Vrangfoss sluser

Vrangfoss sluser er det tredje sluseanlegget i Bandak-Norsjøkanalen som er en del av Telemarkskanalen.

Sluseanlegget i Vrangfoss, med fossen til høyre med Norges høyeste murdam på 35 meter bak (over). Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.

Foto: Knud Knudsen/Nasjonalbiblioteket (1900-1902).

M/S «Victoria» ved innseilingen på nedensiden av slusene.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Vrangfoss ligger i Eidselva og rundt fire kilometer nordvest for tettstedet Ulefoss i Nome kommune. Det er det største og flotteste av sluseanleggene i Telemarksvassdraget. Det løfter hele 23 meter i fem kamre med en samlet slusetid på en time.

Som de andre slusene på Bandak-Norsjøkanalen (bortsett fra Hogga) blir sluseportene betjent med jekkespett i spettespor, det vil si ved hjelp av spett med stag til sluseportene hvor motholdet er en nedfelt skinne på slusekammerets murkrone.

Anleggsarbeidet ved Vrangfoss i perioden 1887 til 1892 var svært omfattende. To kilometer stryk, dyp med kløfter og skar ble regulert til en dam og en kanal.

Den gamle nåledammen ble erstattet av ny betongdemning i 1962. Før kanalen sto ferdig var Vrangfoss selve flaskehalsen i tømmerfløtningen på vassdraget. Vrangfoss underkanal er skjermet fra fossen og styrket med en steinskjerm, slik at det er et rolig innløp til kanalen. Dammen inngår i prosjektet Dammer som kulturminner.

Slusemesterboligen med tilhørende uthus er bygget for to familier, i typisk sveitserstil. Bygningen har høye vindusåpninger med kryssposter, og rommene inne er lyse med god takhøyde. Bygningen rommet tidligere også et postkontor. I tillegg til boligen er det uthus, bryggerhus, låve og tidligere også grisehus, dette ble revet på 1980-tallet. Bygningen er i laftet tømmer med utvendige, stående panel, på et fundament var hugget granitt, og oppført i to etasjer. Veranda mot nordøst, hadde også tidligere en tilsvarende mot sørvest hvor det senere er blitt bygget et tilbygg.

Anlegget har et vakthus for sluseansatte, kanalen har bare to slike, her og ved Hogga. Det er usikkert når vakthuset Hogga er satt opp, men den tilsvarende bygningen på Vrangfoss ble oppsatt i periden 1909/10, etter 19 års drift. Vaktstuen er sentralt plassert på toppen av anlegget og anlagt slik at de gir godt utsyn over slusingen og trafikken. Den er en frittstående bygning i sveitserstil med rik detaljering og stående kledning. Takket er tekket med skifer og bygningen er fundamentert på steinsetting.

Området rundt sluseanlegget er et opparbeidet parkanlegg med trær, plener, natursteinsmurer og gangstier, anlagt i tiden like etter at sluseanleggene sto ferdig i 1892. I tilknytning til sluseanlegget er det også en rekke bygninger, både boliger og tekniske bygninger.

I fjellveggen opp for underkanalen finnes navnetrekkene til kong Oscar II og prins Eugen, hugget inn ved deres besøk ved Vrangfoss i 1893.

I fossen ble Vrangfoss kraftverk åpnet i 1962. Dette utnytter fallhøyde på 23 meter gjennom to kaplanturbiner, og utvikler en effekt på 35 MW med en gjennomsnittlig årlig produksjon på 190 GWh.

Kilder

• Slusene i Telemarksvassdraget, Telemarkskanalen.info
• Vrangfoss kraftverk i Store norske leksikon
• Dammer som kulturminner, objekt 55, ss. 162–163, NVE rapport nr 64 - 2013
• Vrangfoss sluser på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no