Stormarimjelle i Østfold
Stormarimjelle Melampyrum pratense er en art som vokser i løv- og barskog i Østfold. Den likner på småmarimjelle, men har blekgule blomster og har også en stengel som er grenet.
| Stormarimjelle | |
|---|---|
| Melampyrum pratense L. | |
| Snylterotfamilien | |
| |
| Furuskog på Nordre Jeløya. Dato: 15.6.2011
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 215 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 2645 av 4680 km-ruter | |
| 3343 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1898 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Stormarimjelle er spontan og er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er vidt utbredt i hele fylket[1].
Økologi
Stormarimjelle vokser i både løv- og barskkog, skogkanter, eng og bryn[2][3].
Oppdagelseshistorikk
Stormarimjelle omtales først av Jacob Nicolai Wilse som skriver at den er «i mænge overalt»[4]. Det eldste belegget er samlet av Hartvig Johnsen på Krossnes i Onsøy 17. juli 1898[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collet skriver at stormarimjelle er alminnelig på Hvaler[6]. Øivind Johansen omtaler den som vanlig i Onsøy[7]. Videre er den med i artslistene fra Kråkerøy[8]. Stormarimjelle er vanlig i skogsmark på Søndre Asmaløy[9] og i Bohuslän mycket vanlig och jämnt spridd, og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010[10].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Stormarimjelle i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johnsen, Hartvig, 1898. Herbarieark av stormarimjelle samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av stormarimjelle Melampyrum pratense for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Stormarimjelle hos Store norske leksikon
- Stormarimjelle hos Norsk Wikipedia
- Stormarimjelle hos Artsdatabanken