Storkonvall i Østfold
Storkonvall Polygonatum multiflorum er en art som vokser i edelløvskog i Østfold. Den har innsnørte blomster i motsetning til kantkonvall samt flere blomster på hver stilk. Storkonvall er også dyrket som prydplante og forvillet.
| Storkonvall | |
|---|---|
| Polygonatum multiflorum (L.) All. | |
| Aspargesfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 37 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 78 av 4680 km-ruter | |
| 123 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Storkonvall er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og spredt i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig utbredelse[1]. Storkonvall er historisk sett kjent i kystnære områder og med enkelte funn i indre strøk[2].
Økologi
Storkonvall vokser i fuktig edelløvskog, i skygge og på næringsrik, gjerne kalkholdig grunn[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Storkonvall omtales først av Axel Blytt fra Onsøy[5]. Det eldste belegget er samlet av Hans C. Printz på Strønes i Trøgstad 1844[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Storkonvall i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Storkonvall i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Blytt, Axel 1876. Norges Flora, eller Beskrivelser af de i Norge vildtvoxende Karplanter : tilligemed Angivelse af deres udbredelse. Tillæg: 1229-1348. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Printz, Hans C., 1844. Herbarieark av art samlet i Trøgstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av storkonvall Polygonatum multiflorum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Storkonvall hos Store norske leksikon
- Storkonvall hos Norsk Wikipedia
- Storkonvall hos Artsdatabanken