Skippergata 5 (Tromsø)

Skippergata 5 i Tromsø forsvant sammen med sine naboer i 1966/67. - Gammelt matr.nr. 312.

Skippergata 5 lå omtrent rett over for nr. 4, som vi ser her, helt til høyre der det er plen nå. For ei gate dette kunne vært!

Foto: Einar Dahl (2017).

Skal vi tro det er Dalsbøs skipshandel vi ser her? I bakgården ligger et smed/motorverksted.

Foto: Ukjent (1920-åra?).

Bertha Johannesens kafé, populært kalt "Den røde rotte", lå i 2. etg. I bakgården holdt smeden fortsatt til.

Foto: Ukjent (1930-tallet).

Skippergata 5 med Lillemors Motesalong og Hochlin lomsterhandel.

Foto: H.A. Brandt. Ca. 1960.

Familien Sannem

Målebrev til skomaker Sannem, tinglyst 18. jan. 1841. – Edelig erklæring om at han har bebygget grunnen, i 1843.

Skifte etter skomaker Sannem hvorved huset ble utlagt enken, Marit Sannem, i 1849.

Jordmor Marith Sannem med to døtre, tollbetjent Jakob Berg med kona Marcelie, en datter og en pleiedatter, tollbetjent Christofer Buck med kona Rebekka, i 1865.

Skjøte fra Marit Sannem og samtlige arvinger til skolelærer Næss, med forbehold om rett for Regine, Palmine og Justine Sannem til å bebo og disponere over et værelse med adgang til kjøkken m.m. for deres levetid som ugifte, i 1874.

Lærer Næss

I 1875 bodde kirkesanger og skolelærer Kristian Andreas Næss her med kona Albine, pensjonist Anne Johanna Mejer med to døtre, samt Justine Alida Sannem.

Målebrev hvorved 2 Stykker var tillagt grunnen, i 1875.

I 1885: Klokker Christian Andreas Næss med kona Albine, tjenestepiken Johanna Marie Jenssen, kontorist Carl Martin Hilmar Wicklund med kona Adolfine (f. Svee), fire barn og tjenestepiken Anna Elisabeth Lund.

Ca. 1896 begynte Johan Madsen en bakerforretning. Han kom til Tromsø fra Russland og leide bakeriet etter J.A. Jensen.

Pensjonist Albine Næss bodde her med en tjenestepike i 1900.

Testamente hvorved klokker Næss’ enke Albine bestemte at hennes søster Regine skulle arve hennes eiendeler, løse som faste, datert 1895, tinglyst 1901.

Testamente hvorved Regine Sannem bestemte at hennes eiendeler skulle arves av Julius Anton Sannem, med forbehold om bruksrett for Justine Sannem til denne eiendommen og løsøre for hennes levetid, i 1901.

Eid av J. A. Sannem i 1904.

Skjøte fra J. A. Sannem til Andr. Dalsbø, i 1906.

Dalsbø

I 1910 bodde disse her: Agent Andreas og Dagmar Dalsbø med fem barn, tjenestepikene Jette Baardsen og Aasel Hendriksen, enken Karen Amalie Worum drev pensionat & maskintersking og hadde en datter, telegrafelevene Sigrun Marie Moe og Asbjørg Olsen, enke Lydia Fredrike Schjølberg drev med skreddersøm og hadde et adoptivbarn.

Andreas Dalsbøe jr. engros, med bl.a kull og kolonial. Skipsmegling under 1.verdenskrig. Han kjøpte også A. Ebeltofts Skippergata 7a og b, i tillegg til nr. 5, også kalt ”Klokker Næss”-gården. Gikk så konkurs og fortsatte med agenturer.

I 1916: agent Andreas og Dagmar Dalsbø, Hyrekontoret (Andr. Dalsbø), bakersvend Oskar Jakobsen, handelsbetjent Anders og Dorthe Marie Andersen, bakersvend Petter Monsen, sypike Anny Nilsen.

Skjøte fra Skifteretten i Andreas Dalsbøs bo til O.A. Dalsbø sr., 1916. - Eid av Ole Dalsbø sr. i 1918.

I 1932 eid av Ole Dalsbø seniors dødsbo.

Johannessen’s kafé (1932). Bertha Johannesen startet kaféen i 2. etg. i 1926. Den ble populært kalt for ”Den Røde Rotte”. Lagt ned i 1942?

Kirsten Sjølin

Kirsten Sjølin overtok eiendommen i 1940.

Fritz Hegge, strikkeforretning, (1940), arbeider Edvin Johannessen, arbeider Alf Jensen, (1940).

Bertha Johansens kafé (i 5a), arbeider Bjørg Engseth, styrmann Fritz og sjømann Leif Hegge, styrmann Kristian Sørensen, (1946).

Lillemor Motesalong, (Knut Eilertsen), (1957), A. Hochlin Blomsterhandel (1957/60). - Lillemor Motesalong flyttet over gaten til Skippergata 4 i 1966.

Arbeider Edvin og butikkdame Bjarnhild Johannessen, (1957).

Tvangsforretning avholdt 12. jan. 1966 hvorved Tromsø kommune ble innsatt i besittelse av eiendommen.

Revet ved årsskiftet 1966/67.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Birkeland, H.: Tromsø bys utelivshistorie. Bind 3. Tromsø 2013.