms og hans kone i Smaalenenes Social-Demokrat at de feiret sitt sølvbryllup her, 1. november 1933.
  • Nummer 16 var adressen til Fredriksstad kredssykekasse og R.F.A.s tilsynskontor fra 21. juli 1922. Bygningen kan ha blitt en del av boligblokken i mursten som erstattet nummer 14 i 1970-årene.
  • Nummer 17 er et toetasjes trehus på sydsiden av gaten, midt mellom Cicignongata og Glacisgata. Folketellingen 1910 forteller at Vestre Fredrikstad kirkes res. kap Andreas Svane Dick med konen Augusta og den ugifte datteren Sigrid bodde i første etasje, mens Johan Fr. Schou Sørensen som var agent med egen forretning, hans kone Helga som underviste i musikk og deres tre barn bodde i annen etasje. Senere huset en av dem en av byens tre første tannleger, Karl Aas, fra desember 1925 til påsken 1939. Bygningen var da eid av Bror Ingebret fra Sarpsborg. I 1918 forteller Norsk Kundgjørelsestidende at dette er adressen til Jens Jacobsen, i styret for Aktieselskapet Stathelle Bruk.

Referanser

  1. ↑ «Gamle og nye gatenavn i Fredrikstad» på side 2–3 i Smaalenenes Social-Demokrat 23. mai 1932. Digital versjon på Nettbiblioteket
  2. ↑ «Fredriksstad kommunale elektrisitetsverk» på side 2 i Smaalenenes Social-Demokrat 26. februar 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket
  3. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1927, kolonne 1184.
  4. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1932, kolonne 739.
  5. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1934, kolonne 241.
  6. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1927, kolonne 1454.

Kilder

Koordinater: 59.20597° N 10.94839° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ove_Ramms_gate&oldid=2111228»