Solhaug (Hobøl gnr. 36/18)

Kjøpmannsgården Solhaug (gnr.36/18) er en eiendom i Knapstad i tidligere Hobøl kommune. Den ble i 1924 utskilt fra Knapstad Østengen gnr. 36/2 og solgt fra gården i 1924. Eiendommen ble kjøpt for å oppføre et bygg for landhandel og beboelse. Her var det landhandleri i vel 40 år før handelsvirksomheten ble flyttet til nytt varesenter, eiendommen Myrvang i 1966 ved riksveien. I 1973 ble eiendommen Solhaug delt. Den nordlige delen med den gamle butikken fikk nytt gnr. 836/89 i Indre Østfold kommune og den sørlige delen hvor det sto uthus med lager, fryseri og garasje fikk beholde det gamle gnr. 836/18.

Brødr. Tørnbys landhandel 1932-1935. Rolf Tørnby på trappa? Butikkens egen lastebil fullastet med kokssekker? Reo 1932 modell 6 sylindret motor og tillatt last 1806 kg. Fra Trond Tørnby sitt familiealbum.

Eiendommens beliggenhet

Eiendommen grenser i nord til jernbanelinja, i øst til grensebekken mot Myrer i Spydeberg, i sør mot gnr. 36/35 Østvang og i vest mot veien mellom Knapstad stasjon og Myrvang.

Bygningen

1947 Oktober dette året var det holdt forsikringstakst med Norges Brannkasse, Hobøl og her kan vi lese om kjøpmannsgården.

1. Hovedbygningen var utvendig bordkledd og malt. Innvendig var det dels panelt og dels tapetsert.  Taket var tekket med sten på bord. Størrelsen på bygget var i 3 etasjer og med en grunnflate på 9,20m x 6m. Første etasje var innredet til foretningslokale, kontor, gang og lager. Andre etasje hadde kjøkken, gang, og 4 værelser. Tredje etasje hadde gang, 2 værelser og 3 alkover. Loftsetasjen var ikke innredet. Det var kjeller under hele bygningen som hadde 7 rom hvor det var «elektrisk trykkpumpe med elektrisk motor». Bygningen hviler på pusset gråstensmur. Den hadde elektrisk lys, innlagt vann, 8 ovner og en komfyr. På østre side var det en åpen veranda med tak, 2 m x 1,90 m i en etasjehøyde av bindingsverk, delvis dekket utvendig med bord og var utvendig malt. På samme side av bygningen var det et overbygg over kjellerinngangen 1,90m x 1,35m x 2m av reisverk utvendig bordkledd og malt, taket tekket med sten på bord. Takst kr. 66.000 derav for mur  kr. 5.000 ovner og komfyr kr. 1.500.
2. Lagerbygning var oppført 15 meter syd for hovedbygningen. Denne var oppført av bindingsverk, utvendig bordkledd og malt. Taket var tekket med flis og sten. Det var 11m x 5,50 og 3m høyt. Dette var innredet til 2 garasjer, lagerrom og 1 vedskur. Hviler på betongpillarer. Takst kr. 10.800, mur kr 300.
3. Skur oppført på østsiden inntil lagerbygningen av bindingsverk, utvendig bordkledd tekket med sten på flis, 6m x2,50m x 2m i et rum. Takst kr 2.250.

Folkene og historien

1924 - 1925 Ivar Alfred Holmen (1898 - 1974) fra Engsholmen gård i Kraakstad var den som 26. september 1924 fikk kjøpt eiendommen Solhaug gnr 36/18. Han var sønn av Kristian A. Holmen og Dagny Holmen. Ivar Alfred Holmen ble gift i 1923 med Nelly Hansen (1899-1987) som var datter av Johan Ludvig Hansen Furulund på Knapstad. Hun var nummer fire av en søskenflokk på ni og søster til Jenny Hansen som var Knapstad sin første stasjonsbetjent i perioden 1912-1919.

Den som solgte eiendommen var Augusta Engebretsdtr. Knapstad på Østengen gnr. 36/2. Prisen var kr. 5.000. (pb29.187) (pb30.308). «Brønn skulle være fra hovedbøle» het det i salgspapirene. Det var en brønn på Østengen like nord for grinda til Knapstad stasjon. Seinere ble det godt med vann fra en egen brønn på eiendommen like nord for butikken.

Alfred Holmen hadde fra 1922 etablert seg som kjøpmann på Ihlebekk i leide lokaler av Hilmar Dingstad.  Han kjøpte Solhaugeiendommen i 1924 for kr 5.000, og bygde en kjøpmannsgård med foretningslokale i første etasje  og med beboelse i andre og tredje etasje. Året etter  solgte han kjøpmannsgården for kr. 20.000 og bosatte seg i Enebakk hvor han etablerte kolonialforetning i Dalefjerdingen. Siden ble han også meieribestyrer ved Enebakk Aktiemeieri.

Solhaug inneholdt Landhandleri i første etasje med butikken i front og et kontor bak salgsdisken. I midten av huset var en gang med trapp opp til andre og tredje  etasje og ei trapp ned til kjelleren som hadde egen rampe og utgang mot bakgården. I tillegg var det et lagerrom som hadde egen dør i front av bygget.  Huset hadde leilighet i hele andre etasje og noe beboelsesrom i tredje etasje. Leiligheten over butikken ga kort vei til arbeidsplassen. I kjelleren var det melkemottak og noe lagermulighet. Uthuset rommet garasje og lagerrom med loft.

