Volla skole (Skedsmo)

Volla skole i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1922. Daværende Lillestrøm kommune kjøpte i 1916 en tomt på 9 ½ mål av Lillestrøm Torvstrøfabrik for å bygge ny skole på Volla. Prisen på tomten var 11 000 kroner. Byggekomiteens første møte ble holdt i mars 1919, og tre år etter sto den ruvende treetasjes murbygningen ferdig. Knut Monsen Nordanger ble ansatt som skolestyrer. Fra 1933 til 1957 hadde Volla og Sørum skoler felles skolestyrer. I 1990-åra ble det foretatt en større modernisering av skolen. Den sjudelte barneskolen har i 2011 440 elever fordelt på 19 klasser, mens skolefritidsordningen har omkring 160 elever.

Volla skole i 1928

Behov for ny skole

Det sterkt økende elevtallet i Lillestrøm var årsaken til at skolen ble bygd. Fram mot 1920 var elevene fordelt på Sørum skole, Kirkegatens skole, Lillestrøm Brugsskole og Tærudskolen. Den siste holdt til i lokaler på Lillestrøm pleiehjem, som i 2011 er Lillestrøm sykehus.

Fra innvielsefesten på Volla skole i 1922. Skolestyrets formann, Hagbart Bratlie, står i midtgangen.

I 1915 var både Sørum og Kirkegatens skole for små, og da Lillestrøm Brugsskole ble solgt til Lillestrøm kommune og gjort kommunal i 1918, ble det enda større behov for ny skole. Planen var å bygge en stor skole for alle barna i Lillestrøm på branntomtene i Nesgata, men dette ble avslått. Neste plan gikk ut på å bygge to nye skoler, en for Kirkegatens og en for Sørum skolekrets. Klasseromsbehovet var størst i Kirkegatens skolekrets, og derfor ble Volla skole bygd først. Kretsen fikk navnet Volla skolekrets. I tillegg til elever fra Volla skolekrets og den nedlagte Bruksskolen, gikk storskoleelevene fra den overfylte Sørum skole og elevene fra Tærudskolen på Volla. Lillestrøm Tekniske Aftenskole flyttet også inn i den nye skolen. Dårlig kommuneøkonomi i mellomkrigstida gjorde at byggingen av ny Sørum skole ble utsatt.

Foto tatt fra Volla skole mot Strømmen fra den nybygde skolen. Ole Vigs gate 2 og 4 i forgrunnen.

Tyskerne beslagla skolen

Da krigen kom i 1940, ble skolen straks overtatt av tyskerne, og Volla-elevene fikk redusert undervisning ved Sørum skole. Etter en tid ble skolen frigitt, men i de to siste krigsåra ble den igjen beslaglagt sammen med lærerboligene og privathus nær skolen. Nå var begge skolene i Lillestrøm beslaglagt, og elevene fikk undervisning i bl. a. Lillestrøm Kinotheaters vestibyle og vedkjeller, i Arbeidersamfunnet, i bedehuset Zion i St Sunnivasgate, i Menighetshuset, i KFUM s lokale i Voldgata og i Lillestrøm middelskoles lokaler i den gamle bruksskolebygningen. For at alle elevene skulle få undervisning, ble det holdt skole både på for- og ettermiddagstid.

I 1941 fikk lærerne påbud fra skoleinspektøren i kommunen om å drive undervisning til fordel for Nasjonal Samling, men flertallet av lærerne saboterte. Elever og foreldre støttet lærerne selv om de ble truet med at støtten ville få alvorlige følger.

En moderne skole

Klasse 7A ved Volla skole 1925

• Skolen var moderne for sin tid, blant annet fordi den hadde flere spesialrom.

• I 1924 vedtok kommunen å opprette skolehage, og den ble tatt i bruk i 1927. Den ble nedlagt i 1947, og tomten ble omarbeidet til idrettsplass. Skolehageelevene ble overført til Sørum skoles skolehage på Portaløkka, men ble etter en tid flyttet til Furuskogen. Som følge av manglende interesse blant elevene ble skolehagen nedlagt i 1969.

• Fra 1932 ble det innredet skolekjøkken. Det kostet kr 6000, og de fleste midlene ble skaffet til veie ved privat innsamling i skolekretsen. Skolekjøkkenet var ett av de mest moderne i landet, og det ble satt i gang frivillig undervisning fra 1933 med Ragnhild Ahlstrand som den første skolekjøkkenlæreren.

• Etter mønster fra byskoleordningen innførte kommunen i 1938 engelskundervisning i de to øverste klassene.

