Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (1887–1963)
Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne (født 4. november 1887 i Kristiania, død 15. juli 1963 i USA) – gjerne kalt bare Wilhelm Morgenstierne – var diplomat, en av Norges mest innflytelsesrik i første halvdel av 1900-tallet. Han hadde i alt nærmere 40 års tjenestetid i USA, hvor han fra 1934 til han gikk av med pensjon i 1958 var norsk sendemann i Washington, fra 1942 med status som ambassadør.
Familie
Wilhelm Morgenstierne var sønn av professor og universitetsrektor Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne og Bertha Ludwigsen Schjelderup (1857–1943) og ble gift i 1925 i Winnipeg, Canada, med bankfunksjonær Marjorie Elizabeth Alder (1902–1986). Han var bror av jurist og antroposof Otto Christofer von Munthe af Morgenstierne (1884–1965) og orientalist Georg von Munthe af Morgenstierne (1892–1978), samt svoger til forretningsmann Thorleif Schjelderup (1859-1931).
Han var sønnesønn av amtmann Vilhelm Herman Ludvig von Munthe af Morgenstierne (1814–1888), sønnesønns sønn av jurist og politiker Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1774–1835) og dattersønns sønn av eidsvollsmannen Valentin Christian Wilhelm Sibbern (1779–1853).
Liv og virke
Morgenstierne vokste opp i Kristiania, hvor han tok examen artium 1905. Han studerte deretter engelsk og økonomi ved Wadham College i Oxford, og tok statsøkonomisk eksamen ved universitetet i Kristiania i 1909.
I 1910 begynte Morgenstierne i utenrikstjenesten. Han var først attaché ved den norske legasjonen i Washington, D.C. til 1912 og deretter sekretær ved konsulatet i Antwerpen i ett år. Mellom 1913 og 1917 var han dels ansatt i Utenriksdepartementet, sels arbeidet han som sekretær i Nordmannsforbundet.
I 1917 returnerte Morgenstierne til Washington som handelsattaché og senere handelsråd. Mellom 1921 og 1929 var han byråsjef i UD, men deretter var han i USA karrieren ut. Fra 1929 til 1934 var han generalkonsul i New York. Fra 1934 til 1958 var han norsk sendemann i Washington, fra 1942 som ambassadør.
I 1937 skal det ha oppstått det en pinlig situasjon da Morgenstierne ikke slapp inn i Kirsten Flagstads garderobe under en konsertpause, da hun hadde halsinfeksjon og feber. Flagstad hadde på dette tidspunktet en meget stor suksess på Metropolitan Opera i New York, og skal ha reddet operahuset fra konkurs. Etter krigen henstilte Morgenstierne til Utenriksdepartementet om å forhindre at Flagstad kom tilbake til USA og skal i mer enn ti år motarbeidet hennes karriere, men hun kom tilbake i 1947 og gjentok den suksessen hun hadde før krigen. Episoden i 1937 har av enkelte blitt brukt som forklaring på Morgenstiernes handlinger etter krigen. Men hans motvilje var begrunna med de juridiske problemer Flagstad hadde i Norge som følge av at hennes ektemann hadde vært NS-medlem; hun ble trukket inn i en krigsprofitørsak på grunn av dette. Selv om episoden i 1937, dersom den overhodet fant sted, kan ha ført til at Morgenstierne hadde en lite velvillig innstilling overfor Flagstad, virker det mest sannsynlig at en så erfaren diplomat ikke lot seg styre av det, og at det virkelig var NS-koblinga som førte til tvil om hvorvidt hun virkelig var en god representant for Norge. Det hører med til historia at saken mot henne ble henlagt, og at hun etter dette kunne reise fritt.
Morgenstierne hadde et utstrakt nettverk i det utflyttede Norge i Nord-Amerika. Da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha gjennomførte en lengre USA-reise i 1939 ble de fulgt av Morgenstierne. Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 la han ned en stor innsats for å skape forståelse for Norges sak i USA.
Da Atlanterhavspakten (The North-Atlantic Treaty), grunnlaget for NATO, ble undertegnet i Washington 4. april 1949, var det Wilhelm Morgenstierne som signerte på Norges vegne sammen med utenriksminister Halvard Lange. Han deltok også i forhandlingene forut for Norges inntreden i FN i 1945.
Morgenstierne ble venn med Fridtjof Nansen da han var sekretær for Nansenkommisjonen under dens arbeid i USA 1917-1918, og senere var han en jevnlig turkamerat med Nansen på skiturer i Norge.
Ettermæle
I et minneord over Morgenstierne i Aftenposten 16. juli 1963 skrev utenriksminister Halvard Lange blant annet:
| Med ambassadør Wilhelm von Munthe af Morgenstierne er en av norsk utenrikstjenestes fremste menn gått bort. Hans diplomatiske virksomhet var i uvanlig grad konsentrert om forholdet mellom Norge og Amerikas forente stater. På fremragende måte representerte han vårt land, først som generalkonsul i New York i fem år, og deretter som sendemann i Washington i hele 23 år – fra 1934 til han gikk av for aldersgrensen for fem år siden. Den grunnfestede posisjon han opparbeidet seg der, kom i høy grad Norge til gode. Og ikke minst i de vanskelige krigsårene fra 1940 til 1945 gjorde han en uvanlig innsats. … I sine siste år var Morgenstierne, som doyen for det diplomatiske korps i Washington, noe av en institusjon. | ||
Morgenstierne ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1926, han ble kommandør av 1. klasse i 1939 og fikk storkorset i 1946. Han var også innehaver av St. Olavsmedaljen og Kongens fortjenstmedalje i gull.
Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 16. juli 1963, minneord over Morgenstierne av Halvard Lange.
- Reginald Nordby om Wilhelm Morgenstierne i Norsk biografisk leksikon.
- Kronologi, om forholdet til Kirsten Flagstad, Kirsten Flagstad Museum
- Kommunal folketelling for Kristiania 1923. Wilhelm Morgenstierne hadde på dette tidspunkt en hjemmeperiode som byråsjef i UD, og han er oppført som bosatt hos faren i Eilert Sundts gate 41 i Oslo.
- Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne i Historisk befolkningsregister