Registrering av Brødr. Tørnby - kjøpmannsforetning på Knapstad. Hentet fra Norsk Kundgjørelsestidende 26. juni 1926.

1925 - 1947 Brødrene Tørnby. Haakon og Rolf Tørnby fra gården Tørnby vestre i Rømskog kjøpte i 1925 eiendommen Solhaug av Alfred Holmen for kr. 20.000 (pb29.442).

Her etablerte de foretningen «Brødr. Tørnby Knapstad». Brødrene var sønner av gårdbruker og tømmerkjører Thorvald Halvordsen Tørnby (1874-1963) og Ragna Kristine Jørgensdatter (1880-1905), Rødnes Rømskog. Far Thorvald hadde i bryggerhuset på Tørnby vestre en landhandel fra 1905 sammen med sin bror Anton Julius Halvordsen Tørnby (1883 -1968) under firmanavnet, Brødrene Tørnby. Anton bodde i 1910 på Veststuen på Tørnby og ble i 1914 gift med Kirsti Fredhjem f.1885 sykepleierske fra Trysil. Anton hadde utdannelse fra Otto Treiders handelskole i Kristiania år 1900. Barn: Henry, Kirsten, Magne og Ragnhild. Anton Tørnby bygde i 1913 hus på Fredhjem og flyttet handelsvirksomheten sin dit. "Butikken" hadde han fram til 1926 hvor den ble solgt.

En ny generasjon av Brødr. Tørnby hadde i 1925 kommet til Knapstad og drev landhandel. Lokalbefolkningen på Knapstad kalte foretningen «Brødr. Tørnby» for «Butikken» i dagligtalen.

I en annonse om firmaregistreringen hos sorenskriveren 1.juni 1926 i Moss het det:

Alt i kolonial, landhandel med piggtrå og egg.

« Undertegnede Haakon Tørnby, Jørgen Tørnby og Rolf Tørnby, samtlige boende på Knapstad i Hobøl tinglag, anmelder herved, at vi under firma Brødr. Tørnby driver kjøbmandsforetning på Knapstad i Hobøl.» Jørgen var skrevet som ekspeditør i kirkeboka i 1937 ved inngåelse av ekteskap.

I 1933 ser vi av ligninga at alle de tre brødrene har hevet en solidarisk inntekt på kr 17700 hver.

Brødre med landhandel og butikkbil

Brødrene Tørnby fikk tidlig bilsertifikat og hadde hele tiden bil tilknyttet butikken på Knapstad. De hentet ofte varer i Oslo. På vinteren var det vintervei på isen ved Gjersjøen innover mot hovedstaden.  

De hadde igjennom årene flere lastebiler. En lastebil var helt sikkert godt å ha til varetransport til og fra landhandleriet. Jørgen fortalte i et avisintervju i 1994 med vestfoldavisen «Gjengangeren» at han øvelseskjørte med butikkens pedalford før han tok sertifikat i 1926.

Av biler som vi har klart å spore opp knyttet til Brødrene Tørnby er disse:

1927-1929 Dette året 30. mai fikk Brødrene Tørnby registrert en Chevrolet lastebil B 4115. Den hadde fire sylindre i motoren. Etter to år solgte de denne lastebilen videre til gårdbruker Hilmar Roos i Svindal som omregistrerte denne til B7581.

1932 -1935 Reo lastebil 1932 modell med seks sylindre i motoren som de hadde lov til å ha på 1805 kg last. Regnr. B7564. Denne ble solgt etter tre år.  Det var et firma i Oslo, Christiansen og co som kjøpte denne lastebilen.

Plass ledig for gutt i melkemottaket. Må ha sertifikat! Faksimile fra Øvre Smaalenene 4. juli 1938.

Asbjørn Andersen f. 1903 på Ormerud var en av de som arbeidet for Brødrene Tørnby ved melkemottaket, litt i ekspedisjonen og kjørte varer for butikken.

I 1938 og i 1946 averterte Rolf etter butikkdame, betjent og husholderske. De kunne få kost og losji på stedet og butikkens tlf. nr. var Spydeberg 162. En av annonsene hadde følgende tekst:

«Plass ledig for en edruelig og politelig gutt som melkemottager. Litt øvelse i landhandleri. Må ha bilcertifikat. Tiltredelse straks. Kjøpmann Rolf Tørnby Knapstad».

Brødrene Tørnby var aktive i Øvre Hobøl Ungdomslag og Knapstad Idrettslag. Håkon var leder av Knapstad Idrettslag sitt styre i 1932 og Rolf hadde verv som leder i 1933. Rolf var en periode kasserer og en periode revisor. Begge guttene var med på fotballaget. Aktive brødre med sertifikat og bil kom godt med for de ungdomsmiljøene de aktiviserte seg i. Lastebilen med benker på lasteplanet ble brukt til flere utflukter og ungdomsoppdrag.

