lokalhistoriewiki.no

Vestre Hoberg (Stange gnr. 16/14)

Vestre Hoberg er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Nabogårdene var i sin tid blant annet Arstad og Kåterud.

Vestre Hoberg
Hoberg vestre i Sbb.JPG
Vestre Hoberg i Stange. Fra Stange bygdebok b.1 (1951)
Alt. navn: Hoberg
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 16
Bnr: 14
Type: Gård

Gården ligger i dag i det tettbebygde området Bekkelaget i Ottestad. Det er ikke mye igjen av det som en gang utgjorde gården, i omgivelsene er det store byggefelt.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh sier at navnet Hoberg kan komme av det norrøne ordet "hór" (eller "hár"), som betyr "høy" eller "høyde", og dermed henviser til et høytliggende eller opphøyet sted. Dette er i tråd med hans teori om at mange gårdsnavn i Norge reflekterer de geografiske og topografiske egenskapene ved de stedene de betegner. I tilfellet "Hoberg", antyder navnet at gården ligger på eller nær en høyde, og har gjennom historien blitt stavet på ulike måter som reflekterer den fonetiske utviklingen av språket over tid.

Eiere og brukere

Hoberg var i 1600-årene 1 gård, fra o. 1700 med 2 oppsittere.

Oluf var oppsitter i 1520-­årene.

Hans Håberg i 1612

Gudbjør (lensmann), 1613-1624

Rønnoug fra 1625-1641

Søren fra 1642-1644.

Fra 1647 var Jon Pedersen oppsitter. Gårdens skyld 2 skpd. tg. 1½ hud. Hr. Hans Frantzen på Nøtterøen bygger alt, medeier Communet 1 hud og Vang prestebord ½ hud.

Jon Pedersen, f. o. 1610, hadde barna:

  1. Ole Jonsen (1646-1737), neste eier,
  2. Laurits, f. o. 1650,
  3. Peder, f. o. 1652, d. 1714, gift med Ingeborg Andersdatter Sålerud (se Sålerud).
  4. Hans, f. o. 1658,
  5. Kari, gift med 1. Anders Larsen Dæli, Ringsaker, oppsitter Stor Ihle, gift med 2. Christen Iversen Herkestad,
  6. datter gift med Erik Monsen Strammerud, Furnes, f. o. 1634.

Ved matrikuleringen 1669 var borgermester Anders Madsen i Tønsberg eier av 16 lispd., 2 reemål med bygsel over 16 lispd. Peder Ebbesens og Kongens 8 lispd., 1½ reemål og Vang prestebords 4 lispd. ½ reemål. Det heter da: «Jordisengene er gode og fruktbare, udengen skren, kan dog røddes, sameierskog med sine grender til sveland og annen gårdsnøtte. Leier sommerbed i Kjernli. Hommelhage.»

I jordeboken 1688 var Jon Pedersen fremdeles oppsitter. Eiere er da: Amtmann Tønsberg 2 pd., Brotkorps arvinger 1 hud og Vang prestebord ½ hud.

Senere var Jons sønn Ole Jonsen oppsitter .

Ole Jonsen[2] (ca. 1656-1737), skifte 11/5 1737 for brutto 116 netto 64 rdr Han var gift med Kari Mogensdatter fra Arstad (skifte 7/3 1719, brutto 240 netto 185 rdr.). Barn:

  1. Hans Olsen (1689-1758), 27/11 1727 gift med Ingeborg Olsdatter fra Petlund.
  2. Mons Olsen (1693-1741), skifte 16/6 1741 for brutto 143, netto 18 rdr. 1730 gift med Karen Thommesdatter fra Hosmestad (Lindstad) (1704-13/9 1731). 29/6 1735 gift med 2. Ragnhild Alfsdatter fra Guthus, f. o. 1708.
  3. Lisbet Olsdatter (1686-), 2/5 1726 gift med Peder Pedersen fra Arneberg, Romedal.
  4. Mari Olsdatter (1692-), 27/11 1726 gift med Erik Olsen fra Gunnerud (Dælin n.)
  5. Gjer­trud Olsdatter (1693-1766), gift med 1. Lars Olsen fra Gyrud, d. 1721. 2/2 1722 gift med 2. Kristoffer Henriksen fra Gyrud.
  6. Berte Olsdatter (1696-1742). Blind i 1737.

Skifte etter Ole 11/5 1737 for brutto 116, netto 64 rdr

Ved matrikuleringen 1723 var Ole Jonsen og sønnen Hans Olsen (1689-1758) oppsittere. Eiere var da: stiftsamtmann Tonsbergs arvinger. 2 skpd., madame Lachman 1 hud, Vang prestebord ½ hud.

