Sigurd Marthinsen (1909–1986)
Sigurd Marthinsen (29. desember 1909 på Stokkøya, Brunlanes, død 28. desember 1986 i Porsgrunn)[1] var yrkesfisker. Han spilte også trekkspill.[2]
Familie og bosteder
Foreldrene var fisker Marthin Gustav Andersen (1878–) og fiskerkone Josefine Marie «Jossa» Severinsdatter (1882–), som var bosatt på Odden.[2]
Sigurd traff i syvårsalderen Hjørdis Johannessen (1908–1988) på Stokkøya. Hun var fem.[3] De giftet seg med hverandre 29. april 1933.[2][4] Paret fikk ingen barn.[2]
Sigurd ervervet i 1939 eiendommen «Sundet» på Store Arøya av Karl Martin Hansen for NOK 3.000. Paret hadde tidligere bodd på Stokkøya.[2]
Unge år
Sigurd var fem år gammel da han første gang dro ut på fiske med faren sin.[3] Gutten gikk på Arøya skole 1916–1922.[2]
Krigen
Sammen med fem andre lå Sigurd på nøytralitetsvakt på ei lita øy syd for Bolærne i 1940. Aprilnatta var mørk, men Sigurd mente at det var noe som ikke stemte med de skumre skyggene som passerte ute i fjorden. De sendte lyssignaler til Bolærne om sin mistanke, og det var «Blücher» med armada de hadde observert.[3]
De seks ble glemt igjen på den lille øya. Først etter ei uke ble mennene brakt til fastlandet. Da hadde velmenende naboer vært hjemme hos Hjørdis med sørgelige nyheter om at ektemannen hadde omkommet i kampen mot okkupantene.[3]
Fiskerliv
Hjørdis og Sigurd Marthinsen eide blant annet båtene «Sjøgutten» og «Japsejenta».[2] Sigurd deltok i Langesund Motorbåtforenings første regatta 4. september 1938, hvor han vant førstepremien i 6. start med «Sjøgutten». Sigurd fikk Marna-pokalen for nest beste start.[5]
«Sjøstua» var navnet på bua til Hjørdis og Sigurd.[2]
Paret fisket laks. De hadde kilenøttene stående ved Fugløya og Gjeterøya. Hjørdis og Sigurd fisket også med krokgarn etter laks. Krokgarnet hadde de stående ved utsiden av Fugløya. Ektefellene hadde også to bunngarn: Det éne ved Fugløya og det andre ved Jernhaugen.[2] I et intervju i Porsgrunn Dagblads utgave av 7. august 1971 avslørte de at laksefisket ikke hadde lønt seg særlig godt, fordi det ikke hadde vært så mye fangst å få. Ekteparet fortalte at de nå fisket mest inne mellom øyene, at de før ofte var lenger ute, og at det kunne være hardt mange ganger. Avisas medarbeider fikk også vite at Hjørdis og Sigurd nå satte krabbeteiner, førti i tallet.[6]
Hjørdis og Sigurd brukte fangstmetodene stanging etter ål, teinefiske etter hummer og krabbe, garnfiske, vad og dorg.[2]
Paret begynte i 1936 å fiske etter størje og holdt på med det fram til rundt 1953. Fisket kunne gå for seg ved svenskekysten og helt nede ved Kristiansand. Vanligvis fikk Hjørdis og Sigurd 70–90 størjer i løpet av sesongen. Som fangstredskaper brukte de håndharpun og geværharpun. Den største fangsten fikk paret en sommerdag i 1947: 23 størjer med en gjennomsnittsvekt på 120 kilo.[2]
Porsgrunns Dagblad meddelte i utgaven av 19. juni 1958 at Sigurd hadde vakt oppsikt dagen før da han kom inn til Fiskesentralen i Langesund med dagens fangst, som inkluderte en 59 cm lang kjempemakrell på vel to kilo. Sigurd innrømte at han aldri hadde sett eller fått en større makrell før.[7]
Telemark Arbeiderblad brakte på førstesiden i utgaven av tirsdag 8. august 1961 nyheten om at Sigurd på lørdag hadde fått en rusk av ei brugde på hele 1,5 tonn i bånngarnet sitt. Han fortalte at den store fisken hadde ødelagt garnet helt. Det var første gang et sånt beist hadde forvillet seg helt inn i fjorden ved Stokksund, og Sigurd håpet også at det ble den siste. Han mente at de kronene en ville få for fisken betød svært lite i forhold til ødeleggelsen av fiskeredskapen.[8]
På siste side i utgaven av 22. februar 1964 kunne TA fortelle at Jens Jacobsen og Sigurd Marthinsen, begge fra Arøya, hadde kommet til Langesund med store sildefangster på om lag 2.000 kg hver.[9]
Sigurd var 1960–1961 med som mannskap på reketråleren til Johan Fredriksen.[2]
I en artikkel i Østlands-Postens utgave av 10. mars 1979 framkom det at Hjørdis led av et hjerteonde, som gjorde at fisket heretter fikk bli til hobbybruk.[10]
Annet
Sigurd og Hjørdis var i flere år oppassere av Fugløya. De pusset opp farkosten hvert år, gjorde vårrent i huset og passet på at alt var som det skulle være. Dersom det var innbrudd (og det var det mange av), ordnet Sigurd og Hjørdis opp.[2]
Ekteparet hadde også jobben med vårpussen av prammene på Dalheim Feriehjem.[2]
Sigurd og Hjørdis deltok i noen sesonger i isarbeidet i Bua ved Mørjefjorden.[2]
Film på TV
Richard W. Larsson laget en film om livet og fisket til ekteparet. Den var en del av TV-serien Mennesker i hverdagen og ble sendt på NRK Fjernsynet 15. juni 1963.[11]
Vise
Det er også laget ei vise om dem som heter Hjørdis og Sigurd. Melodien er «Bamsens fødselsdag». Teksten ble skrevet av Birger.[2]
Referanser
- ↑ Person: Sigurd Martinsen (sic!). Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
- ↑ 2,00 2,01 2,02 2,03 2,04 2,05 2,06 2,07 2,08 2,09 2,10 2,11 2,12 2,13 2,14 2,15 Stamland, Ragnhild (2010). Øyene i havgapet: Stokkøya, Store Arøya og Lille Arøya. Brevik Historielag.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Haraldsen, Roald (18. september 1971). I storm og stille i 40 år. Østlands-Posten.
- ↑ Person: Hjørdis Martinsen (sic!). Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
- ↑ Motorbåtforeningens høstregatta. Langesunds Blad (7. september 1938).
- ↑ NEBB (7. august 1971). Mann og kone har fisket sammen i 38 år. Porsgrunns Dagblad.
- ↑ Kjempemakrell til Langesund. Porsgrunns Dagblad (19. juni 1958).
- ↑ 1,5 tonns brugde i bånngarnet på Arøya. Telemark Arbeiderblad (8. august 1961).
- ↑ Store sildefangster til Langesund. Telemark Arbeiderblad (22. februar 1964).
- ↑ Aaserud, Eva (10. mars 1979). – Vi har vennlighet og fred – trenger vi egentlig mere?. Østlands-Posten.
- ↑ Mennesker i hverdagen · Småfiske i Langesundsbukta. tv.nrk.no.