Brødrene Tørnby hadde flere hunder. I 1937 hadde de en grå buhund som hadde et halsbånd merket med Brødr. Tørnby. Dette forteller brødrene Tørnby i en annonse i Follo, da hunden deres var kommet bort ved et besøk på Ski. Seinere hadde de en stor newfoundlandshund.  Denne fikk noen valpekull som flere i distriktet fikk kjøpt valper fra. I 1945 averterte Rolf: «Hvalper tilsalgs for kr. 75 pr. stk. Fine som vakthunder fra blanding av newfoundlander og schafer» Knapstad vestre var en av de som fikk kjøpt en av disse valpene fortalte Ole Tronstad. Han var ti år den gangen.

Rolf og Laura Kristine Tørnby 1977.

Rolf Tørnby (1904-2000) var den som etter noen år bestyrte butikken. Rolf hadde utdannelse fra Otto Treider Handelskole i Oslo. Til familien har Rolf fortalt at han tok bilsertifikat i 1925. Han ble gift i 1935 med Laura Kristine Amundsen (1911-1980)*. Hun var født i Oslo. Laura Kristine var datter av maskinmester Karl Bengtsen og pike Asta Marie Amundsen. Hun bodde på Kinnerud østre i Tomter som «fosterbarn» hos Johannes Tomter (1895-1996) og Lina Tomter (1883-1963). Hun bodde der da hun ble konfirmert i 1926 og da hun og Rolf ble gift. Forlover til Laura Kristine var gårdbruker Johannes Antonsen Tomter og forlover til Rolf var kjøpmann Håkon Tørnby, Knapstad. Rolf ble i vigselsprotokollen titulert som kjøpmann.

Rolf og Laura Kristine sine barn:

1) Solfrid (1938-1982) gift med Lars Engan Snarøya.

2) Britt Rigmor (Bitten)(1943 -2021) gift med Terje Østby Halden

3) Rolv Karsten (1950-2019) gift med Sigrun

I 1947 solgte Rolf butikken på Knapstad. Han flyttet med familie til Oslo. Her fikk de hus i Almeveien på Sogn i et makeskifte med Lothar Belck-Olsen som kjøpte Solhaug på Knapstad.  I Oslo drev Rolf en engrosforetning i leketøy og plastikk.  Han hadde bil i alle år, men solgte den siste i 1990.

I 1993 flyttet Rolf tilbake til Østfold til en egen leilighet i Halden. Han hadde da vært enkemann siden 1980.  I Halden fikk han bo i nærheten av datteren Bitten med familie de siste syv årene av sitt liv.

Familien Håkon og Margit Tørnby i 1950. Mor Margit og Solveig, tilv. Håkon, far Haakon og Trond. - fra Trond Tørnby sitt fotoalbum.

Haakon Tørnby (1901-1997). Haakon hadde utdannelse fra Otto Treider Handelskole i Oslo. Her var det at han for første gang fikk smake tomat. Dette synes han smakte fælt og han uttalte at noe slikt ville han ikke ha i butikken. Haakon ble gift med Margit Josefine Haga (1906-1985). Hun var datter av Gustav Andersen Haga, Pella i Båstad og Hilda Olava Olsen. Vigselen av kjøpmann Haakon Tørnby og ekspeditrise Margit Josefine Haga, som begge bodde på Knapstad, fant sted i Grønland kirke i Oslo, med bror Rolf og svigerinne Kristine som forlovere.

Haakon etablerte egen foretning på Jahr i Bærum i 1938 under firmanavnet H.Tørnby. I 1941-1997 hadde han og hans familie butikk på Slependen. Han tok over butikken på Slependen i 1941 etter onkel Anton Tørnby.  Anton hadde den 12.12.1940 tinglyst at han aktet å drive handel med foretningskontor i Asker under firma Anton Tørnby, Slependen i Asker. Butikken holdt i alle år på med disk og manuell betjening  på landhandlervis helt frem til 1970/1980. Sønnene tok over butikken i 1983, men Haakon var stadig med og førte sirlige regnskap på korrekt og eksemplarisk måte.

Haakon og Margit sine barn:

1) Solveig (1941-2022)

2) Håkon (1945-2007) Drev butikken etter far sammen med Trond i perioden 1983-2004.

3) Trond f.1949 Drev butikken etter far sammen med Håkon i perioden 1983-2004.

Jørgen Tørnby (1902-2005). Tok vinterkurs på Haga jordbruksskole 1924/25. Etter det arbeidet han hos sine brødre i butikken på Knapstad. Han giftet seg i 1937 med Ruth Olga Riiser (1911-2010) fra Hobøl.

Ruth var datter av gbr. Thorvald Emil Olsen (1881-1975), Riiser og Anna Emilie Lauritsen f. 1886 Høifoss. Ruth vokste opp hos besteforeldrene sine på Riiser, Ole Jørgen og Olava Riiser.

Jørgen tok sertifikat i 1926 og kjørte bil til han var 95 år.