• Gymnastikksalen ble ikke bare benyttet i skoletida men også på ettermiddags- og kveldstid av idrettsforeningene i Lillestrøm. Samtidig ble det innredet et skolebad, men dusjforholdene var vanskelige fram til femtiårene da det ble bygd garderobe og dusjrom i kjelleren. Fram til 1950 lånte elevene gymsko på skolen med de ulempene som fulgte med det.

• En lesestue ble innredet like etter krigen på galleriet over gymsalen. Det var lite og mørkt, og lukten fra skoskapene fra gymgarderoben gjorde det utrivelig å være der. Da elevene fra Sørum skole flyttet tilbake, ble det bedre plass, og ny lesestue med filmframvisning ble innredet i kjelleren i 1969.

• Et 16 mm filmapparat ble kjøpt inn noen år før krigen, og ved siden av å kjøpe inn egne såkalte skolefilmer, lånte skolen filmer fra filmprodusenter i Oslo. Fysikksalen som var innredet som et audutorium da skolen ble bygd, ble benyttet som filmrom. Etter kommunesammenslåingen i 1963 ble det opprettet et skolefilmarkiv som lånte ut filmer til alle skolene i kommunen.

• I 1923 ble det opprettet kommunal skoletannklinikk, og det ble inngått kontrakt med tannlege R. C. Øwre om å være skoletannlege. Like etter krigen ble det innredet egen skoletannklinikk ved skolen.

• Skolefrokost ble servert fra slutten av 1940-årene. Denne ble etter kort tid avløst av utdeling av melk i klasserommene.

• Fra begynnelsen var lærerrommene for lærere og lærerinner adskilt med en solid dør. Fra 1961 fikk lærerne ett fellesrom.

• Fra 1967 fikk skolen et eget enetasjes tilbygg som ble benyttet til musikkrom.

• I 1972 ble ny svømmehall tatt i bruk.

Volla skole i 1951. Bak skolen ligger Vollaparken

Tilsynsutvalget ved skolen

I 1924 fikk skolen eget tilsynsutvalg som hadde ansvar for vedlikehold av skolebygningen og lærerboligene i kretsen. Fram til 1940 sto utvalget bl. a. også for innstilling til lærerstillinger og annet personale, utleie av skolelokaler til lag og foreninger og valg av lærebøker.

For å bedre kontakten mellom hjem og skole, ble Volla skoles venner opprettet i 1956. Dette ble nedlagt da den nye grunnskoleloven kom i 1969. Da ble det opprettet samarbeidsutvalg fra 1971, og sammen med foreldreråd, råd for andre ansatte og elevråd avløste det flere av tilsynsutvalgets oppgaver.

Skolekorps

Lærerlagene ved Sørum og Volla skole drøftet i 1922 ideen om å opprette et felles skolekorps. 9. september 1923 ble et guttemusikkorps stiftet under navnet Lillestrøm skolekorps. Det meldte seg 120 gutter i de to skolekretsene, og siden det bare fantes 29 instrumenter, måtte det gjøres et utvalg. Et arbeidsutvalg ble stiftet i 1923, og det skaffet penger til innkjøp av instrumenter. 15. september var øvelsene i gang. Korpset var ikke aktivt under krigen, men ble gjenopprettet i 1946. I 1964 ble det delt i Volla og Vigernes skolekorps, og etter mye motstand fikk jentene nå adgang til korpsene.

Andre skoler i Skedsmo

Se Skoler i Skedsmo

Kilder og litteratur

• Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. II. Lillestrøm 1978.
• Holmedal, Henry: «Tilsynsutvalget ved Volla skole.» I Volla skole 50 år. 1922-1972. Utgitt av en jubileumskomite. Lillestrøm 1972.
• Lillestrøm Skolekorps
• Nordanger, Knut Monsen Nordanger: Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Samuelsen, Johan: «Volla skole i dag.» I Volla skole 50 år. 1922-1972. Utgitt av en jubileumskomite. Lillestrøm 1972.
• Sandaker, Arne M.: «Volla skolekorps.» I Volla skole 50 år. 1922-1972. Utgitt av en jubileumskomite. Lillestrøm 1972.
• Skedsmo kommunes skolesider
• Sund, Thormod: «Volla skole 1922-1972.» I Volla skole 50 år. 1922-1972. Utgitt av en jubileumskomite. Lillestrøm 1972. .
• Volla skole 50 år. 1922-1972. Utgitt av en jubileumskomite. Lillestrøm 1972. 23 s.