Storblærerot i Østfold
Storblærerot Utricularia vulgaris er en art som vokser i stille vann i Østfold.
| Storblærerot | |
|---|---|
| Utricularia vulgaris L. | |
| Tettegrasfamilien | |
| |
| Tjern i Luleå, Sverige. Dato: 22.7.2022
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 52 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 57 av 4680 km-ruter | |
| 42 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Storblærerot er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen. Den har spredt utbredelse, men mangler i sørøst[1].
Økologi
Storblærerot vokser i stille vann i ferskvann som sjøer og dammer[2].
Oppdagelseshistorikk
Storblærerot omtales først av Johan Emanuel Wickstrøm. Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt på Kirkøy i Hvaler i 1827[3].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett skriver om funn fra Kirkøy; Arekilen og Brekkevann[4]. Storblærerot vokser i Seut-elva i Onsøy[5].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[6].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Storblærerot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av storblærerot samlet i Hvaler. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av storblærerot Utricularia vulgaris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Storblærerot hos Store norske leksikon
- Storblærerot hos Norsk Wikipedia
- Storblærerot hos Artsdatabanken