"Her er gassen. Her er bremsen og her er kløtsjen. Så kjører du litt bortover veien". - Det var instruksjonen Jørgen Tørnby fikk som 24 åring av en omreisende sjåførlærer fra Moss som kom til Hobøl i 1926. Da Jørgen hadde kjørt i 3 kilometer fikk han beskjed om å snu og kjøre tilbake. Så fikk han sertifikatet. Ingen teori eller andre viderverdigheter. - "Jeg hadde trent litt på butikkbilen, en pedal-Ford. Vi hadde butikk med melkemottak. Det ble mye kjøring både lokalt i Østfold og inn til Oslo." Fortalte Jørgen Tørnby i et intervju til jounalist Ådne Berge i avisen «Gjengangeren» 29. des. 1994.

Forlovelsesbilde av Ruth Olga Riiser og Jørgen Tørnby ved Vorungen på Rømskog 1937.

Ekteparet Tørnby fortalte videre til avisen at begge liker veldig godt å kjøre bil. Kona Ruth tok sertifikat da hun var 26 år og hun kjørte fortsatt i en alder av 84 år. Begge pensjonistene var takknemlige for god helse og hadde treskjæring som felles hobby. Dette har resultert i mange utskjærte klokker og ugler som ble gitt bort som gaver.

I 1937 etter tolv år som ekspeditør ved butikken på Knapstad giftet Jørgen seg med Ruth og flyttet med henne til gården Adal i Borre ved Horten. Før 1940 hadde gården deres tolv kuer og noen hester.

Jørgen og Ruth sine barn:

1) Thor f.1938  gift med Kari

2) Jon (1940-2017)

3) Ragnar f. 1942-

1945-1947 Magne Tørnby (1918-1970) sønnen til brødrenes onkel Anton Tørnby. Magne Tørnby leide butikken av Rolf Tørnby i overgangsperioden fram mot ny eier. Magne giftet seg 8. september i 1945 med Annie(Anne) Kjelgaard, Spydeberg.

Magne sto i vigselssprotokollen som kjøpmann på Knapstad. Han annonserte ved Moss handelsregister 3.1.1946 at han startet opp handel i Knapstad under betegnelsen: «Magne Tørnby» Det ble sagt i en annonse at dette var en direkte fortsettelse av Brødr. Tørnby sin foretning. Magne hadde leid butikken fram til ny eier ble avklart. Han bodde hos sine foreldre i 1920 på Fredtjern i Rømskog. Dette året var søskenbarnet Haakon Tørnby handelsbetjent hos dem i butikken på Rømskag. Det fortelles om Magnes handelsperiode på Knapstad at det av og til kom opp en plakat på butikkdøra: «Beklager vi har stengt p.g.a. at vi er på hytta i Rømskog.» Magne bodde siden i Enebakk.

1947-1966 Lothar Belck-Olsen (1896- 1966). Den 26. januar 1948 annonserte Magne Tørnby at hans firma skulle slettes og i samme annonsen ble Lothar Belck-Olsen presentert. Her kungjordes det at han startet opp handelsvirksomhet  med navnet Knapstad Landhandleri. Lothar Belck-Olsen var fra Oslo, Sogn Haveby i V. Aker. Han kjøpte eiendommen Solhaug av Rolf og Haakon Tørnby den 19. sept. 1947 for kr 46.000.

Lothar og Olga Belck-Olsen.

Foto: familien

Seks år senere i 1953 kjøpte han også handelseiendommen Myrvang av Rolf Tørnby for kr. 12.000.

Lothar Belck-Olsen var gift med Olga Lundesgård (1898 -1972). Familien bodde tidligere i Holbergsgt. 21. Lothar Belck-Olsen var kontorist og hans far Sigurd Olsen var fra Sogn gård og drev vognmannsforetning bak Oslo Børs. Mor Helene Olsen f. 1863 var fra Danzig.

Deres barn: 1) Carl f. 1894, 2) Lothar f. 1896, Hildur f. 1897, Sigurd f. 1898,

Lothar og Olga sine barn:

1. Ivar (1932-2018) g.1 Bjørg Øystese (1920-1970). g. 2. Martha A. (1929-2019)
2. Trygve (1933-2022) g.1 Ingrid Dorthea Solberg (1924-1990). g 2. Reidun Lysaker /Vistnes f. 1944
3. Ragnar f. 1939 g. Eileen Holtzmeier fra England.

Lothar hadde vært kontorsjef i kolonial og angrofirma Juel B. Thommassen i Rådhusgt 12. Familien bygde hus i Almeveien under Sogn gård.

1947 I august annonserte Lothar Belck-Olsen at han skulle starte opp Knapstad Landhandleri. Familien flyttet da til Knapstad. Kjøpet av Solhaug var et makeskifte med Rolf Tørnby som tok over Belck-Olsens villa i Almeveien Oslo.

1947 Knapstad Landhandleri - handel ved disk

Varekasse fra Knapstad Landhandleri. Hobøl Historielag. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2023.

Artikkelforfatterens egne erindringer på 1950-tallet fra Knapstad Landhandleri med ekspedisjonsdisk:

Kundene sto ved handelsdisken med sine handlelapper i kø og ventet på tur eller de satt på ei lang oppbevaringskasse som også blei brukt til benk. Oppi kassa var det økseskaft og mange rariteter. Som de fleste venteplasser på den tida var det stadig en eller annen som tente opp ei tobakkspipe eller en rullesigarett. Det ble bestilt en og en vare som ble funnet fram og satt på disken. Det var gjerne slik at ekspeditøren eller ekspeditrisa måtte finne fram en grå, brun eller hvit papirpose. Det ble veiet og målt fra skuffer eller fra en sekk: sukker, mjøl, hvetenøtter, havregryn, gjær, m.m. Hvis en bestilte melk, sirup eller endog salmiakk, måtte dette finnes fram i kjelleren fra spann i kjølekum eller tappes fra fat. Skulle en ha blyanter eller skrivepapir, blåpapir, konvolutter og frimerker så var det en råd for det.

