Waisenhus

Waisenhus, eller Vaisenhus (fra tysk: waise: foreldreløst barn, fl. waisen: foreldreløse barn) var en tidligere betegnelse for hjem for barn som har mistet sine foreldre. I 1960 ble denne avløst av dagens betegnelse barnehjem.

Waisenhuset i Trondheim, bygning fra 1772
Foto: Bruker:Jensens (2007).
Waisenhuset i Oslo på Store Ullevål gård
Foto: Nasjonalbiblioteket (1920-1929).

Bakgrunn

I katolsk tid var omsorg for samfunnets utsatte, herunder foreldreløse barn, en del av kirkens virkeområde, slike det fortsatt er innen den katolske kirkes sosiallære. Dette ble imidlertid borte etter reformasjonen, hvor staten tok over den katolske kirkes eiendommer, uten å ta på seg det sosiale ansvaret som den katolske kirken hadde tatt. Det ble derfor i første omgang et tilbakeslag for denne typen sosialt ansvar og omsorg.

Protestantisk/pietistisk modell

Den sosiale samvittigheten våknet imidlertid etter hvert, og det ble opprettet i Europa en del instituasjoner for foreldreløse barn, disse var imidlertid ofte knyttet til tukthus-vesenet, og dette ble et uheldig miljø for de ubefestede, foreldreløse barna. I de nordiske landene ble barnehjemstekningen ofte knyttet til den pietistiske bevegelsen. Waisenhuset i Halle fra 1695, den gang hovedstad i Hertugdømmet Magdeburg, i dagens tyske delstat Sachsen-Anhalt, var også en del av den pietistiske bevegelsen og dannet modell for tilsvarende institusjoner i det protestantiske og pietistiske Norden. Så også i Trondheim, men her kunne den knytte seg til to allerede eksisterende barneverninstitusjoner.

Waisenhus i Norge

Se også

Kilder