Ytre Mosvik Avholdslag
Ytre Mosvik Avholdslag i Mosvik kommune ble stiftet i 1908 da den tidligere Mosvigens Totalavholdsforening (stiftet i januar 1886) ble delt i to: Ytre og Indre Mosvik Avholdslag. «Ytre» hadde først og fremst medlemmer fra Åsbygda, de sørligste grendene i kommunen, langs Trondheimsfjorden.
Totalistene drev aktivt, inviterte kjente forelesere, møtte i samråd og tok vare på hverandre i en egen sykekasse. Laget var en skole i organisasjons- og samfunnskunnskap der ungdom ble opplært til å ta ansvar.
Stiftelsen i 1886
Asbjørn Klosters lærdommer fra de engelske kvekerne førte til etableringen av Norges første Totalavholdsforening i Stavanger i 1859. Mosvigens Totalavholdsforening ble stiftet 17. januar 1886. Hvem som tok initiativet og fikk bevegelsen i virksomhet, forteller ikke historien noe om, ettersom de første protokollene er tapt. Protokollene som er bevart omfattes bare periodene 1892 til 1900 og 1923 til 1965.
Emissæren og totalisten Ole Kallem, var i disse åra nært knyttet til Totalavholdsselskapets virke, både i Nord- og Sør-Trøndelag, men da han døde allerede i 1885, kan det vanskelig ha vært han som sto som medstifter av laget i Mosvik. I Aake O. Verdals 25-årsberetning for Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag i 1915, nevner han O. Evenson, som riktig nok var norskfødt, men som da han ble antatt som emissær for Trondhjems fylke av D.N.T. bodde i Sundsvall, som også stiftet flere lag i Trøndelagsfylkene. Verdal peker også på det arbeid som Enok Berg gjorde for totalavholdssaken. Berg som opprinnelig var fra Åmot i Østerdalen, kom i 1879 til Lånke og han «(…) fekk skipa lag baade i Uttrøndelagen og i Inntrøndelagen». Det kan også ha virket motiverende at det før 1884 fantes DNT-lag i Verran og Ytterøy, de to andre sognene i Ytterøy prestegjeld.
Blant de som var med på stiftelsesmøtet i 1886 levde fire av dem i 1910, da de må ha blitt feiret eller framhevet i et møte eller møtereferat: Gjertine Langaunet, Katrine Langaunet, Hans Skavelsli og Laura Skavelsli.
Ut fra opplysningene om de første formennene, i årene før delingen i 1908, kan det se ut som om laget helt fra begynnelsen hadde sitt tyngdepunkt i Åsbygda.
Årskontingenten i 1892 var satt til 20 øre for voksne, og 10 øre for barn. I 1892 hadde laget 142 medlemmer og i 1899 var dette steget til 189, hvorav 90 kvinner, 79 menn og 25 barn.
Etter som årene gikk ble det bare noen få ildsjeler igjen i avholdslaget, og den regulære møtevirksomheten døde hen i løpet av 1960-åra. Da John Langfjæran skrev om laget i Årbok for Mosvik historielag i 1995 var ikke laget formelt lagt ned.
Flere avholdslag
Vi har sett at Mosvigens Totalavholdsforening ble delt i 1908. De to lagene samarbeidet godt, også med losje Mjølner av IOGT som hadde starta sitt virke i Mosvik sentrum i 1900. John Langfjæran skriver at de tre avholdslaga i 1910 stilte felles kommunevalgliste. Det må bero på en feilerindring. Ved kommunestyrevalg i Mosvik var det bare i 1919 at «Avholdsfolket» stilte liste. Valget i 1910 var uten partilister.
Medlemsmøtene
Medlemmene møttes som regel en gang i måneden, og da skiftet man på å benytte Sliper skole og Langaunet skole.
Festene, der inngangspengene aldri lå over 30 øre, la man til gårder som Duklett, Staberg, Langaunet, Skavlen og Hamran. Da hadde man gjerne en innbudt festtaler å skilte med. Vi har funnet navn som Oscar Nissen, Ole og Henrik Sandstad, pastor Halvorsen og kirkesanger Solem fra Buvika. Fra litt nyere tid fant vi Elias Grande, lærer Gudvangen, rektor Bernt Nordset, lærer Henrik Hofset, Aake O. Verdal, Cathrinus Finsås og rektor Martin Sivertsen. Alle, hver i sær, men på sin egen måte, fargerike forelesere, som kunne kunsten å engasjere møtedeltagerne.