Det var vanlig at en handlet på bok «på krita». En kunne samle opp litt butikkgjeld og betale på slutten av uka eller etter neste lønningsdag.  Da slapp en pengehåndtering hver eneste gang en var i butikken og barn kunne bli sendt til butikken med en handlelapp uten penger som de eventuelt kunne «miste» på veien.

Mange ønsket seg ukeblader og tegneserieblader hver uke. For at disse ikke skulle bli utsolgt før en fikk handlet kunne en forhåndsbestille i butikken. Da ble disse rullet sammen og skrevet bestillingslapp på ved bladenes ankomst til butikken.

Enkelte hadde sine favorittevarer enten det var lange flasker med bayer og pils eller korte små flasker med rigabalsam, brus eller et glass honning. Noen hadde forholdsvis stort forbruk av de sistnevnte varer så dette var tydeligvis en god medisin for enkelte. Butikken solgte også matvarer som brød, hermetikk, egg, frukt og grønnsaker.

Vi som var barn i butikkø på 1950 tallet husker skuffen med kandissukker som hang i klumper etter en tråd, sukkertøykuler til 1 1/2 øre, 5 og 10 øres karameller, og ballongtyggegummien Olatoy. Juleposen fra Knapstad Vel utdelt av nissen ved tenningen av juletreet utenfor butikken var en begivenhet. I posen kunne det forekomme:  en tyveøres rigelsjokolade, gullvaffelkjeks, et par-tre karameller, en fox, en liten rosineske og appelsin. Herlige tider!

I bladstativet var det utstilt blant annet: Norsk Ukeblad, Alle kvinners blad, Kvinner og Klær, Allers, Illustrert, Hjemmet. Spennende var det å se blader som Donald Duck og Illustrerte Klassikere, de små avlange heftene med tegnestriper i sort hvitt: Vill Vest med kaptein Micki og Preriebladet med Davy Crockett.  Uten penger og uten ukepenger ble det som oftest intet kjøp. Av og til fikk vi lese blader hos noen som hadde kjøpt og en sjelden gang kjøpte vi et blad. Det var skatter som ble gjenbrukt, sett i og lest mange ganger. I butikktaket hang det diverse varer i kroker. Midt i rummet sto den store kaffekverna som ble satt igang etter som hvor mye kaffe (bønner) hver kunde bestilte. Dette ga en herlig duft i butikken.

Binderekke for hest

Kjøpmannsgården Solhaug 1959, lagerbygning med fryseri og i nederste del av bilde ei binderekke for hest. Foto: A. Schrøder, Widerøe Flyveselsk. A/S. Østfold fylkes billedarkiv. ØFB.1983-00415

Like sør for uthusbygningen mellom uthusbygningen og veien sto ei binderekke for hest. Den hadde et langt og solid jernrør som hvilte på støtter ca. en meter over bakken. Her kunne flere hester stå ved siden av hverandre mens kjørekaren utførte sitt ærende på butikken. Hesten fikk da gjerne en dott høy foran mulen når den ble bundet til bindingen. Denne var i bruk til utpå 1960 tallet. Hvis det ikke var hester der kunne barn bruke binderekka som turnstativ.

Vakthunden Freia

Familien Belck-Olsen hadde tatt over en hund fra Thørnby. Det var en stor, langhåret, svart newfoundlandshund, som het Freia. Etter den fikk familien en til av samme rase som også fikk navnet Freia. Det var et hundehus i bakgården mellom butikken og jernbanelinna der hunden gikk i løpestreng. Enkelte kvelder kunne en høre at den sto og ulte og stemmen bar godt ut over Knapstad.

Fritidsaktivitet for familien Belck-Olsen

Lothar engasjerte seg i Knapstad Vel og var en tid formann i Spydeberg, Hobøl og Skiptvet kjøpmannsforening. Ivar og Trygve hadde i Oslo flere kamerater som i ungdomsårene var aktive med idrett. Der hadde de lokale idrettslag, idrettsleker, vinteraktiviteter i hopp og langrenn. I skauen til Sogn gård hadde de hinderløyper. Guttene var vant til å ta et tak og ordne seg sjøl. Brødrene fant seg fort tilrette på Knapstad og gikk aktivt inn i ungdomsarbeid på Knapstad Bedehus og i Knapstad Idrettslag.

Myrvang

Myrvang 1959, klipp fra Widerøes Flyveselskap A-S sitt bilde.

I 1953 kjøpte Lothar Belck-Olsen Myrvang av Rolf Tørnby som hadde eid denne eiendommen siden 1939. Her hadde Sigvart Brekke hatt butikk fra 1914 - 1924. Eiendommen ble i 1924 kjøpt av Andreas R. Holm fra Spydeberg.  Kjøpmannsgården brant ned i 1930. Ruinene med store kjellermurer ble ikke bygd opp igjen før i 1965/66.

