Valleløkken
Valleløkken var en byløkke i Bymarken.
Gården Valle lå sannsynligvis der løkken senere lå, mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien. Ifølge jordeboken for 1697 var løkken på over 11 mål. Magistraten bevilget omkring år 1710 kjøpmann Clemet Heyde løkken på 75 mål og la den til Heydes bygård i Dronningens gate 8. I 1721 ble løkken kjøpt av Henrik Henriksen Calmeyer d.e., som ble en av byens fremste borgere og avanserte til stadscaptain.
I 1740 søkte han om en utvidelse av løkken med seks mål ubrukbart område med fjell og store steiner, men Calmeyer ville minere bort steinen og fylle på med mange tusen lass med jord. Stykket lå vest for den gamle løkken og må være det kuperte terrenget som ifølge kartet av 1795 fremdeles så ut til å være innhegnet. Valle ble solgt til krigsbokholder Thomas Bukier på auksjon i 1748 atskilt fra bygården. Hovedhuset hadde to kakkelovner, og urtehage og låve med stall og fjøs. Bukier hadde året før kjøpt ødegården Lindern vest for Valle. I 1760 forpaktet han en naboløkke i øst på nærmere åtte mål, som ble kalt Bøhms løkke etter en tidligere eier, handelsgartner Ulrich Leonard Bøhm.
Sønnen, krigskommissær, senere slottsfogd Poul Bukier, utvidet Valleløkken enda mer. I 1768 kjøpte han Vestre løkken under Gjetemyren gård (Geitmyra) for 1200 riksdaler. Den grenset til Lindern og var tidligere brukt av nattmannen, etter ham eid av politimester Mathias Hansen Stub. Da satt Bukier med en ganske stor eiendom, offisielt på 21,5 mål, men i realiteten atskillig større. På denne tiden sto det en arklåve på Lindern. I 1795 eide justisråd Bukier elleve løkker og var den løkkeeier som betalte mest løkkeskatt.
I 1807 solgte Bukier hele eiendommen på 50 mål for 8500 riksdaler til kjøpmann og branndirektør Christian Heyerdahl. I 1831 måtte han selge bygården, Lindern og Vestre løkken, men beholdt Valle. I 1843 ble Valle solgt til proprietær Morten Rustad, som elleve år senere solgte den til Sigvardt Wennervold. I matrikkelen av 1885 var eiendommen på 75 mål. I denne slektens eie forsvinner løkken.
Hovedhuset i Vallegata 12 var det mest interessante ved Valleløkken. Kartet fra 1795 viser et nærmest kvadratisk hus, sannsynligvis med pyramidetak som andre løkkehus på Bymarken. 40 år senere viser kartet et rektangulært hus, og igjen tjue år senere har huset fått en veranda mot syd. Både i første og annen etasje var det høyt under taket (2,90 meter), og begge etasjer hadde en stor sal på 9,5 x 7 meter. Bygningen var rødmalt og ble tidlig panelt. En smed hadde brukt «noen utrolig lange spiker helt opp til 83 cm, som gikk gjennom tre stokker».
Arno Berg mener at det er sikkert at Clemet Heydes løkkehus sto igjen inne i den bygningen som ble revet i 1960, og «at det har vært ytterst merkelig».
Kilde
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.