På medlemsmøtene fra 1894 kom det inn et fast innslag. Den handskrevne lagsavisa FRAMGANG gjorde da sin entre, og foran neste møte ble avisas redaktør valgt/utpekt. Dette ga medlemmene god øvelse både i å opptre, og velge ut relevant stoff. Her ble saker som var aktuelle i tida, tatt opp til drøfting. Pakkefestene var også en populær og innbringende geskjeft: Damene laget korger eller esker med mat som ble solgt på auksjon. Tradisjonen tilsa at den som fikk tilslaget på korga, fikk dele bord med damen som hadde laget den. Det førte blant annet til at de ble utstyrt med spesielle kjennetegn, som ei fargerik sløyfe eller annet, slik at karene visste hvilken pakke de burde få tilslaget på.
Underavdelinger
I «noen år» drev Olga Hamstad barnelaget «Vårblomsten» i kretsen rundt Sliper skole.
Laget hadde sangkor i et par perioder, og fikk i 1933 et ungdomsråd og en studiering. Studieringen var i virksomhet til 1960. Ungdomslaget Mjølner, som ble stiftet i 1934, fikk kort levetid, fordi ungdommen flyttet ut av bygda.
Reiser og ekskursjoner
«Før i tida», da dampbåtene trafikkerte fjorder og kyststrekninger, kunne ei forening faktisk leie seg en dampbåt til en fornøyelsestur på fjorden til en overkommelig kostnad. Eksempelvis nevner protokollene en tur med D/S «Stenkjær» som ble innleid sammen med Leksvik Avholdslag for en tur til Rauberget på Rissa søndag 6. august 1933. Reinsklosteret så vel som Bojerkirka og Agdenes Festning ble besøkt. John Langfjæran skriver at «dette var en av de 'store' turene som ble omtalt lenge.» Men også Frosta, Leksvik og andre nabobygder fikk besøk.
Mens Trosetsetra var i drift, ble det gjerne arrangert et årlig sommermøte der. Det ble også arrangert felles fotturer til Kammen og Storknuken. Sekretær Edvard Voldset beskriver en tur dit sommeren 1930 på følgende vis: «Søndag 20de juli utflukt til Storknuken. Turen var begunstiget av strålende sol og knusktørre myrer. Der medbraktes kaffe, kjell og kaker, samt fotoapparat. Som underholdning svømmekonkurranse i Hei-tjern og et par fir-stemmige sangnumre. Ferdens deltagere talte 32 stkr. Ved avgangen fra knuken utbraktes et 3x3 HURRA samt 'Leve Trondhjem' og 'Leve Nidaros'.»
Voldset refererte fra en liknende tur i 1940: «Søndag 7de juli utflukt til Storknuken. Fotografering – kaffekoking – flirt – 33 stkr.»
Mosvikens Totalavholdsforenings Sygekasse
Da handelsmann Hans M. Langaunet var valgt til lagsformann ved nyåret i 1899 kom han med følgende framlegg til drøfting på et medlemsmøte den 5. februar samme år: «Er det ikke påkrævet og oprætte en Sygekasse i Afholdsforeningen?».
Forslaget ser ut til å ha kommet noe bardus på forsamlingen som utsatte spørsmålets realitetsdrøfting både på møte 5. februar og på neste møte. Men da saken kom opp, på møte på Skavlen 2. pinsedag; mandag 22. mai 1899, fikk forslaget kvalifisert flertall og vel så det, i det bare to stemte mot.
