Tangen (Stange gnr. 172/1)

Tangen er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger på Tangen ...[1]

Tangen
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 172
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Eiere og brukere

Delvis ubearbeidet tekst fra Stange bygdebok.

Tangen var til 1770 et større husmannsbruk under gården Hov.

Ved skjøte 11/7 1767 kjøper Kristen Knudsen Sollimoen av Ringebu gården Hov for 1700 rdr. og selger den igjen 13/7 1770 til Dyre Paulsen for 1750 rdr., og ved skjøte 13/10 1770 selger Dyre plassen Tangen til Kristens bror, Iver Knudsen. Det var skifte etter Iver 19/4 1784 for brutto 270 rdr., netto 212 rdr. Enken Mari Jonsdtr. (Tromsnes) ble gift igjen med Tåle Johannesen Hoel, Vang (f. 1759), og denne selger ved skjøte 25/3 1794 gården Tangen til sønnen Jon Iversen Tangen for 298 rdr.

21/4 1795 kvitterer Jon, Peder og Knut Iversen for mottatt farsarv etter skifte av 19/4 1784, hver 32 rdr., 1 ort og 10 skilling.

Jon Iversen var bare 11 år da hans far døde, og han måtte tidlig hjelpe til hjemme. De hadde 1 hest på bruket, og med denne tjente de litt med skyss og kjøring. Chr. Ringnes opplyser at Jon som skyssgutt ofte måtte springe med den reisende for å ta hesten tilbake, da man den gang helst måtte ride over Morskogen. På Tangen hadde de også opprettet en liten handel for å selge fornødenheter til arbeidsstokken på Vik bruk, og Jon fortsatte med handelen, idet han som handelsmann reiste omkring, og sine beste forretninger gjorde han i Sverige. Han var i noen år i kompani med Halstein Sjølie, som senere kjøpte Tjerne på Ringsaker. Han tjenest­gjorde som militær 1805-13. Under krigene med Sverige gjorde han garnisonstjeneste på Kongsvinger.


Ved tinget 21/10 1802 ble Jon meldt for ulovlig handel. Allerede 13/12 1801 fikk han som grenader ved det oplandske infanteriregiment (oberst v. Harbou) av bataljonskommandøren, major Falck på Wevlen, pass til Sverige, og det er påtegnet av Hamarby grensetoll 17/12 1801, likeså 15/10 1801, 18/12 1802, 3/6 1801 påtegnet Hammarby og Hedernora. 6/10 1800 fikk han av direktør for Røros kobberverk, Erik Otto Knoph, pass til Sverige - påtegnet Herjedalens grensetoll 9/10 1800. I årene 1804, 1805 og 1806 hadde han pass til Sverige.

18/12 1808 fikk han av oberstløytnant Falck 14 dagers permisjon fra garnisonstjenesten på Kongsvinger, likeså 11/6 1808 til Elverum, 4/4 1808 til Hof, Solør, 28/1 1808, like før krigen med Sverige, var han i Falun og fikk da av landshøvdingen over Stor Kopparbergs len, Johan av Nordin, pass videre til Stockholm, hvor det er påtegnet 7/2 1808. I 1810 nevner oberst Gahn Jon Tangen og hans kompanjong, Halstein Sjølie, som folk der var skikkede som fredsforhandlere.

4/3 1812 fikk han av amtmann Claus Bendeke pass til Trysil og videre innover grensen med et parti sild og tørfisk. 26/1 1816 til Falun og Stockholm.

I 1811 kjøpte Jon mellem Godager, som hans bror, Peder Tangen, først hadde kjøpt, og ved skjøte 1/6 1812 kjøpte han Grimerud for 21500 rdr. d.c. og her døde han 27/11 1837.

I 1837 ga han gården Tangen til Stange menighet for at det kunne bygges en kirke der og gården være klokkergård og skole. Kirken ble bygd i 1860-61 etter tegning av arkitekt Grosch og innviet 9/8 1861, og Tangen har siden vært skole- og klokkergård.

15/10 1804 ble holdt besiktigelse og takst på Tangen. Det opplyses da at da plassen ble solgt til Iver Knudsen i 1770 sto husene lenger nede ved vannet og var tildels meget gamle og brøstfeldige. Det var nødvendig å flytte husene lenger opp. Det opplyses også at Jon Iversen hadde tatt endel grøfter, fylt med sten.

Husene var ved taksten følgende: 1) Stuebygning i to etasjer med to rum nede og to kammers ovenpå, bordklædd og tekket med teglsten, takst 100 rdr. 2) Låve med stall, 30 rdr. 3) Fæhus og bryggerhus under ett tak (bakerovn) 28 rdr. 4) Et lite saue- og svinhus 2 rdr. 5) Stabbur 10 rdr. 6) Badstue 4 rdr. 7) Smie 4 rdr. 8) Badstue 4 rdr. 9) En to-etasjes stue­bygning, nylig oppsatt, med innredning i underetasjen og med brannmur med bakerovn 50 rdr.

