Varteig Bygdelag

Varteig Bygdelag ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved Ise. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann Anders Antonsen Næss. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i Glommen om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører Jacob Nygaard innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i Glommen. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.

Varteig Bygdemuseum på Brunsby Vestre og Inga-støtten ved Bygdehallen.
Tegner: Anne Sofie Bergerud (1986)

Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag.

Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942).

Det første styret var bygd opp av to menn fra hver krets, og de utarbeidet et forslag til statutter som ble godkjent på bygdedagen:

Ovaskogs ble representert av ordfører J. Nygaard (viseformann i laget) og handelsbestyrer J. Andersen (Tangen),

Neaskogs av gårdbruker Ole Larsen Smaaberg og lærer og kirkesanger Peder Gresset, og

Østaskogs av smedmester Julius N. Bergby og lensmann Næss (formann i laget).

Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første bygdedagen i Varteig, 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om Varteigs historie blitt trykket i Glommen i Sarpsborg. Forfatterne var Olav Spydevold, O. Brusevold, E.M. Heden og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere.

Den gode oppslutningen rundt bygdedagene gjorde at det ble behov for et nytt og stort forsamlingslokale. Planer ble utarbeidet av Bygdelaget, og det første orienteringsmøtet ble avholdt 3. oktober 1921. Under det første møtet ble 4 400,- kroner samlet inn, noe som viste bygdefolkets tilslutning til planene. Etter dette ble gavelister sendt rundt, og per 31. oktober var 15680,- samlet inn. Bygdelaget med Næss i spissen stod for byggingen av Bygdehallen som ble innviet i 1923. Inntil 1927 var Bygdelaget ansvarlige for utleie og drift, men de foreslo da at kommunen skulle overta eiendommen dersom restgjelden på 30 000 kroner ble dekket slik:

Varteig kommune skulle bidra med 10 000 kroner, og overta et lån på 10 000 kroner, og brukseier og lensmann A. Næss og frue skulle gi en gave på 10 000 kroner. I tillegg ga Næss også møblene i bygdehallens peisestue til kommunen.

I 1929 ville formannskapet selge den gamle kommunegården på Brunsby Vestre fra 1812 til riving for 3000 kroner, men bygdehistorisk interesserte mobiliserte. De samlet inn 800 kroner og ba om å få rivingen utsatt, og la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midler. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 18. august samme år vedtok Bygdelaget etter en livlig diskusjon at de skulle overta gården og sette den istand. På bygdedagen 20. august 1933 åpnet Varteig Bygdemuseum.

Fra 1933 til 1940 var driften av Bygdelaget dårlig, og museumsstyret tok seg av bygdedagen. Da laget feiret sitt 20 års-jubileum i 1937 bestod styret i bygdemuseet av Julius Lindemark (formann), Rikard Sælid, Finn Mathiesen (Hasle), Ole Brunsby (Fredrikstad), Lars Bøe, Julius N. Bergby og Ole Hansen Bergby. Spydevold vet i bygdeboken å fortelle at bygdelaget lå nede fra 1933 til 1943, mens det er Sarpsborg Arbeiderblad som angir at dette var bygdelagets styre.

Etter krigen våknet interessen igjen, og ved 30-årsjubileet i 1947 ble en ny tradisjon grunnlagt: 50-års-konfirmantene ble spesielt innbudt til å delta på bygdedagen.

Økonomien gikk fra å ha vært ganske god de første årene, trass i at Bygdelaget aldri hadde en medlemskontingent eller et fast medlemstall, til å bli tape seg år for år etter krigen. Det endte med at laget var helt avhengig av kommunale tilskudd, samtidig som interessen for laget avtok. I mange år var bygdedagen det eneste arrangementet som laget stod for. Et forsøk på å vekke laget til liv igjen fant sted i 1960-årene, men også det feilet og laget ble formelt oppløst i 1976.

I tillegg til Bygdehallen og Bygdemuseet har laget stått for eller støttet reisingen av to bautaer i Varteig. De støttet reisingen av bautaen over Oluf Davidsen Ulvetangen, og la bygdedagen til Klemsdal i 1930 da den ble avduket der, og de stod bak reisingen av Inga-støtten ved Bygdehallen i 1935.

Bygdelagets formenn

• 1917–1927: lensmann Anders Antonsen Næss
• 1927–1943: Julius Lindemark, må også ha vært formann i bygdemuseet fra 1933.
• 1943–1956: Arnt Bergby
• 1956–1962: Ole Dalene
• 1962–1976: Einar Brusevold

Kilder

• Anders Antonsen Næss i folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
• Sarpsborg Arbeiderblad: «Varteig Bygdelag 20 år», 10. september 1937, side 4.
• Smaalenenes Social-Demokrat: «En stor gave til Varteig bygdelag», side 4, 8. oktober 1927.
• Spydevold, Olav: Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager. [Varteig]. 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Varteig Historielag: «Arnt Bergby ved pianoet».
• Varteig Historielag: «Inga og Julius Lindemark».
• Varteig Historielag: «Varteig Bygdelag stiftet 1917.» i Inga 1987.