Storblærerot i Østfold

Storblærerot Utricularia vulgaris er en art som vokser i stille vann i Østfold.

Storblærerot
Utricularia vulgaris L.
Tettegrasfamilien
Storblærerot BH.JPG
Tjern i Luleå, Sverige. Dato: 22.7.2022

Foto: Bård Haugsrud

Kart og graf oppdatert: 5.11.2023
Utricularia vulgaris.png
52 av 228 5x5 km-ruter
Utricularia vulgaris 1.png
57 av 4680 km-ruter
42 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1827
Sist funnet: 2023

Hyppighet og utbredelse

Storblærerot er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen. Den har spredt utbredelse, men mangler i sørøst[1].

Økologi

Storblærerot vokser i stille vann i ferskvann som sjøer og dammer[2].

Oppdagelseshistorikk

Storblærerot omtales først av Johan Emanuel Wickstrøm. Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen BlyttKirkøy i Hvaler i 1827[3].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Robert Collett skriver om funn fra Kirkøy; Arekilen og Brekkevann[4]. Storblærerot vokser i Seut-elva i Onsøy[5].

Forvaltningsstatus

Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[6].

Kilder og litteratur

  1. Stabbetorp, Odd. Storblærerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  2. Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
  3. Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av storblærerot samlet i Hvaler. Digitalt på GBIF.
  4. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av storblærerot Utricularia vulgaris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Eksterne lenker