I sammenligningsprotokollen 1818/19 fikk Tangen sammenligningstallet 6. Det heter da: Kjøpt fra Hoff og har ikke tidligere vært rnatrikelnummer. I 1866 var kirkesanger Ole Nilsen bruker. Gården hadde da et areal av 26 mål aker, 21 mål naturlig eng, 5 mål havn og 160 mål skog, takst


707 spd. Den hadde da 1 hest, 4 kuer og 6 sauer og avlingen var 49 t. korn (sådd 5 5/8), 64 t. poteter (satt 9) og 18 skpd. høy. Den fikk da trekk for frost 9 spd. - I 1875 var kirkesangeren også poståpner. Da hadde han 2 heste, 5 + 2 u. kuer og 3 sauer, og utseden var: 1/16 t. hvete, 6/16 t. rug, 82/16 t. bygg, 28/16 t. blandkorn, 4/16 t. havre, 8/16 til grønnfor, 12/16 t. erter, 25 skålpd. gressfrø, satt 8 t. poteter og hadde l/60 mål rotfrukter. I 1886 (Ole Nilsen) fikk gården gnr. 172-1 og skyld 3 mk. 31 øre ­gammel skyld 2 daler, l ort, 20 skilling.


Kristen Knudsen Sollimoen (Romsås) som kjøpte Hov i 1767, var g. m. Siri Engebretsdatter og av barna kjennes:

  1. Peder, dp. 6/9 1767.
  2. Ole, dp. 24/61769.

Iver Knudsen (Romsås) som kjøpte Tangen i 1770, var født o. 1730, begr. 7/3 1784 - 53 år, var g. m. Mari Jonsdatter Tromsnes, f. o. 1744, d. 28/12 1808 - 64 år, og hadde barna:

  1. Jon, dp. 28/3 1773, d. 27/11 1837 på Grimerud.
  2. Knud, dp. 7/1 1776, eier av Ramset, g. m. 1. Berte Kristensdtr., g. m. 2. Ka­trine Hansdtr.
  3. Peder, f. 18/11 1783, d. 8/8 1864, g. m. 24/6 1811, Anne Kristine Blomberg på Neby, Tønset, f. 25/2 1787, d. 7/5 1843.
  4. Anne, f. o. 1767, d. 23/1 1836, 31/12 1810 g. m. sersjant Peder Jensen fra Vang. De brukte Tangen etter at Jon var flyttet til Grimerud.
  5. Marte, f. 1771, g. m. Kristofer Fredriksen Klokkerhaugen. Barnløse.
  6. Marie, dp. 2/9 1781, 28/10 1805 g. m. Hans Larsen Hovi fra Ullensaker, 2 sønner, 1 datter.


Jon Iversen (1773-1837), 16/11 1811 g. m. Berthe Kristensdatter Ringnes. 2 sønner:

  1. Iver, f. 4/8 1813.
  2. Christen, f. 28/6 1822. Videre om slekten henvises til Grimerud.


Ole Nilsen, kirkesanger, f. 1808 i V. Toten, g. m. Lovise Ulrikke Pe­dersdatter, f. 1821. Barn:

  1. Adolf Nikolai, f. 1845 i Vang (seminarist).
  2. Pauline Sofie, f. 1856. 3) Dortea Natalie, f. 1864.


Anders Pedersen, f. 1841, kirkesanger, 1865 g. m. Gina Larsdatter, f. 1846, har barna:

  1. Lars, lokomotivfører, g. m. Narmoe, Vang.
  2. Petra, g. m. Thoralf Andresen, Skabberud, f. 1878.
  3. Karen, g. m. Moen.
  4. Laurits, f. 12/10 1886, driftsbestyrer, 28/12 1909 g. m. Lovise Holm, f. 1885.


Anders Borgersen, f. 1867, kirkesanger, g. m. 1. Gunhild Andersdatter, f. 1879 i Sell, d. 10/6 1913. Barn:

  1. Sigmund Arnold, f. 13/1 1908.
  2. Olaug Gudveig, f. 16/6 1909.
  3. Ragnhild, f. 14/10 1910.
  4. Andreas, f. 27/11 1911.

Anders Borgersen, g. m. 2. 14/9 1915, lærerinne Helga Sannes, f. 1885. Barn:

  1. Helga Bodil, f. 18/10 1916.


And. o. Røe, kirkesanger og lærer, g. m. Ragnhild Bjerke. Barn:

Åse, g. m. forstkandidat Reidar Jenssen, Hommelvik.

  1. Liv, stud. jur.
  2. Sturla Bjerke, fenrik.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.


  Tangen (Stange gnr. 172/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder