Bispeladegården (Stavanger gnr. 21)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Bispeladegården
Bispeladegård 1854.jpeg
Bispeladegården 1854
Alt. namn: Bispelagården
Fylke: Rogaland
Kommune: Stavanger
Gnr.: 21

Bispeladegården er ein matrikkelgard i Stavanger kommune. Garden låg tidlegare i Hetland kommune, og var òg der gardsnummer 21. På garden kom det opp ein del småhus som forstad til Stavanger, og garden vart bit for bit overført dit.[1] Det var i 1886 45 bruksnummer på garden.

Namnet skriv seg frå mellomalderen, då denne garden var avlsgard for biskopen i Stavanger. Ladegård innebar at eigar budde i byen, men fekk inntekt for garden. Bispeladegården var altså geistleg gods og omfatta eit stort område på Våland og i Hillevåg.

Den tidlegare sjølvstendige garden Våland vart trukke inn i avlsgarden, og blei på 1700-talet kalla husmannsplass. Hillevåg, Nyhagen, Svingen, Sandviken og Kvaleberget er òg gardsnamn knytt til garden.[2] Garden hadde fram til 1838 ei skyld på 36 spann korn, medan Hillevåg hadde 18 merker smør.[3] I 1723 blei Hillevåg forsøkt taksert til 6 spann korn, men taksten blei trekt. Då hadde Bispeladegården allereie fått sin takst på 1 1/2 skippund (36 spann) korn.[4]

Gardshistoria

miniatyr
Foto: Stavanger i mellomalderen. [5]

Eikaneset  

Fram til fyrst på 1100-talet, skal garden Eiganes – med unnatak av Hetland - ha femnd heile området som fram til 1965 var Stavanger by. Basert på tolking av stadnamna kan det i folkevandringstid  innan dette området ha vore minst to gardar til: Våland og Bergjeland. På Våland er det også gjort funn i ein gammal husgrunn som kan tyda på at dette er rett.[6]

Tunet til Eiganes kan ha lege på høgdedraget nær der domkyrkja ligg i dag. Namnet «Eikanes» er då knytt til neset mellom Vågen og Østervåg. Gardsnamnet tyder såleis «Neset der det veks eik».

Bispesætet vart oppretta kring 1110,og kring 50 år seinare vart heile dette området gitt til bispesetet. Grensa skal ha gått i rett line frå Kalhammeren opp på Byhaugen og sidan i rett line til Klauvsteinen ved Lassa. Sidan gjekk grensa over Mosvatnet til Sallerbekken som rann ut frå vatnet.  Vidare fylgde skiftelina eit stykke langs bekken for så å svinga søraustover til Ørnasteinen på Åsen og sidan vidare mot søraust til skjæret Krågå i Gandsfjorden.

=== Bispelagården vert til: Frå Breiavatnet til Krågå === Kring 1160 gav kong Magnus Erlingsson Stavanger til bispesætet. Venteleg var det i samband med denne hendinga at biskopen ynskte sin eigen gard og skilde Bispelagården ut frå Eiganes. Bispelagården vart av dei større gardane og strekte seg heilt frå den søre breidda av Breiavatnet i Stavanger og sør til skiftet med Auglend drygt to kilometer lenger sør. Grensa mot aust starta ved den sørlegaste breidda av Breiavatnet og gjekk austover opp på den øvre skråninga aust for søkket som strekkjer seg sørover mot Hillevågsvatnet og vidare eit stykke sørover på austsida langs Hillevågsvatnet, eit område som alt i 1686 vart kalla «Paradis». Sidan danna Hillevågsvatnet skiftet i aust sør til Hillevåg der Gandsfjorden utgjorde austgrensa sør til skjæret Krågå og skiftet med Auglend.

Mot nordvest gjekk grensa frå Breiavatnet i retning Mosvatnet, men svinga så meir søraustleg til skiftesteinar rett på sørvestsida av sjølve toppen av Vålandsberget.

Sidan snudde skiftet mot sørvest ned mot den austre breidda av Mosvatnet og fylgde den fram til skiftet med Ullandhaug ved «Salleråen». Vidare fylgde grenselina mot Ullandhaug landskapet kring ein kilometer sør til skiftet med Auglend. Her svinga grensa mot søraust og enda etter 1100 meter i Gandsfjorden ved skjæret Krågå. [2][7]

Dette innebar at Bispelagården omfatta det som sidan vart Våland, Hillevåg, Kvalaberg og heile skråninga frå Breiavatnet fram til utløpet av Hillevågsvatnet og låg som ein kile mellom dei to delane av garden Eiganes.

Illustrasjon henta frå Helle, 1975, s. 47

Avlsgard for biskopane

Bispelagården var i katolsk tid frå sist på 1100-talet og fram til reformasjonen i 1537 avlsgarden for biskopane. Åker og eng strekte seg frå Breiavatnet og sørover mot det som i dag er Lagård kirkegård.

Det vil seia at han vart driven av biskopen sine tenestefolk som mest truleg sjølv budde på garden. Slik hadde biskopen til liks med lensmenn, prestar, klokkarar og lærarar eigne gardar som danna sjølve livsgrunnlaget attåt det dei elles kunne få inn av ytingar.

Også byborgarane i Stavanger sikra seg frå tid til annan avlsgardar som Auglend, Ullandhaug og Tjensvollgardane. Men i motsetnad til Bispelagården, vart dei berre drivne periodevis som avlsgardar. Bispelagården vart permanent driven slik, også tvers gjennom pestane i seinmellomalderen.

Kongen tek over – og returnerer

Bispelagården låg som avlsgard under biskopen i Stavanger fram til reformasjonen i 1537 då kongen konfiskerte alt geistleg gods. Men som med mykje anna konfiskert gods, laut også Bispelagården returnerast for å gje inntektsgrunnlag for kyrkja. Såleis sat krona med garden fram til i 13. mai 1574 – då vart Bispelagården tilbakeført til «superintendentens underholdning», garden skulle utgjera noko av livsgrunnlaget for biskop Jørgen Eriksøn. Men det vert då nemnt at den fyrste etterreformatoriske biskopen i Stavanger, Jon Guttormsen, òg hadde vore eigar av garden. Han var biskop i perioden 1541 til 1557.[3][8]

Dei fylgjande bispane bruka sidan Bispelagård som avlsgard fram til 1684 då bispesætet – etter mykje om og men - vart flytta til Kristiansand. Dette innebar i praksis at det var lite hensiktsmessig for biskopen å bruka garden som avlsgard. Det vart difor aktuelt for krona å selja han.

Bispesætet flyttar og Daniel Knoff kjøper

Kjøparen vart den nytilsette amtmann Daniel Knoff som fekk tilslaget for 230 dalarar i samband med at kong Christian V. vitja byen sommaren 1685. Men Knoff var ikkje heilt nøgd med prisen, og sommaren året etter vart det gjennomført ein større synfaring på Bispelagarden.

Synfaring og grenseoppgang

I lag med lagmannen og seks «uvillige menn» rei dei kring på eigedommen både for å fastslå kor grensene mot nabogardane gjekk og også for å vurdera kvaliteten på garden.

Rettar i Hillevågsvatnet

Innleiingsvis slo dei fast at den gamle Bispelagården låg i ein dal mellom to berg. Lenger nord ved Hillevågsvatnet låg det ei båtstø som høyrde til garden og ei anna som låg til øydegarden under prestegarden Hetland.  Her var også eit gammalt steingjerde og grunnmuren til eit naust som høyrde til Lagård. Mennene registrerte også ein tydeleg veg som strekte seg frå øydegarden og ned ved eit berg i innarste Hillevågsvatnet. Etter som det vart sagt, var det her det rette fiskeriet låg.

Når det galdt fiskeriet mellom Skjæret og Salderåen  høyrde det til Lagård, medan retten til fisket i Hillevågsvatnet var delt mellom Lagård og Hetland prestegard. Det strekte seg ut til midtstrøms, det vil seia innseglinga til Hillevågsvatnet.[9] Der var det elles forbod mot å setja garn som hindra fisken i å koma inn i vatnet.

Nede ved nordre enden av Hillevågsvatnet meinte amtmannen at skiftet med Hetland prestegard burde gå rett fram i øvre del etter bergfallet så langt som innmarka strekte seg på austsida av vatnet. I denne strekninga, som vart kalla «Paradis», var det slått til to små lass høy. Nede ved stranda her hadde Bispeladegården fritt båtstø.

Knoff snakkar garden ned

Det låg i sakens natur at Knoff ynskte ein så låg pris som råd og difor freista å snakka garden ned. Såleis hevda han at enga var alt for lita og at åker var heller grunn og tørr og at ein del av han jamvel låg øyde. På spørsmål om kva åkeren kasta av seg, hevda han at medan han sådde 750 kilo blandkorn, fekk han berre att 3,1 tonn. Det vil seia at for kvart kilo han sådde, fekk han berre att fire kilo. Dette er lite når me veit at dei i gjennomsnitt på Nord-Jæren elles hausta snautt sju kilo for kvart kilo dei sådde! Så tett som dei då sådde, svara 750 kilo såkorn til om lag 20 dekar åker.

Vidare hevda Knoff at garden fødde ti storfe og to hestar. Dessutan gjekk det nokre sauer på vinterbeite i marka. Vidare laut dei fyra med torv sidan det ikkje fanst skog. Men det var ganske bra med lyng. Ei plage var det også med fedrift frå byen, det laut det verta slutt på!

Då det vart snakk om Hillevågs makrell- og sildefiskeri, meinte han det var oppskrytt. For det fyrste laut han dela det med Hetland prestegard og dinest var det slett ikkje årvisst. Når det slo til, var det oftast i  så liten grad at det jamt over ikkje svara seg. Underleg nok var det likevel mykje tautrekking om dette fisket!

