Sagene skiftet eiere
Sagene skiftet eiere med ujevne mellomrom. Privilegiene fra 1688 gjorde det gunstig å eie sager ved Sagelva, for her ble det ikke pålagt kvantumsinnskrenkninger slik tilfellet var mange andre steder. Vi har få nedtegnelser fra de mer enn 300 år sagperioden varte – det som finnes stammer gjerne fra takster, manntall og folketellingen i 1801. De gir summariske oversikter over eierforholdene, men gir lite opplysninger om hver enkelt sag.
De fleste sagene ble nedlagt kort etter 1860, og lite ble tatt vare på både av notater, bilder og gjenstander. Det eneste kjente bildet av sager kan skimtes mellom brusøylene på generasjon 2 av jernbanebruer over Sagelva, tatt i 1870.
Her er historien i korte trekk
Allerede rundt 1520 er Stalsberg nevnt i gamle dokumenter. I 1606 nevnes Broe sag (Gautbakken) og Trelleborg sag (Stalsberg).
I 1660 ble det holdt takst over sagene i Saugedalen. Her nevnes: Øvre Braate sag, Øvre Braate spillvannssag, Annen Braate sag, Vestby Tvende sager, Nedre Vestby sag, Tvende Ryen sager, Øvre og Nedre Ryen sager, Trelleborg sag, Broe sag, Stalsberg sag, Stalsberg Annen sag, Haubros sag, Stalsberg Tredje sag og Øvre Stalsberg sag.
I folketellingen fra 1701 nevnes: Nedre Fjeld, Spillvannssagen, Ryensagen, Knappenaalsagen. Stalsberg sager: Øverste Toller, Øvre og Nedre Bakke, Haubro, Margrete, Qvernhus, Broe og Stalsberg sager. Westby sager: Hoppa, Tversagen, Taarnsagene, Nedre og Øvre Westby sager. Braate sager: Øvre, Mellomste og Nedre Braate sager.
Etter Bernt Ankers død i 1805, Det Ankerske fideikomiss’ konkurs 1819 og det påfølgende booppgjøret har en i 1837 følgende eiere:
- Grosserer Jacob Meyer: 8 Vestbysager, 3 Lerdalsager, 3 Ryensager, Øvre Broe sag og Hoppa sag.
- Grosserer Young: 2 Ryensager, 2 Qvernhussager og 2 Høibrosager.
- Grosserer Andersen: 3 Stalsbergsager
- Oberstløytnant Ingjers bo: 2 Garmannsager
- Stadscaptein Brede: 4 Braatesager
- Købmand H. Thoresen: Stalsberg Nedre sag.
- Bertelsen Hoskjær: Nedre Gautbakken sag
Etter 1860 overtok dampsagene mer og mer av sagdriften. I 1875 nevnes 12 sager i Skedsmo Herred. 8 dampsager (7 lå i Lillestrøm, 1 på Ryenstranda) og 4 vannsager. I 1890 nevnes 2 vannsager med 55 arbeidere i Skedsmo Herred uten navn. Trolig er dette Flaen sag (eid av Strømmens Værksted fram til 1933) og Skjærvasaga (eid av Strømmen Trævarefabrik fram til 1929).
Det har vært mølledrift i elva i noen hundre år, antagelig startet dette på 1300-tallet. Gårdene hadde i begynnelsen gårdsmøller. Senere har det vært store møller og drift på Bråte mølle (kjøpt av Strømmen Trævarefabrik i 1884) og i Gisledal, hvor det var mølledrift fram til Øvre mølledam brast i 1953. Etter dette ble det her produsert ”puffed ris” i en tiårsperiode.
Litteratur
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
- Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-4-4
- Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010. ISBN 987-82-997416-6-8
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsaga – storindustri. Lillestrøm 1955.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952.