Raasæteren under Jemli (Stange gnr. 33)

Raasæteren var på 1700-tallet en husmannsplass under halvgården Rå mellem (Råe nordre). Plassen lå under Lille Hverven fra 1769-1772 og dernest under Jemli i Ottestad. Plassen ble også kalt Jemlivangen og Gulnebben.

Raasæteren
Alt. navn: Guldnæbben under Raasæter (1865), Raaseteren / Jemlivangen (1886), Guldnebben (1891), Raasæter / Gulnæbben (1900), Gulnebben / Jemlivangen (1910), Raasæter (1920)
Utskilt: 1862 (fra bnr. 1 Jembli)
Sted: Espa
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 33
Bnr: 2
Type: Småbruk, tidl. husmannsplass

Navnet

Ifølge Oluf Rygh, kan navnet Raa komme av det gammelnorske ordet rá (ró) og være brukt om gårder som lå avsidesbeliggende til eller var omgitt av høyder.[1] Raasætra var setra til gården Raa.

Husmannsfolk og brukere 1801-1920

Jens Larsen (ca. 1746-1809) var husmann med jord i 1801[2] på det som sannsynligvis var plassen Raasæteren (Guldnæbben) fra omkring 1784. Kona var Berthe Olsdatter[3] (ca. 1749-). De var begge i sitt første ekteskap og hadde disse barna:

  1. Ole Jensen (1777-) Labben.
  2. Ole Jensen (1779-) HalstenrudEjer.
  3. Berte Jensdatter (1782-) Espen.
  4. Ragndi Jensdatter (1784-) Gulnæbben. Fikk datteren Berthe (1806-) utenfor ekteskap med svensken Ole Jonassen på Grimerud.
  5. Lars Jensen (1787-) JemblieEjer. Konfirmert 1809, da på Guldnæbben.
  6. Jens Jensen (1789-) Jembliej.
  7. Erich Jensen (1791-) Jemblisej.
  8. Sedsel Jensdatter (1794-) Gulneben.
  9. Povel Jensen (1796-) Jemblieejer.

Jens Larsen døde på Guldnæbben i 1809.

Andrine Eriksdatter (ca- 1814?) I et skifte fra 1825 nevnes det at Andrine Eriksdatter fra Vardeberg (gift med Carl Temmen) oppholdt seg på Gulnæbben.

Anders Olsen[4] (1788-1829) og Marthe Kristoffersdatter (1789-) var trolig fra Nes. De flyttet fra Nes til Søndre Hestneseie i Stange før 1822, men de meldte flytting først i 1826 da de bosatte seg på Guldnæbben. De hadde barna:

  1. Anne Andersdatter (1810-1835), født i et Hovindsholmeie, Nes. Død på Guldnæbben i 1835.
  2. Ingeborg Andersdatter (1812-), født i et Hovindsholmeie, Nes. Konfirmert 1830, da på Dælin.
  3. Ole Andersen (1814-), født i et Hovindsholmeie, Nes. Konfirmert 1831, da på Ytre Hovinseie.
  4. Kirstine Andersdatter (1818-), født i et Hovindsholmeie på Nes. Konfirmert 1834, da på Todderud. Fikk to barn utenfor ekteskap i 1839 og 1846 med ungkar Morten Gulbrandsen, som de årene tjente på Togstad og Fjetre. Sønnen Anders døde på Guldnæbben/Jemblieie bare 5-6 mnd gammel og datteren Anne født på Sinderudeie døde noen timer etter fødselen.
  5. Anders Andersen (1822-), født i et Søndre Hestneseie. Konfirmert 1837, da på Kjeverud.
  6. Magnus Andersen (1824-1896), født i et Søndre Hestneseie. Konfirmert 1839, da på Frang. Gift 1854 med Mari Eriksdatter. Død som fattiglem og enkemann i 1896. Se Nordre Gaustadeie.
  7. Maria Andersdatter (1826-) født på Guldnæbben og bosatt der ved konfirmasjonen i 1842.

Husmann Anders fra Guldnæbben druknet ved Minnesund 11. juli 1829, 41 år gammel.

Peder Pedersen (1808-) fra Skogsrudeie på Tangen ble gift 1842 med Ambjørg Pedersdatter (1814-1882) som var født i et Lille-Skjelveeie i Stange. Ambjørg hadde datteren Petronelle Michelsdatter (1835-) fra et tidligere forhold. De bosatte seg på Guldnæbben fra ca. 1842 og til ca. 1848 da de dro til Hestnesstøen. Barn:

  1. Maria Pedersdatter (1842-) Guldnæbben.
  2. Lina Pedersdatter (1843-) Tangen. Konfirmert 1858, da på Kornfrit-odden.
  3. Severine Pedersdatter (1845-) Guldnæbben. Konfirmert 1852.
  4. Pouline Pedersdatter (1847-1848) Hestnesstøen. Konfirmert 1870.
  5. Ole Pedersen (1850-) Hestneseie (Nordre). Konfirmert 1868.
  6. Andreas Pedersen (1853-) Hestnesstøen. Konfirmert 1871.
  7. Pouline Pedersdatter (1855-) Hestnesstøen
  8. Even Pedersen (1858-) Hestnesstøen.

Peder var husmann med jord, jordarbeider og treskemann ved folketellingen 1875. Da var de i Støhagen (Hestnesstøen). Ambjørg døde av kreft i 1882.

Ole Nielsen[5] (f. ca. 1829) fra Tangen kom til Guldnæbben under Raasæteren før 1865. Han bodde på det nederste av brukene. Han var skogsarbeider og ble husmann med jord på plassen som i 1875 kalles Guldnæbben Nedre. Han var gift ca. 1856 i Feiring med Katrine Kristoffersdatter (f. ca. 1829-) fra Feiring i Hurdal prestegjeld. De fikk barna:

  1. Nils Olsen (1856-1926), født på Bjørnstad i Feiring. Konfirmert 1871 Tangen, da på Guldnæbben. Baneformann bosatt Godager vokterbolig, se familien der. Senere til Kjosdalen i Ringsaker.
  2. Anne Katrine Olsdatter (1858-), født på Skræpperud i Stange. Hjemme i 1865 og i 1875 (på besøk). Flyttet til England i 1890.
  3. Christian Olsen (1860-1867), født og død på Guldnæbben.
  4. Carl Olsen (1863-), født på Guldnæbben. Hjemme i 1865 og 1875.
  5. Ole Olsen (1865-1872)
  6. Martin Olsen (1867-), født på Nabben (Guldnæbben). Konfirmert 1881, da på Guldnæbben.
  7. Kristine Olsdatter (1869-), født på Guldnæbben. Konfirmert 1884, da på Guldnæbben. Tjenestepike hos Jens Mostu på Eidsvoll i 1891.
  8. Petrine Oline Olsdatter (1873-), født på Guldnæbben. Konfirmert 1873, da på Guldnæbben. Tjenestepike i Oslo i 1900.

Familien bodde på Guldnæbben både ved folketellingene 1865[6], 1875[7] og 1891[8]. I 1865 dyrket de 1/16 rug, 1/16 bygg, 3/8 blandkorn og 1,5 potet. De hadde ei ku og fire sauer på plassen. Løpenummeret ble ikke oppgitt. I 1875 kalles plassen Guldnæbben Nedre.

Ved tellingen i 1891 hadde de besøk av enkemann Erik Nilsen f. ca. 1822 Feiring. I 1900 var enken Katrine Kr. Olsen f. ca. 1829 Feiring jordforpakterske og inderste på Raasæter[9]. Hun hadde datteren Petrine Olsdatter f. ca. 1875 Stange boende hjemme, samt den midlertidige tjenestepiken Ragnhild Edea Kristiansen f. ca. 1868 Stange. På plassen dyrket de korn og/eller potet, og de hadde kreatur og kjøkkenhage.

Ole Jensen[10] (f. ca. 1815 Tangen) og hans kone Mari Jørgensdatter (f. ca. 1813 eller 1817 i Stange) var husmann med jord og dagleier i en av husstandene i 1865. De bodde på det øverste av brukene. De hadde barna:

  1. Georgine Olsdatter f. ca. 1854.
  2. Ole Olsen f. ca. 1857.
  3. Ottinus Olsen (1861-) emigrerte fra Christiania til Clifton, Texas i 1883.[11]
  4. Anna Maria Olsdatter f. ca. 1865. Hjemme i 1865 og 1875.

I 1875 står det at kreaturhold ikke fant sted på Guldnabben Øvre, men de dyrket potet.

Nils Morstu bodde på Raaæteren (Jemlivangen) i 1886[12]. Bruket hadde bruksnummer 2 (gammelt løpenummer 45b, 61e) og hadde en skyld på 5 mark og 51 øre.

A. Mostue var hjemmehaver av Raasæteren (Jemlivangen) ifølge et testament tinglyst 3.3.1888 og 21.10.1889.

Martinus Kristoffersen f. 20.7.1867 Stange var lokomotivfører og bruker på Gulnebben ved folketellingen 1910[13]. Han var gift med Lina M. Kristoffersen f. 6.9.1886 i Stange. Martinus døde før 1920, for ved folketellingen 1920 for Raasæter, bodde enken Lina Kristoffersen der som pensjonist etter lokomotivfører Kristoffersen. De hadde barna:

  1. Petra Kristoffersen f. 2.3.1893 Stange. Hjemme i 1910.
  2. Karen Kristoffersen f. 7.9.1894 Stange. Hjemme i 1910.
  3. Olga Kristoffersen f. 10.8.1896 Stange. Hjemme både i 1910 og 1920 (enepike).
  4. Margit Kristoffersen f. 5.8.1898 Stange. Hjemme i 1910.
  5. Einar Kristoffersen f. 29.10.1901 Stange. Hjemme både i 1910 og 1920 (ekstraarbeider).
  6. Marie Kristoffersen f. 9.10.1903 Stange. Hjemme i 1910 og 1920 (enepike).
  7. Leif Kristoffersen f. 15.6.1906 Stange. Hjemme i 1910 og 1920.
  8. Borghild Kristoffersen f. 15.5.1907 Stange. Hjemme i 1910 og 1920.

I 1920 bodde også Magne Karlsen f. 24.6.1920 Stange hos dem. Han var sannsynligvis pleiebarn.

Utskilte bruk

  • Elverhøi (Kveldssol)

Litteratur

  • Artikler i Gammalt frå Stange og Romedal: 2011 s. 131, 2008 s. 158,

Kilder


  Raasæteren under Jemli (Stange gnr. 33) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder