Skedsmovollen (Skedsmo)

Skedsmovollen (gårdsnummer 21) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

Skedsmovollen
Først nevnt: 1594
Sted: Skedsmokorset
Fylke: Akershus
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 21
Type: Matrikkelgard

Navnet

I middelalderkilder omtales gården som Kirkjuvollr, og den lå like ved Skedsmo kirke som ble bygd på 1100-tallet. Gulbrand Kierckeuold er nevnt som bruker i 1594, og det samme gårdsnavnet benyttes i 1617, men i 1723 og senere bare Wolden. Gården har navnet etter det gamle bygdenavnet Skedsmo, der førsteleddet er det norrøne -skeid som betyr hestekappløp eller kappridning, og sisteleddet -mo viser til at aktiviteten foregikk på en slette. Sisteleddet i gårdsnavnet, -vollr, betyr fast og jevn gressmark.

Fra gårdshistorien

På 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 276-283.

På gården var det gjestgiveri i lange tider (?). I et skifte 1743 nevnes en del utstyr som tilhørte gjestgiveriet, bl. A. steintøy, tinnfat, sengeutstyr m.m. På grunn av alderdom meldte gårdsfolket i 1779 at de ikke lenger greide å drive gjestgiveriet. Det ble flyttet fra Skedsmovollen da den nye Trondhjemske hovedvei ble bygget omkring 1800. Gjestgiveriet er oppført i folketellingen 1801. I offentlig takst 1802 nevnes det at gjestgiveriet skal flyttes pga at Trondhjemsveien skal endre trase.

I et skattemanntall 1717 er brukeren på Wolden selveier, det samme i 1723.

Fra 1841 til 1883 var Skedsmovollen sorenskrivergård, og fra 1883 var gården prestegård.

Husmannsplasser

Oppført i folketellinga 1865 uten jord.

Nevnt i Titus Bülches manntall 1663-1666, i Manntallet 1701, i skifte 1720, Matrikkelforarbeidet 1723, solgt i 1824. Oppført som gårdsbruk i matrikkelen 1838.

Kilder og litteratur