Fredrikstad domkirke
| Fredrikstad domkirke | |
|---|---|
| |
Foto: Chris Nyborg (2006).
| |
| Alt. navn: | Vestre Fredrikstad kirke (1880–1969) |
| Sted: | Fredrikstad |
| Byggeår: | 1880 |
| Endringer: | Restaurert 1954 |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Borg bispedømme |
| Prosti: | Fredrikstad domprosti |
| Prestegjeld: | Fredrikstad domkirke |
| Fellesråd: | Fredrikstad |
| Sokn: | Fredrikstad |
| Periode: | Nygotikk |
| Arkitekt: | Waldemar Ferdinand Lühr |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Tegl |
| Tårn: | Vestttårn |
| Døpefont: | Av Anthon Røvik. |
| Altertavle: | Av W.S. Dahl (skulptur) og Axel Revold (maleri). |
| Sitteplasser: | 1100 |
Fredrikstad domkirke ble oppført som hovedkirke for Vestre Fredrikstad prestegjeld i 1880. Borg bispedømme ble vedtatt oppretta i 1968, og da vedtaket trådte i kraft 1. april 1969 endra kirka navn fra Vestre Fredrikstad kirke til Fredrikstad domkirke. Domkirka står sentralt i Kirkeparken. Den har også vært kjent som Vestsiden kirke; da den ble oppført på slutten av 1800-tallet hadde Vestsiden begynt å bli et vanlig navn på Forstaden.
Den er ei langkirke oppført i teglstein i nygotisk stil, med Waldemar Ferdinand Lühr som arkitekt. Arkitektens far Johan Fredrich Lühr sto bak detalj- og arbeidstegningene. Med ytre mål på 61 x 22 meter er den Østfolds største kirke. Skipet er høyt og langt, og noe bredere enn det polygonale koret. På begge sider av koret ble det i 1970-åra satt opp små tilbygg for å lette evakuering i tilfelle brann. Dette er den eneste større endringa på bygningens ytre.
Inngangsdørene i bronse er utsmykka med relieffer av Emma Matthiassen og Ragnhild Butenschøn.
Interiør
Domkirka ble restaurert innvendig i 1954 med Arnstein Arneberg som ansvarlig arkitekt. Sakristi og prestekontor ble da innreda i eksisterende rom i andre etasje på nord- og sørsida av koret. I vestenden av skipet ble det avdelt et rom på hver side, kjent som Korskapellet og Konfirmantsalen. Dette førte til at skipet ble noe forkorta, og at antall sitteplasser gikk ned til 1100.
I koret er det glassmalerier av Emanuel Vigeland, utført 1916/1917. De ble gitt av Ninna Kiær.
Altertavla har skulpturer av Waldemar S. Dahl og maleri av Axel Revold, og er laget etter tegninger av Arneberg. Ei eldre altertavle av Wilhelm Peters, datert 1897 og med motivet «Jesu helbredelse av den blindfødte», er plassert på nordre galleri. Den var en gave fra Marie Wiese. På søndre galleri står et bilde av Anders R. Andersen, «Jesu dåp».
Benkene og prekestolhimlingen er skåret av Edvard Bakkom fra Otta, mens prekestolen og døpefonten er skåret av Anthon Røvik etter Arnebergs tegninger.
Alterduk, antependium og et teppe er tegna og delvis forarbeida av Birte Arneberg.
Våpenhuset
I våpenhuset er det satt opp en bronsetavle med navnene på 57 personer som falt for sitt land under andre verdenskrig.
På veggen til høyre (mot sør) er det malerier med framstillinger av St. Olav og St. Augustin, og til venstre Martin Luther og Hans Nielsen Hauge. Disse er også laget av Anders R. Andersen.
Orgler
Det første orgelet i kirka ble bygget av tyske Rieger & Söhne i 1878, og hadde 21 stemmer.
I 1964 ble det installert et nytt orgel, bygget av danske Marcussen og Søn i Aabenraa. Det er et av landets største, med 54 stemmer fordelt på 5 manualer, og 4000 piper.
Et kisteorgel fra Ryde & Berg Orgelbyggeri med 4,5 stemmer ble anskaffa i 2002. Dette var et resultat av at det var stadig flere framføringer av klassiske kirkemusikkverk i domkirka, og at man trengte et kororgel som kunne brukes liturgisk. Orgelet er Ryde & Bergs «opus 57».
Fyrlykt
En helt spesiell ting med kirketårnet er at det er montert ei rundtlysende lanterne der, som fungerer som overrettmerke med Kallera fyrlykt for innseilinga til Løpern. Dette er så langt vi kan slå fast det eneste kirketårnet i Norge som er brukt som fyr i moderne tid. I Danmark har man også ett eneste eksempel, Tunø kirke som har hatt fyrlykt siden 1801 og er landets nest eldste aktive fyr.
I Kystverkets oversikt over lykter er «Fredrikstad Kirketårnet» registrert som fyrlykt nr. 010800, men det er også referanse til det eldre nummeret 00059.
Galleri
Kirka sett fra vest.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1920–1925).
Skip og kor.Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket (1935–1940).
Maleriene på sørveggen i våpenhuset.Foto: Pål Giørtz (2024).
Minneplaten i våpenhuset.Foto: Pål Giørtz (2024).
Litteratur og kilder
- Christie, Sigrid Marie og Håkon Christie: Vestre Fredrikstad kirke, Norges kirker.
- Fredrikstad domkirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Fredrikstad domkirke, Ryde & Berg Orgelbyggeri.
- Fredrikstad domkirke, Artemisia.
- Norsk fyrliste, Kystverket (pdf).