Et avlangt vinkelbygg og en sidebygning sto derimot igjen på Myrvangeiendommen. På nordenden av bygget, ut mot veien var det ei trapp opp til et butikklokale og ei trapp opp til en liten leilighet.  Jørgen Jørgensen med Aksjeselskapet Myrvang Landhandler holdt til her en tid. Siden var det Knapstad Eggelag som hadde mottak her. Det var også et mekanisk verksted i den andre enden av bygget som Olaf Egeberg og Gunnar Helgestad leide i noen år. På midten av bygget gikk det opp ei trapp til en leilighet i andre etasje.

Knapstad Innkjøpslag

Knapstad Indkjøpslag hadde fra 1921 hatt et eget bygg ved buttsporet/sidesporet på Knapstad stasjon. Indkjøpslaget var et eget selskap som lokale bønder dannet for å få rimeligere innkjøp og en god ordning for vareleveranser. Bygget er det samme som står der i dag. Mellom stasjonsbygningen og innkjøpslaget opp mot veien i vest sto en bindingsrekke for hester. Flere lokale hestekjørere hadde blant annet til oppgave å kjøre mjølkespann fra mottaket i kjelleren på Knapstad Landhandleri og til rampa ved sidesporet for leveranse til godstoget.

Knapstad stasjon med Knapstad Innkjøpslag.

Her fikk medlemmene i innkjøpslaget mottak av: kraftfór, kunstgjødsel, hestesko, fór til griser og høner, sildemjøl, skjellsand, mais, kufór-cellulose, gjødsel, såkorn, sement, mjøl, sukker og mye mer. Knapstad Landhandleri hadde et aktivt samarbeid med innkjøpslaget og Ivar Belck-Olsen ble ansatt i en bijobb til å drifte laget. Tunge sekker ble trillet med sekketralle og ble løftet med håndmakt. Sekker ble båret på skulder og nakke ut og inn fra togvogner, inn på innkjøpslaget og opp på hestekjerrer eller lasteplanen på bil. Ute hos kundene ble det nye løft og bører opp på stabbur, inn i fjøs, eller inn i hus.

Lastebilen på butikken ble også brukt til å frakte teglrør fra Kambo og rett ut til kundene på gårdene. Her ble brukt kort høygaffel som kunne løfte tre og tre rør ved å stikke gaffelen inn i rørstabbelen. Siden ble det innkjøpt folkevogn kassebil for varetransport. Etterhvert tok butikken over innkjøp, salg og all virksomhet ved Knapstad Innkjøpslag. De som har administrert Innkjøpslaget var: Gunerius Ekeberg, John Ramsrud, Harald Helgesen, Torbjørn Kirkerud  og Ivar Belck-Olsen.

Knapstad Landhandleri 1959, mjølkebukken ved Knapstad stasjon, overblikk over Østengen, Knapstad gård, Myrvang og Knapstad sag og høvleri. Widerøes Flyveselskap A-S.

Knapstad Melkelag

Knapstad Melkelag hadde mjølkemottak på Solhaug hos Brødrene Tørnby og hos Knapstad Landhandleri. På baksiden av butikken var det mottak ved rampa på kjellerplanet. Kjelleren fikk etterhvert innlagt kaldt vann. Her var det kummer for kjøling av mjølkespann. Vannet kom fra egen brønn som lå like nord på eiendommen.

Muntlig huskes de ulike dialektuttrykk av ordet mjølk i miljøet ved butikken alt ettersom hvilke gårder det var representanter fra. Det skrevne ordet «melk» i Knapstad Melkelag ble brukt av noen få som i navnet på laget, ellers sa en «mjælk» eller «mjølk». Artikkelforfatterens eget barndomsminne.

Knapstad Melkelag var et samarbeid mellom mjølkeleverandører på Knapstad. Laget var etablert ca. 1925 og samarbeidet om leveranse av mjølk via jernbanen til Kristiania Meieribolag/Melkeforsyningen i Oslo. Formannen i 1926 var Anton Liverud på Kirkerud.

I 1927 var det Karl Johnsen på Jaren som fikk ledelsen. Laget hadde da 28 medlemmer. Hvert medlem oppga den mjølkemengde en ville levere og sende til Oslo.

«Thora Tronstad (1900 -1971) var i mange år medhjelper på mjølkemottaket hos Brødrene Tørnby. Hun tok prøver, noterte fettinnhold og kvaliteten på innlevert mjølk som bøndene kom med om morgenen. Mjølka ble transportert med hest og kjerre. Ofte fikk vi hesteskyss på vei til Fosskolen når Johnsen på Jaren og enkelte andre var på vei hjem fra mjølkeleveringa.» Fortalt av Kari Thea Tronstad Olsen.

I 1940 hadde laget 30 medlemmer og  Karl Johnsen hadde med seg Hilmar Hansen Stabberud og Gunerius Egeberg i styret. Siden var også Arnt Andresen Granheim med i styret. Knapstad Melkelag holdt det gående til 1961. De konstaterte da at melkemottaket hos Belck-Olsen var opphørt for flere år siden. Dette året vedtok årsmøtet å oppløse laget. Tendensen var nå at en prøvde å få bort de små melkesentralene og levere mjølka med bil til Fellesmeieriet i Oslo. Lagets formue på kr. 3.000 ble fordelt på de 190 andelene som medlemmene tilsammen hadde.

