lokalhistoriewiki.no

Sulitjelma

Sulitjelma (pitesamisk Sulidælbmá, lulesamisk Sulisjielmmá) er et tettsted i Fauske kommune i Nordland, nord for Langvatnet inn mot riksgrensa. På folkemunne blir det kalt Sulis. Det er mest kjent som et tidligere gruvesamfunn, og ble bygd opp omkring Sulitjelma gruver som åpna i 1886. Etter nedleggelsen av gruvene i 1991 har folketallet sunket kraftig, fra et høydepunkt i 1910 med 2789 innbyggere til bare 419 i 2012.

Sulitjelma og Langvatnet i 1928.
Karl Fjell på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken. En vanlig, men ulovlig reiseform.
Foto: Kjell Fjell/Nordlandsmuseet (1950-1955).

Stedsnavnet antas å være en norsk gjengivelse av samisk Sulečielbma. Dette navnet har ikke blitt forklart.

Gruvene i Sulitjelma var den største kobberprodusenten i landet inntil driften ikke var lønnsom. Det er i dag en del stein- og metallindustri som produserer pyntegjenstander og smykker av råstoff fra gruvene, og et gruvemuseum. I den nedlagte gruvebyen Jakobsbakken rett ved Sulitjelma er det nå ungdoms- og misjonssenter.

Sulitjelmabanen ble utbygd i tre etapper i 1896, 1915 og 1956. Den ble nedlagt i 1972, og riksveg 830 følger den tidligere jernbanetraseen.

Det er skrevet både fagbøker og en del skjønnlitteratur om Sulis, bl.a. Dag Skogheims kjente Sulis-Valby-serie.

Galleri

  • Sulitjelma i 1954.
    Foto: Ukjent/Mittet
  • Sulitjelma i 1955.
    Foto: Ukjent

Kilder


Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sulitjelma&oldid=2515930»