Hans Olsen[3] (ca. 1689-1737) og Ingeborg Olsdatter hadde barna:

  1. Kari, dp. 30/1 1729,
  2. Lisbet (1732-45),
  3. Ole, dp. 25/11 1736,
  4. Anne, dp. 22/6 1738,
  5. Berte, f. 1745.

1/4 1730 fikk Ole Jonsens 2. sønn Mons Olsen, bygsel på den ene halvdel.

Mons Olsen[4] (1691-1741) og Karen Thommesdatter har barna:

  1. Karen, dp. 6/9 1731.

Mons ble i 1735 gift med Ragnhild Alfsdatter (1708-) fra Østre Guthus. De hadde barna:

  1. Kari, dp. 10/4 1737,
  2. Ole, dp. 9/8 1739.

Mons døde i 1741, skifte 16/6 1741 for brutto 143, netto 18 rdr. Ved tinget 22/11 1741 søkte hans enke Ragnhild Alfsdatter om hjelp til seg og sine umyndige barn, da hennes mann ved sin død etterlot dem i ytterste armod.

24/7 1742 fikk Ragnhilds bror Lars Alfsen Guthus bygsel på denne del. Hans Olsen har vært oppsitter på den annen del og 1/4 1745 pantsetter han sitt løsøre til svogeren Peder Olsen Stor-Ree (fra Petlund).

Lars Alfsen[5] (1712-), 5/5 1742 gift med 2. Ingeborg Gulbrandsdatter øvre Haug, hadde barna:

  1. Sissel, f. 17/10 1745,
  2. Alf, dp. 13/9 1744.

Ved auksjonsskjøte 26/3 1746 fra avdøde fru Anna Catharina sal. de Tonsbergs arvinger ble den ene del solgt til vaktmester Michael Jongesen Kjønning (2 skpd. tg.) og ved auksjonsskjøte 13/11 1754 ble en del av sorenskriver Albom solgt til løytnant Kjønning. Det er skifte etter kap­teinløytnant Kjønning 6/4 1769 for 1000 rdr. Hans sønn Jacob Cold Kjønning overtar, og i 1772 pantsatte han gården til Peder Pipper.

Vaktmester Michael Kjønning (skifte 6/4 1769), gift med Karen Tofteberg. Barn:

  1. Jacob Cold, f. o. 1742,
  2. Elisabeth Cathrine, f. 24/11 1743,
  3. Jens, f. o. 1750,
  4. Peter Fredrik, f. o. 1751,
  5. Magdalena Margrete, dp. 20/7 1757,
  6. Karen Helene, dp. 28/4 1754,
  7. Hans Møllerup, dp. 16/4 1756.

Jacob Cold Kjønning, f. o. 1742, 28/6 1769, gift med Johanne Olsdatter. De fikk barna:

  1. Helene, dp. 9/2 1770,
  2. Mickael, dp. 19/5 1771, eier av Kjønningsberg,
  3. Jørge Cathrine, dp. 9/1 1774,
  4. Fredrik Christian, dp. 28/1 1776, d. 1852, gift med Marte Halvorsdatter (Eier av ½ Tokstad 1811-28).
  5. Maren Sofie,dp. 20/9 1778,
  6. Christen Qvislin, dp. 11/2 1781,
  7. Karen, dp. 11/1 1784,
  8. Ole Christian, dp. 15/3 1786,
  9. Petronelle Elisabeth, dp. 10/8 1794,
  10. Anders, f. 1792.

Ved skjøte 14/7 1775 solgte Jacob Cold Kjønning 2 ¾ hud til Kristen Olsen Tofte for 1000 rdr. og føderåd til hans mor, og 16/10 1779 solgte Kristen igjen til sorenskriver Hans Lemich Juell for 1599 rdr.

Ved skjøte 20/12 1787 solgte Jacob Cold Kjønning Østre Hoberg til Kristofer Kristofersen Horne. Ved skjøtet var Kjønningsberg forbeholdt selgeren mot å svare 1 rdr. til skattens bestridelse. 13/11 1787 holdtes avtagsforretning for Kjønningsberg. Mikal Kjønning var senere eier av Kjønningberg, i 1866 hans sønn Gunder Mikkelsens enke.

Fra 1790 var Ole Thorsen, v. Dælin, eier av vestre Hoberg.

Ole Torsen (-1798), giftet seg i 1791 med Inge Frodersdatter (1762-1812) fra Gaustad i Romedal, (datter av Froder Larsen Gaustad og Andrea Gulbrandsdatter, Østby), beslektede i 3. ledd. De fikk barna:

  1. Tor Olsen (1793-1793)
  2. Tor Olsen (1794- ), eier fra 1812.

Enken Inge giftet seg igjen 15/10 1798 med Paul Olsen fra Røne i Romedal. De fikk en datter:

  1. Oliv Paulsdatter, dp. 21/7 1799, gift med 1. Christopher Engebretsen Arstad, 29/11 1827 gift med 2. Brede Pedersen Heggen, Helgøy, f. 1797.

1/10 1802 var skylden 1 skpd. tg. 9 skinn, hvorav Vang prestebord eier 3 skinn, oppsitteren Paul Olsen resten. Takst 1650 rdr. 1816 er Paul Olsen eier, gårdens takst 2400 spd., løsørets 100 spd. Han hadde en gjeld av 1300 spd. og betalte i sølvskatt 23 spd., 48 skill. Det var skifte etter Inger Fro­dersdatter 17/6 1812, og gården ble overdradd hennes sønn Tor Olsen for 1600 rdr. d. c. og føderåd til stedfaren Paul Olsen (som 17/1 1814 giftet seg igjen med Marte Eilertsdatter, ø. Hoberg).Ved skifte etter Inge 17/6 1812 møtte for Oliv: morbror Lars Frodersen Gaustad og Kristofer Olsen Røne, gift med hennes søster.

Tor Olsen (1794-1832), 16/10 1819 gift med Berte Andersdatter (1794-1865) fra Petlund. De fikk barna:

  1. Ole Torsen (1820-1863), eier fra 1837-48
  2. Anders Torsen (1821-1862), 19/4 1850 gift med Maren Arvesdatter (1821-1900) fra Fjetre.
  3. Andreas Torsen (1825-), 20/11 1857 gift med Sidsel Nilsdatter Sinnerud nedre, eier av Petlund.

1818/19 var Tor Olsen eier, skyld 1 skpd. 7½ lispd., sam­menligningstall 24.

Tor Olsen døde 2/7 1832 og hans enke Berte Andersdatter fikk 28/7 1832 tillatelse til å sitte i uskiftet bo, men 26/3 1833 solgte hun gården for 1400 spd. til Even Pedersen Sund.

Even Pedersen Sund .....I 1838 var Even Pedersen Sund eier, skyd 9 dlr., 2 ort, 11 skill. Han solgte 2/10 1837 igjen til Bertes Andersdatters eldste sønn Ole Thorsen for 2100 spd.

Ole Torsen gift med enken Margrete Andersdatter Kåterud (1807-73). Ole overtok nedre Kåterud og druknet i Mjøsa 1/8 1863 sammen med 4 andre fra Stange.

Ved skjøte 19/12 1848 solgte Ole Torsen til sin yngre bror Anders Torsen for 2175 spd. og ¼ i Tandalen for 325 spd.

Anders Torsen og Maren Arvesdatter hadde barna:

  1. Taroline, f. 27/7 1850, gift med 1. skipskaptein Olsen, Larvik, 2. skipskaptein Corneliussen,
  2. Marte, f. 25/12 1851, d. 12/4 1931, 18/12 1878 gift med Simen Karlsen Lang Ree, f. 18/12 1841, d. 16/11 1923,
  3. Andreas, f. 8/4 1853, d. i Larvik ug.,
  4. Berte, f. 27/9 1855, d. 10/7 1926, 31/3 1895 gift med Even Kristensen Såstad, f. 1864, d. 1904, maskinist Vølund,
  5. Even Martin, f. 27/6 1858, utvandret, død i Amerika,
  6. Mathea, f. 6/4 1861, d. 1941, gift med garvermester Peter Nyrerød, Holmestrand.

1886 er Anders Thorsens enke eier, skyld 18 mk. 27 øre. Skyld 1939 mk. 14,70.

Anders Torsen døde 22/10 1862, og hans enke Maren Arvesdatter brukte går­den til den ble overtatt av sviger­sønnen Simen Karlsen Lang Ree.

Simen Lang Ree og Marte Andersdatter hadde barna:

  1. Kirsten, f. 17/6 1880, d. 26/12 1936,
  2. Karl Albert (1882-88),
  3. Anders, f. 15/1 1884, d. 28/12 1923.
  4. Magnus, f. 22/4 1888, eier av Bæverstad, gift med Elise Grøholt, Løten,
  5. Sigurd, f. 22/2 1895, gartner, eier av Ø. Nødsel, Hernes,
  6. Karl S. Lang Ree, f. 24/5 1893, eier fra 1924,

Simens sønn Anders Lang Ree overtok etter farens død.

Anders Lang Ree ....

Anders døde 27/12 1923.

Hans bror Karl Simensen Lang Ree over­tok fra 1924.

Karl Simensen Lang Ree gift med Olaug Østerhagen, Røne, f. 3/11 1892 i Oslo, og disse har barna:

  1. Simen, f. 8/2 1925,
  2. Anne Sofie, f. 12/11 1927,
  3. Eli Margrete, f. 3/6 1933,
  4. Anders Ole, f. 12/10 1934.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Mange småbruk er fraskilt.

Kjønningsberg.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[6][7] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Ole Jonsen i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Hans Olsen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Mogens Olsen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Lars Alfsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Vestre Hoberg (Stange gnr. 16/14) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.771417° N 11.124923° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestre_Hoberg_(Stange_gnr._16/14)&oldid=2095178»