Skattematrikkelen 1647
Skattematrikkelen 1647 er en redigert utgave av en serie skattemanntall, hentet fra lensregnskapene for 1647, utgitt av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) i 17 bind i årene 1969–1978 med nytt opplag 1992–1995. Der skattemanntallene for 1647 ble funnet å ikke egne seg for publisering, ble det valgt skattemanntall for påfølgende år.
Bakgrunnen for at skattemanntallene fra 1647 ble valgt for publisering, var at skattesystemet ble omorganisert dette året. Mange typer skatter ble slått sammen til én, kontribusjonsskatten, og de tilhørende skattelistene fikk en matrikkelliknende form. Skattelistene fører opp én og én gård og videre gårdens skyld, brukerens navn, navn på eierne og størrelsen på deres eierparter, hvem som rådet for bygselen og endelig den utliknende skatten. Alle disse opplysningene er likevel ikke med i absolutt alle skattelistene som ble valgt for publisering.
Verket følger datidas administrative inndeling i fogderier. Underdelingen av fogderiene varierte fra sted til sted i landet. I de forskjellige bindene kan en derfor finne underdelinger som prestegjeld, tinglag, fjerdinger, åttinger, skipreider og andre.
Bindene har stedsnavnregister. Bind 4 og senere bind har også kart som viser de administrative grensene i 1647 og ca. 1970. I 2. opplag er slike kart også inkludert i bind 1-3.
NLI har siden utgitt heftet Den eldste matrikkelen. En innfallsport til historien. Der blir skattematrikkelen drøftet som kilde, og det kommer fram at den har vesentlige mangler og begrensninger som det er viktig å være klar over ved bruk.
Bruk i lokal- og slektshistorie
For lokalhistorikere er verdien av skattematrikkelen åpenbar: Den angir bebodde gårdsbruk og deres eiere/brukere i et gitt område. Skatteklassene (fullgård, halvgård, ødegård) gjør det mulig å ane noe om gårdens relative størrelse, og det samme kan man til en viss grad se i skattetakstene. Det er viktig å være klar over at dette alltid må sees i lokal sammenheng. Man kan ikke direkte sammenlikne en gård på Sunnmøre med en på Hedmarken, fordi naturforholdene er så forskjellige. At både eier og bruker er oppgitt gir mulighet til å få oversikt over graden av sjøleie, og hvem det var som var jordeiere.
Mange slektshistorikere har også hatt glede av skattematrikkelen, men den oppgir ikke slektsforhold. Fordi den er fra en periode hvor vi har svært få kirkebøker, kan den gi en mulighet å jobbe ut fra. Dersom man f.eks. har spora seg tilbake til en Oluf Hansen på en gitt gård noen år etter at skattematrikkelen ble nedtegna, og så finner en Hans Trugelsen på samme gård i 1647, gir det grunn tll å lete videre i andre kilder, som regnskap og tingbøker for å se om det er en sammenheng eller en tilfeldighet. Vet man at Oluf Hansen hadde en eldre bror som het Trugels Hansen er det enda større grunn til å gjette på en sammenheng. Navnesammenfall må på ingen måte tas som bekreftelse, kun som et spor man kan følge i andre kilder for å av- eller bekrefte.
Navnene i skattematrikkelen er skrevet på en måte som kan være svært vanskelig å forstå. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.
Bind
| Bind | Undertittel | Redaktører | Utgitt | Digital utgave |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Østfold fylke | Rolf Fladby | 1969 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 2 | Akershus fylke | Rolf Fladby og Hans Try | 1969 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 3 | Hedmark fylke | Rolf Fladby og Hans Try | 1970 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 4 | Oppland fylke | Rolf Fladby og Hans Try | 1970 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 5 | Buskerud fylke | Rolf Fladby og Steinar Imsen | 1971 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 6 | Vestfold fylke | Rolf Fladby og Knut Johannessen | 1971 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 7 | Telemark fylke | Rolf Fladby og Knut Johannessen | 1973 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 8 | Aust-Agder fylke | Rolf Fladby og Hans Try | 1972 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 9 | Vest-Agder fylke | Rolf Fladby og Hans Try | 1972 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 10 | Rogaland fylke | Rolf Fladby og Jon Ola Gjermundsen | 1978 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 11 | Hordaland fylke | Rolf Fladby og Harald Winge | 1976 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 12 | Sogn og Fjordane fylke | Rolf Fladby og Liv Marthinsen | 1977 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 13 | Møre og Romsdal fylke | Rolf Fladby og Steinar Imsen | 1975 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 14 | Sør-Trøndelag fylke | Rolf Fladby og Terje Schou | 1974 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 15 | Nord-Trøndelag fylke | Rolf Fladby og Terje Schou | 1975 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 16 | Nordland fylke | Rolf Fladby og Terje Schou | 1982 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
| 17 | Troms fylke, Finnmark fylke | Rolf Fladby og Terje Schou | 1978 | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Kilder
- Rolf Fladby og Harald Winge: Den eldste matrikkelen: en innfallsport til historien. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket