Stamhus

Stamhus er type eiendom som skulle gå udelt i arv etter en nærmere bestemt arvefølge. Godsmassen kunne ikke avhendes, men til gjengjeld kunne da heller ikke kreditorer røre den. Besitteren hadde rett til avkastninga fra godset. Stamhus er knytta til adelsprivilegier, og det ble derfor få av dem i Norge.

Adgangen til å opprette stamhus i Norge kom med Christian Vs Norske Lov fra 1687. Det kom også en tilsvarende bestemmelse i den danske loven. Mens det i Danmark ble oppretta en god del stamhus, var det bare baroniet Rosendal som ble oppretta med hjemmel i denne loven. Det kom også noen andre norske stamhus, men de ble oppretta gjennom spesiell kongelig bevilling, og hadde derfor en noe mer uklar status. En annen ordning som sikra spesielle rettigheter for eierne var fideikommiss. Hovedforskjellen på stamhus og fideikomiss er at stamhus kun gjelder for fast eiendom, mens fideikomiss også kan omfatte andre eiendeler.

I 1814 ble det fastslått i Grunnloven at det ikke skulle opprettes flere stamhus i Norge. Det er ett unntak fra dette, nemlig Jarlsberg grevskap som gjennom særlov av 8. august 1842 ble et stamhus. Baroniet Rosendal forble stamhus til 1927, da det ble fri eiendom og ble overdratt til Universitetet i Oslo. Stamhuset Ekeberg ble delt ved utparsellering, men beholdt status som stamhus allikevel. De siste omkring 200 dekar jord ble solgt til Oslo kommune i 1932. I praksis var det da ikke lenger et stamhus, men formelt var det først i 2005 at stamhuset ble oppløst og omgjort til fri eiendom. Jarlsberg er siden 2005 det eneste gjenstående stamhuset. Arvefølgen for dette sier at det er kun mannlige, agnatiske medlemmer av den norske linja av Wedel Jarlsberg (slik den var da loven ble vedtatt i 1927) som kan arve. Dersom det ikke er en slik arving ved bestitterens bortgang, vil hele eiendommen tilfalle Universitetet i Oslo som fri eiendom.

Kilder og litteratur

• Fideikommiss i Norsk historisk leksikon.
• Stamhus i Norsk historisk leksikon.
• Stamhus i Store norske leksikon.