Statuttene for kassen skulle nå utarbeides av Jakob Sliper, Berntin Sundset, Hans Saltvik, Arnt Haldset og Johan Staberg. De tok seg god tid, for først 8. desember 1907 ble «Lov for Mosvikens Avholdslags sygekasse» vedtatt – og satt i virke fra 1. januar i 1908. Kassens grunnfond var på 100 kroner som var tatt fra foreningens bankinnskudd. Kontingenten var satt til 50 øre per person per år, og da fikk medlemmene rett til støtte til legehjelp for inntil 5 kroner per år. I spesialtilfeller, etter styrets beslutning, kunne støtten forhøyes til kr 10. Epidemisk syke fikk ikke støtte, og heller ikke for veneriske sykdommer ble det gitt støtte.
Etterhvert ble det offentlige trygdestellet bedre utbygd. 16. januar 1929 besluttet styret etter et innspill fra Berntin Sundset at «grunnfondet med renter skal falle attende åt avholdslaget. Indskrivningspengar og kontingent skal utdelast åt kvar medlem som stod i sjukeakassa». Denne innstillinga ble så formelt vedtatt av styret i sykekassen den 29. januar 1929.
«Hvorfor jeg er avholdsmann»
«Hvorfor jeg er avholdsmann» var tema på flere av sammenkomstene i avholdslaget. På ett slikt møte i 1931 fortalte Olbert Lillemark. I møteboka ble det referert slik: «Olbert Lillemark ga en livlig skildring av livet for en 40 år siden med hensyn til drikkelasten og de utsvevelser som følger dermed.» Han fortalte om unge år som dagarbeider og om livet som sjømann med jekter på turer til Lofoten og Finnmark.
Lillemark fortalte om arbeidskontrakter hvor tjenerne hadde rett til drammer i tillegg til kost og lønn. Dette mente husbonden holdt tjenerne i godt humør. Dessuten var drammene var billigere enn lønnspåslag.
Drammene hadde også spesielle navn¬; «åbitddrammen» var til frokost, «abbetitsupen» servertes til middag, «knorrel» til nons, og «såvvåsupen» til kvelds. Og når bonden reiste til kirke på søndag hadde han gjerne ei lommelerke med. Det var til «smaking rundt» når hestene ble satt inn i kirkestallen. Ja, det ble tilmed gitt «runder» blant de som satt på galleriet, slik at å sitte under de kunne være risikabelt.
Olbert hadde kommet på andre tanker i voksen alder, han ble både ivrig misjonsmann og avholdspredikant.
Foreningens ledere
- 1886-1889: ukjent
- 1890–1891: Jacob A. Sandstad, skomaker og emissær, eide Ner-Langaunet 1890-1897
- 1892-1893: Sakarias Henning, innflytter fra Sparbu, gift med Margrethe Duklett
- 1894-1894: Laurits Olsen Sæther, gårdbruker på Øver-Troset i 1890-årene. Flytta fra bygda i 1897.
- 1895-1897: Johan Haltuff, innflytter fra Østfold, bodde på Havnebakk (Forset)
- 1898:Berntin Sundet, gårdbruker på Skavlen
- 1899-1901:Hans Madsen Langaunet, handelsmann i Saltvikhavn
--
- 1907-1917: Jakob Andersen Sliper
- 1918-1927: Olbert Lillemark
- 1927-1930: Marie Hamstad
- 1931–1932: Harald Sundset
- 1933–1939: Arne Nyborg
- 1940–1946: Reidar Øvreness
- 1947–1958: Olav Langfjæran
- 1959–1960: Øystein Brataker
- 1961-????: Tormod Josefsen
Andre sentrale personer har vært Hans Saltvik, Peter O. Sliper og Odin Staberg.
Kilder og litteratur
- Grønning, M. og Johan P. Tønne: Trondhjems fylke av D.N.T. 25 aars beretning, utgivet av fylkesstyret, Trondhjem 1905
- Gudvangen, E.: Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940, Verdal 1941.
- Langfjæran, John: Mosvikens Totalafholdsforening: Ytre Mosvik avholdslag – Trekk fra en åttiårig virksomhet I: Årbok for Mosvik Historielag 9. årgang. 1994 – 1995, Steinkjer 1995.
- Nyborg, Jorolf: Mosvik kommune 100 år 1901-2001, Utgitt av Mosvik kommune, 2001.
- Verdal, A. O.: Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25-aars minne (1891-1915), Steinkjer U. Å. (1915).