Vegårdsfjerdingen

Vegårdsfjerdingen eller Finnefjerdingen er et område helt sør i Ringerike kommune. Den er del av tidligere Norderhov kommune, ligger i all hovedsak øst for Steinsfjorden, og omfatter blant annet Åsa.

Vegård skole, fotografi fra boka Norderhov, utgitt 1914.

Stedsnavn

 
Stubbdal ligger i fjerdingen. Stedet var finneplass på 1600-tallet, men bebyggelsen på bildet er av nyere dato.
Foto: Anders Beer Wilse (1928).

Begge navn er nevnt hos navnegranskeren Oluf Rygh i 1909, som nevner at den delen av Norderhov som ligger ved nordenden av Steinsfjorden heter Finnefjerdingen eller Vegårdsfjerdingen (Vegaardsfjerdingen).[1] Navnet Vegårdsfjerdingen, eller varianter av det, ble brukt som navn på tellingskretsen i fem av seks folketellinger fra 1865 til 1920. Navnet henger sammen med Vegård skole, som ble oppført første gang i 1861.[2] Dette ser ikke ut til å være et eldre gardsnavn i området, og er ikke omtalt hos Rygh.

Navnet Finnefjerdingen henger antakelig sammen med at det var noen grad av skogfinsk bosetting i området i andre halvdel av 1600-tallet. Denne bosettinga hang sammen med den skogfinske bosettinga i Nordmarka, Finneskauen og omegn. Navnet er omtalt i aviser fra og med 1861,[3] for eksempel omtales auksjon på «nedre Johnsrud i Finnefjerdingen» i 1873,[4] og ulovlig elgjakt i «Wagerskoven, Finnefjerdingen» i 1893.[5] I 1893 brukes også «Finnefjerdinger» som folkenavn.[6]

Utstrekning

 
Ågårdslia ligger i fjerdingen, her bodde det skogfinner i finnemanntallet av 1686.

I folketellingene fra 1891 til 1920 omfatter Vegårdsfjerdingen i grove trekk matrikkelgardene fra nummer 10 til nummer 28: Sjørvoll, Elvika, Gunnerenga, Pjåka, Stubdal, Heggelia, Ågårdsli, Flåten, Jonsrud, Gunnersrud, Valbekken, Pålsrud, Østby, Fleskerud, Lerberg, Deli, Rakkestad, Bjørnstad og Nordby.

Skogfinsk bosetting

Fra 1650-åra av forteller kildene om skogfinsk bosetting i området. I finnemanntallet av 1686 var det registrert i alt 19 finner i området, på plassene Ingeborgseter, Heggeli, Flåten og Ågårdsli. Andre plasser, som Stubbdal, hadde vært bosatt av finner tidligere, men det ble ikke registrert finner der i 1686. Kristian Østberg mente at det måtte ha vært «mange flere» enn de nevnte 19.[7]

Fotnoter

  1. Rygh, side 60.
  2. Gigstad, side 214.
  3. Ringeriges Ugeblad, 30. mai 1861. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Ringeriges Ugeblad, 18. september 1873. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Buskeruds Blad, 3. januar 1893. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Hønefos Tidende, 9. november 1893. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Østberg, side 138.

Litteratur

  • Gigstad, K.: «Skolevæsenets utvikling», i Steinhamar, August (red.): Norderhov : en fremstilling av herredets utvikling til 1914. Utg. I kommision hos Joh. Bye. 1914. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Rygh, Oluf: Buskeruds Amt, bind 5 av Norske Gaardnavne. Utg. Fabritius. Kristiania. 1909. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Østberg, Kristian: «Finnskogene i Norge», side 121-163 i Norsk geografisk tidsskrift, 1932/33 Vol. 4. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder