Sognsvann leir
Sognsvann leir («Lager Sognsvann»), eller Sognsvannsleiren var en tysk militærleir på Kringsjå rett sør for Sognsvann i Oslo under andre verdenskrig. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse Sognsveien 230. Norges idrettshøgskole og Toppidrettssenteret dekker idag en betydelig del av det tidligere leirområdet.
Området før leiren
Fram til leiren ble etablert, var dette et landbruksområde med dyrket mark og skog tilhørende Vestre Haugerud i området vest for Sognsvannsbanen oppover mot Ankerveien ved Sognsvann. Ved Kringsjå stasjon lå «Kringsjå kafé» i et brunt sveitserhus som ble revet i slutten av 1970-årene. Vest for Sognsvann stasjon lå to andre serveringssteder, «Skogheim» og «Nordli», bygget i samme stil.
Leiren
I dette området ble tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom Sognsvannsbanen og Sognsvannsbekken benyttet da det i mars 1944 ble besluttet å anlegge en stor leir med rundt 35 brakker, av disse var 20 mannskapsbrakker, seks offisersbrakker og én var en stor spise-, undervisnings- og forsamlingsbrakke, med totalt plass til rundt 2000 mennesker.
Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs Sognsveien og syv langs Ankerveien. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening.
Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon og leirporten lå midt mellom denne og Sognsvann stasjon. Ved leirporten lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer. Øst for Kringsjå stasjon mot Korsvoll det et større antall garasjer og verkstedbrakker.
I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved Sognsvannsbekken.
Hirdbrakka
Noe sør for leirporten, rett nord for Kringsjå stasjon, lå det en stor mannskapsbrakke som ikke hørte til leiren. Dette var en forlegningsbrakke for Quislings førergarde, kalt Hirdbrakka. Etter frigjøringen ble den overtatt av norske styrker.
Etter krigen
Etter krigen var leiren sammen med Lahaugmoen, Bogstadleiren og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt revier, en av fire i Oslo som ble brukt til internering av tyske soldater i påvente av repatrieringen til Tyskland. Et meget stort antall soldater ble internert her sommeren 1945 og leiren var da så full at mange av dem bodde i telt.
Som interneringsleir fikk den navnet Reservation 47 Sognsvann og i månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater, og mannskaper fra ni forskjellige avdelinger, herunder en skiavdeling som var innkvartert i leiren.
I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner. Dette kan tyde på at på dnene tiden begynte norske militære mannskaper å ta frigitte deler av leiren i bruk. Leiren ble administert av Infanteriregiment nr. 2 (IR 2) så lenge de disponerte den.
I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. I desember begynte en omfattende overføring til Bogstadleiren. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.
Gjenbruk
Forsvarets Gymnastikk- og Idrettsskole fikk i desember 1945 tilgang til den store spise- og undervisningsbrakka til gymnastikksal, spisesal og kjøkken, en brakke til forelesningssal, en vaske- og badebrakke og fem brakker til innkvartering av elever. I tillegg ble også to tømmerhytter brukt til administrativt personell, og den ene som tyskerne kalt «Blockhaus General» («hovedtømmerhytte»), ble brukt til offisersbolig.
I mars 1946 kom det et rundskriv om istandsettelse av militærleire, som også omfattet denne leiren. I april 1946 ble da bestemt at en brakke skulle brukes som garasje og lager, en mannskapsbrakke til innkvartering av elever og personell og en brakke vis-à-vis kjøkkenbrakken til innkvartering av kjøkkenpersonell. Garasjene og verkstedene øst for Kringsjå stasjon mot Korsvoll ble tømt og forlatt i mai 1946. På denne tiden var da leirområdet blitt ryddet av tyskerne.
Høsten 1946 ble leiren også brukt av Forsvarets sanitet i tillegg til Hærens Gymnastikk- og Idrettsskole.
Etter hvert ble noen brakker brukt til offentlige kontorer og mange som boliger for bostedsløse. Tre av brakkene ble i en periode brukt til utenlandske jødiske, såkalte «erstatningsflyktninger». Et stort antall brakker ble også etter hvert solgt og revet. De er uklart akkurat når de siste brakkene ble fjernet.