Tranehals i Østfold
Tranehals er en hjemlig art som vokser på åpen, tørr sandjord i Østfold. Den skiller seg fra storkenebbslekta ved at kronbladene ikke er innskårne. Tranehals har kommet inn i Norge før 1800.
| Tranehals | |
|---|---|
| Erodium cicutarium (L.) L'Hér. | |
| Storkenebbfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 12.2.2025 |
| |
| 95 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 268 av 4682 km-ruter | |
| 326 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Sist funnet: | 2025 |
Hyppighet og utbredelse
Tranehals er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig til sydvestlig utbredelse. Det er få funn i store deler av de indre områdene[1][2].
Økologi
Tranehals vokser på tørrbakker, åker, grashei, bar jord og skrotemark[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste belegget av tranehals ble samlet på Kirkøy, Hvaler 1827 av Mathias Numsen Blytt[5]. Arten omtales først i litteraturen fra Hvaler i 1868 av Robert Collett som beskriver den som ganske vanlig på de fleste av øyene[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Tranehals er hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Tranehals i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Tranehals i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av tranehals samlet i kommune. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av tranehals Erodium cicutarium for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.