Da Tomter Melkelag ble nedlagt i 1955 protesterte de fleste hustandene i Mjær og Tomter siden det nå bare var flaskemjølk å få kjøpt heretter i butikken. De villle gjerne at Tomter Melkelag opprettet et melkeutsalg i Tomter, men slik gikk det ikke. I Knapstad åtte år etter ble det ikke registrert noen protester fra lokalbefolkningen på nedleggelsen av melkelaget. Knapstad Landhandleri hadde ved siden av flaskesalg også tilbud om salg av skummamjølk på spann fram til 1966.

På butikkens kjellerrampe ble det brukt ei tohjuls sekketralle. De store mjelkespanna kunne være svært tunge når bøndene kom kjørene med hestene med sin last av fulle spann. Mjølka ble kontrollert og tømt over i meieriets 50 l spann klar for jernbanetransport. I påvente av toget ble spannene satt i kjølekummene. Siden måtte spannene fraktes i rett tid til stasjonen ved buttsporet og opp på perrongen for å sendes med tog til meieri i Oslo. Det kunne derfor være stor trafikk med mange hesteskysser ved mottaket om morgenen og formiddagen.

Hjelp til kjøring med hest og kjerre fra butikken til stasjonen var avtalt fast takst. Distriktets melkemottak hadde felles takster for hesteskyss og melkeleveranser.  Arne Liverud fra Kirkerud huskes som en av de som hadde denne oppgaven med hest og høyvogn. Arve Skjønsberg på Rakelstad var også hestekjører. Han hadde ofte god tid da han sto og ventet på toget. Han bandt hesten ved binderekka på stasjonen, fikk plassert spanna opp på perrongen ved buttsporet og var så parat til å slå av en prat med de som kom forbi. Det hendte stadig at han stoppet hesten når han møtte noen og slo av en prat. Ved stasjonen kunne han også ta en koselig prat med både med voksne og barn om det passet. Arbeidet med transporten av de store fulle melkespanna til stasjonen, var et tungt slit både for kjørere og for de som arbeidet i melkemottaket.

Skomaker Arnt Andresen fra Granheim var småbruker uten hest. Han bar isteden sjøl mjølkespanna med et åk eller bæretre. Dette var et vanlig treredskap som var mye i bruk på gårdene. Det hadde utsparing for nakken og kroker i hver ende hengene i en kjetting eller taustomp. Her hang Arnt et mjølkespann i hver krok for leveranse. På mottaket ble mjølka målt opp og tømt over i meieriet sine spann i kjølekummen. Mottaket hadde leveranser fra faste melkeleverandører som skulle være medlemmer av Knapstad Melkelag.

Ved melkemottaket kom en dag en ny leverandør med et spann som var skittent «med fjør og halmstubber på». Bonden måtte reise hjem med mjølka.  Neste dag kom han tilbake, da med dobbelt dose. Mjølkespanna hadde den samme tilstanden og han ble nekta å levere, forhåpentligvis etter å ha lært å ha et reinere spann neste gang. Historien er opplevd av Trygve Belck-Olsen referert av broren Ivar Belck-Olsen.

1953 Mjølkeruta

Mjølkebukken for Ekeberg ved veien ovenfor utedoen ved Knapstad stasjon.

Nye krav om hygienetiltak og direkte transport ble foretrukket av meieriene fremfor å sende mjølk med tog. Det ble egne lastebiler, mjølkeruter som kjørte rundt og samlet opp mjølkespanna. Det var to mjølkeruter i Hobøl. Hans Aamodt kjørte den ene ruta i i 24 år. Han hadde en volvo lastebil. Hans Johansen fra Tomter kjørte den andre ruta: rute fra Linnestad, Lystad. Mjær, Tomter og Elvestad og de siste årene tok han over begge rutene. Bøndene laget egne mjølkebukker eller mjølkeramper hvor de frakta spann ned til ved kjøreveier hvor mjølkebilen kom og henta spanna til meieriet og leverte disse tilbake om kvelden. Mjølkespanna fikk egne gårdsnummer på. Etter tømmerunden ble de satt tilbake på rampa slik at bøndene kunne hente de hjem for den neste mjølkeforsyninga. Mjølka ble sila gjennom filter på spanna. Det ble også tatt prøver ved meieriene med tilbakemelding til bøndene ved behov for justeringer.

Ved Knapstad stasjon var mjølkebukken for Ekeberg satt opp like utenfor grinda sør for jernbanestasjonen. Einar Olafsen på Ekeberg vestre var en av de som holdt på lengst med å kjøre mjølkespann med hest og kjerre til mjølkebukken der. Mjølkebukken var også en møteplass og et treffsted i forbindelse med levering av mjølkespann.  Her kunne en møte sjåføren ved mjølkeruta og få en skyss til byen, men en måtte beregne mange stopp underveis. Mjølebukken var også et yndet sted for barn å sitte på og mange har gode minner med blyant, notisbok og nedskriving av bilnummer som beskeftigelse.

Mjølkeruta kunne ta med passasjerer og dette var på slutten av 1950 tallet den billigste transportmuligheten for skolebarn. Den tok 20 øre fra Knapstad til Foss skole, men som oftest gikk barna til fots eller sykla de 4 km. til Foss skole.  

Passasjerer kunne ellers få sitte på med ruta til Oslo om en hadde tid til å vente på all lossinga. En kunne også få mjølkeruta til å frakte enkelte varer f. eks fra vinmonopolet.

Butikken hadde telefon

En dag kom Trygve Ekeberg springene. Han ba betjeningen i butikken om å ringe stasjonen i Spydeberg for å stoppe toget. Han hadde kjørt traktor med henger over jernbaneovergangen, men hengeren hadde hoppa av kroken på traktoren og sto igjen tvers over jernbaneskinnene. Det var usikkert om telefonsamtalen kom frem til stasjonen i tide. Ved Knapstadovergangen hørte de toget tute og da klarte de heldigvis i siste lita å få hengeren berget av skinnene før toget kom. Fortalt av Ivar Belck-Olsen.

Butikken var samlingssted

Knapstad Landhandleri var senteret på Knapstad i 1950 årene. Utenfor butikken sto hvert år Knapstad Vel sin julegran. Tenning av lysene var en stor begivenhet med julesanger, fakkeltog, andakt, julenisser og gotteriposter til barna.  Butikken var samlingssted for Knapstad Idrettslag sine bassarer og Knapstad Vel med Amerikanske auksjoner  med Oddvar Dingstad som legendarisk auksjonarist og med innslag av barn som sang.

1958 Knapstad Fryseri

Brødrene Helle i Spydeberg var først ute med å ha utleieplasser i fryseri hvor private  kunne leie egne nettingbokser for sin egen husholdning. Dette var svært populært. Knapstad Landhandleri etablerte også et slikt lokalt tilbud.

Fra venstre: Brigt Øystese, Leif Hjorthaug, Trygve Belck-Olsen, Ivar Belck-Olsen og Knapstad Landhandleri sin røde lastebil ca. 1955.

Uthuset sør for butikken ble tatt i bruk. Det første rommet ble tatt i bruk og ombygget til fryseri. Det midterste rommet var lager for kraftfor og rommet til høyre ble garasje for lastebilen. Bak fryseriet gikk ei trapp opp til loftet over uthusbygningen. Fryseriet skulle være fremtidsrettet, det ble svært populært og alle nettingboksene var raskt bortleid. Butikken fikk med dette sitt eget fryseri og utleietilbudet ble et godt alternativ for Knapstadbeboere. Fryseriet hadde eget regnskap for uteieforholdene. Dette tilbudet fortsatte i mange år helt til husholdningene fikk egne frysebokser privat.

Varetransport med egen lastebil

Belck-Olsen kjøpte en liten lastebil ca. 1950. En rød chevrolet som kunne ha last på 2 tonn.

Denne kom i bruk da eldste gutten Ivar tok sertifikat. Da ble det hentet varer fra Oslo og Moss, fra grossister og fra mølla. Varer ble kjørt for innkjøpslaget og for butikken ut til kunder og mange gårder i Hobøl og Spydeberg. Lothar hadde ikke selv sertifikat, så sønnene ble de første sjåførene for butikken. De brukte bilen flittig både for foretningen og til sine fritidsaktiviter.

En dag i uka var det fast utkjøring og varetransport av kolonialvarer og fórsekker.

Dette gav muligheten for flere Knapstadgutter til å være med på biltur, komme rundt i bygda, hjelpe butikken med vareleveranser og tjene til en liten brus, en sjokolade eller et par kroner i lønn. Barna hadde skole annenhver dag slik at det var anledning til å være hjelpegutt med å kjøre varer på dager med skolefri.

Torleif Belck-Olsen sin første skoledag. Knapstad Landhandleri i bakgrunn med leveranse fra Brødrene Helle.

1966 Knapstad Landhandleri flyttet fra Solhaug

Den 15. juni ble ny og moderne butikk åpnet på Myrvang. Solhaug var fra da blitt et rent beboelseshus. Lothar Belck-Olsen som nettopp hadde fylt 70 år hadde realisert sin store livsdrøm med å få bygd en stor og moderne selvbetjeningsbutikk. Dessverre ble det kort tid i den nye butikken for Lothar Belck-Olsen. Bare tre uker etter åpningen døde Lothar brått den 5. juli 1966. Brødrene Belck-Olsen,  Ivar og Trygve sto da som eiere og drivere av foretningen de første årene. Her var det bank, postkontor, bensinstasjon og varesenter.

1973 Thorleif Belck-Olsen kjøpte den sørlige delen av eiendommen Solhaug med uthus. Denne eiendommen beholdt gnr. 836/18. Uthuset ble revet og nytt hus og garasje ble bygd.

2007 Den nordlige eiendommen gnr. 836/89 med kjøpmannsgården ble opprustet og seksjonert til boligformål.

2016 Inge Hermann Rydland og Else Marie Opsahl kjøpte dette året Solhaug gnr. 836/18.

Eksterne ressurser

• Knapstad Indkjøpslag på Kulturminnesøk
• Knapstad stasjon på Kulturminnesøk