Toveseter

Toveseter i Sigdal kommune er ei av hyttene til DNT Drammen og Omegn. Hytta er opprinnelig ei gammel seter, og særpreget er beholdt innvendig. Den ligger på 980 meter over havet mellom Haglebu og Høgevarde på ruten Norefjell - Hardangervidda.

Setra

Det er usikkert hvor gammel denne setra er, men i bygdeboka for Sigdal og Eggedal blir det nevnt at i 1770 var det fjøs og foerloft på Toveseter, så man kan gå ut fra at setra er minst et par hundre år gammel. Elva Tova, som renner gjennom dalen, har gitt navn til Toveseter. Navneforskere mener at navnet Tova betyr en flomstor elv, en elv som renner over sine bredder.

I eldre tider var Toveseter et viktig knutepunkt på Nordre Nordmannslepa, og det var stor trafikk av folk og fe forbi stedet. På 1800-tallet brukte nabogårdene Skare og Jaren stedet til seterdrift. Seterbua til Skare er den bua som i dag er DNTDs hytte. Lenger nede på vollen lå seterbua til Jaren. Den ble seinere flyttet øverst opp på vollen, og ble benyttet som jakthytte. Den er siden flyttet til Tovevann og eies av familien Bille.

Langt tilbake i tiden skal det visstnok ha stått en tredje seter på Tovevollen. I 1899 overtok Halvor Helgesen Skare hele eiendommen Toveseter. De tre barna hans arvet setra i 1918, og solgte den videre til overingeniør Heinrich Bille i 1939. I 1957 ble det helt slutt på seterdrift på Toveseter, og det ble helt stille på den vakre vollen. DNTD var interessert i overnattingsmuligheter på Toveseter, og i 1938 ble familien Bille kontaktet. Dette førte til en leieavtale av setervollen og alle husene. I 1985 ble setra restaurert, og i 1986 kunne den innvies.

Turisthytta

Hytta er ubetjent og har 10 sengeplasser, en hems med madrasser og ulltepper til 10 personer. I sikringshytta (uoppvarmet) er det 4 ekstra brisker. Der må man ha med seg liggeunderlag og sovepose.

Mye av det opprinnelige inventaret med tykke tømmervegger, brune sengebenker og gamle melkekrakker er bevart på Toveseter. Døra inn til kammerset er rosemalt, noe som var sjeldent på setrene. Det antas at døra har kommet fra en gård nede i bygda og at den er fra 1790-årene. Den er sannsynligvis malt av den kjente frihåndsmaleren Gulbrand Larsen fra Foss. I hjørnet i stua står også en gammel seng med plass til to personer.

Tidligere måtte man hente vann helt nede fra Toveelva, men etter forespørsler og leting, fant man den tidligere seterbrønnen innunder Toveåsen. Brønnen var steinsatt fra gammelt av, men var ikke dyp. På dugnad ble brønnen gravd dypere, og det ble satt ned sementringer, for å sikre jevn tilførsel av reint drikkevann på hytta.

Kilder og litteratur

• Turistforeningens nettsider, besøkt 24. november 2023
• Årbok (Drammens og oplands turistforening). 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Mørch, Andreas. Sigdal og Eggedal. Utg. Sigdal og Eggedal historielag.
  • 2-3-3. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • 4-5-4. 1964. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

• Faktaark fra Kartverket