Ullurt i Østfold
Ullurt Filago arvensis er en art som vokser på tørr mark i Østfold. Den er ettårig.
| Ullurt | |
|---|---|
| Filago arvensis L. | |
| Kurvplantefamilien | |
| |
| På brakkmark på Rosnes, Jeløya. Dato: 1.7.2016
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 31 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 35 av 4680 km-ruter | |
| 25 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2023 |
Hyppighet og utbredelse
Ullurt er spontan og er ganske sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden - spredt i 1x1 km-skalaen. Den har en vestlig, sørvestlig utbredelse[1]. Ullurt er historisk sett kjent spredt i kystnære områder samt et par funn i Indre Østfold[2].
Økologi
Ullurt vokser på tørrbakker, veikanter, jernbaner, åpen jord og i sandtak[3] [4]. Siden den er ettårig og vokser på åpen mark, er ullurt utsatt for gjenvoksing og opphør av beite på tørrbakker.
Oppdagelseshistorikk
Ullurt omtales først av Jacob Nicolai Wilse som skriver at den vokser på åker og brakkmark[5]. Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt på Svinesund i Halden 1827[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Ullurt under navnet Filago montana nevnes av Robert Collett fra Vesterøy, Asmaløy og Nordre Sandøy på Hvaler[7]. Axel Blytt skriver at den er temmelig vanlig på tørrbakker på Hvaler[8]. Ullurt er kjent fra Vikene og Elingård i Onsøy[9]. I Bohuslän har ullurt en spredt utbredelse og er ganske sjelden, og antall ruter med funn er stabile fra 1940-åra til 2000-åra[10]. Ved Iddefjorden er det en del gamle funn som ikke er notert etter 1950-åra. Det er også nye funnsteder på 2000-tallet, for eksempel på Jeløya hvor lokaliteten på Rosnes er rikelig.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som nær truet (NT) i Norge[11].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Ullurt i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Ullurt i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blytt, Mathias Numsen, 1827. Herbarieark av ullurt samlet i Halden. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse. 2. del: 387-856. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art latin for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.