St Hansfjellet (Skedsmo)

Utsiktspunktet St Hansfjellet i Bråteskogen ovenfor Strømmen stasjon gir god oversikt over Strømmen sentrum. Det er også godt overblikk mot Lillestrøm, Fet og Rælingen. Et tilfeldig sammenfall vises på et postkort fra 1938: Tårnene på de da nyoppførte Strømmen kirke (1929) og Lillestrøm kirke (1935) ligger fra denne synsvinkel i nøyaktig samme siktlinje.

St Hansfjellet med den første benken på utsiktspunktet rundt 1930.

St Hansfjellet var før andre verdenskrig et yndet samlingspunkt for mange i nabolaget. De fine fjellrabbene og den gode utsikten innbød familiene til å ta med seg nistekurven dit på søndagene for lek og hygge. Etter hvert kom krigen, og granskogen fikk lov til å vokse seg stor. Den fine utsikten ble borte, og søndagstradisjonen forsvant.

Men allerede før krigen var det vokst fram en god tradisjon for både kaffekos og annet. Vi antar at det var båltenning ved Jonsok, og at navnet St Hansfjellet har sammenheng med dette. Videre fortelles at det under krigen ble avholdt en 17.-maifeiring som måtte holdes hemmelig overfor omverdenen. Okkupasjonsmyndighetene hadde fastlagt at 17. mai ikke måtte feires på noen som helst måte. Men i 1942 falt 17. mai på en søndag, og dermed var det enklere å få til tilstelninger uten å vekke oppsikt. Det er for eksempel kjent at rundt 200 skoleungdommer møttes på Bjønnåsen i Rælingen, der de heiste sine sammenrullede flagg på småkvister og sang av full hals. De gikk deretter i ordnet tog ned til Sandbekken, men var deretter nøye med at de gikk enkeltvis videre.

I litt mindre målestokk skjedde det samme på St Hansfjellet, der mange av beboerne i Roald Amundsens vei (nå Martin Linges vei) og Grønlia ellers hadde samlet seg. Anne-Kathrine Diserud (født Zachariassen i 1939, og senere endret navn til Wesseltoft) har fortalt at et av hennes første minner er at storebror Jørgen bar henne på skuldrene opp og ned til feiringen. Da var hun altså tre år gammel!

Harald Høstmælingen (1937-) bodde i Statsråd Ihlens vei 15 like ved St Hansfjellet. Han forteller:

29. april 1944 ble Kjeller flyplass bombet og en del voksne med kikkert sto på St Hansfjellet som nysgjerrige tilskuere. Jeg fikk også låne kikkerten noen øyeblikk, men fikk dessverre hverken fokus eller retning til å stemme. Kort etter krigens slutt i 1945 klarte noen å stjele en fallskjerm fra et lager på Kjeller. Få dager senere forsøkte jeg sammen med noen kamerater å foreta et fallskjermutsprang fra St Hansfjellet. Dette ble heldigvis stoppet av en voksen idet mitt første fallskjermhopp bare var minutter unna. Jeg berget helsa, og fallskjermstoffet ble til nydelig silkekjole til ett eller flere av barna til inngriperen.

Rundt år 2000 ble det foretatt en større opprydding i skogen ovenfor Martin Linges vei, og dermed kom den fine fjellrabben igjen fram i lyset. I 2009 inviterte Strømmen Vel og Sagelvas Venner til en stor Strømmenvandring med St Hansfjellet som hovedmål og rasteplass.

Seremoni i 2013

Ved Strømmen Vels 100-årsjubileum i 2013 mottok foreningen en ny benk fra Sagelvas Venner. Benken var tilvirket av solid tømmer på Sagelvas Venners sag- og mølleområde i Mølleparken ved Sagelva. Egil Johnsbråten og Trygve Fledsberg var hovedansvarlige og sørget for at benken ble solid fastboltet til fjellet.

Overrekkelsen skjedde som et ledd i en "Strømmenvandring" med biblioteket som utgangspunkt. Representanter for skolekorpset sørget for en flott fanfare, og det hele ble bivånet av 150 tilstedeværende. Benken har i alle år senere vært til glede for Strømmens turgåere, stedet gir etter manges mening den flotteste utsikten over Strømmen, Lillestrøm og Rælingen.

Litteratur

  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.