Brøstfeldige» bygningar?

Den 21. juli 1686 var det synfaring på bygningane. Både loft, vindauge, dører, skorsteinar og anna var «meget brøstfeldige» og trong ein omfattande reparasjon. I det heile var bygningane på garden heller ringe, ganske forfalne og av låg verdi. Verdien av sjølve Lagård vart sett til 120 dlr, og landskylda til 1 ½ skippund korn.

Landskylda hadde sidan 1500-talet vore 1 ½ skippund – 277 kilo - korn, men det vart opplyst at ho i gammal tid – som på Eiganes - hadde lege på seks skippund korn. Dette innebar at landskylda vart redusert til ein fjerdepart i samband med avfolkinga i seinmellomalderen.

Kva matrikkelførelegget i 1723 fortel

Set me desse opplysningane[10] opp mot Stiftens jordebok, finn me andre tal. Der går det fram at Bispeladegården ikkje var så verst. Mellom anna går det fram at ein på garden sådde eit tonn blandkorn tilsvarande 25 dekar åker. Og om avkastinga var 6,6 foll som gjennomsnittet elles på Nord-Jæren, skal dei ha hausta 6,6 tonn korn. Etter at såkorn var lagt til sides, skulle det kunna fø 35 menneske. Buskapen var heller ikkje verst, kring 20 storfe, eit par hestar og nokre utgangarsauer. Det svarar om lag til to gjennomsnitts bondebruk.

Også i fylgje matrikkelførelegget frå 1723 er det tydeleg at Daniel Knoff undervurderte garden. Både Bispeladegården og Eiganes vart i denne matrikkelen ført under Goa skipreide. Eigarane og brukarane visste vel at opplysningane vart nytta som grunnlag for skattar og avgifter, og tala var difor heller ikkje her høgare enn nødvendig.

Koss dette enn var, rekna dei at åkrane til Lagård var gode for ein produksjon tilsvarande fem tonn korn. Samstundes vart åkrane rekna som særs fruktbare, dei gav 8,7 kilo for kvart kilo dei sådde – altså over det doble av kva Daniel Knoff hevda. 

Buskapen var også større enn kva amtmannen hevda i 1786: To hestar,16 storfe og 40 sauer! Attåt dette var det sett opp to flaumkverner i Hillevåg.

Den fyrste husmannen i Hillevåg

Noko som også styrka verdien til garden, var at det seinast i 1680-åra slo seg ned ein husmann, Oluf Gundersen, i  Hillevåg. Dette var ein plass utanom det vanlege, mest som eit bruk. For tre dekar åker var særs mykje til å vera ein husmannsplass. Buskapen var også over gjennomsnittet: Seks storfe og 12 sauer. Det vanlege var eit par kyr og seks sauer!

Dette var så bra, at plassen vart vurdert til seks spann landskyld, helvta av eit gjennomsnitts gardsbruk. Også det var uvanleg. Det ligg nær å rekna med at husmannen her også hadde eit særleg ansvar for dei to kvernane. Nokre år seinare vart det eit skifte, og i det minste fyrst i 1720-åra heitte husmannen i Hillevåg Tomas Stålesen.

Langs gamle gardsgrenser

Etter å gjort ein vurdering av kvaliteten på garden, heldt mennene fram – med amtmannen ridande i spissen – med å gå opp gardsgrensene.[7] Såleis reid dei sørvestover opp den ganske bratte Lagårdskleiva der Stavanger Museum held hus i dag og i enden av det dåverande Kannikgjerdet. Sørvestover her starta utmarka til garden.

Vest og nordvest for skiftelina låg utmarka som opphavleg høyrde til Eiganes, men som kong Kristian IV hadde gitt til Stavanger by. Då Eiganes var busett, betalte han seks skippund korn i landskyld, men garden låg nå ganske øyde og under fefot og landskylda var i 1567 redusert til 1 ½ skippund korn.  

Ferda gjekk vidare opp Kannikbekken, men snudde eit par hundre meter før Mosvatnet rett sørleg om lag opp nåverande Torbjørn Hornkloves gate. Sidan reid dei langs den vestre skråninga av Vålandshaugen. Straks sørvest for toppen nådde dei dei fire høge, oppreiste skiftesteinane. Det vil seia – den eine hadde brotna slik at toppen hadde falle av. Nå var det difor fem steinar.

Frå Mosvatnet til Krågå

Frå desse steinane fylgde mennene skiftet mot Eiganes sørvest ned til Mosvatnet og sidan breidda av Mosvatnet fram til utløpet av «Saller aaen». Etter som Maren Saxe, eigar av Ullandhaug, let om, sto det her ein stein som var stabstoa mellom Ullandhaug, Eiganes og Bispelagård.

Sidan gjekk turen sørover langs dalfaret til bekken gjennom Bispemosen til dei passerte ein kvernstein i bekken. Frå denne steinen snudde grensa sør over Bispemyra til Ørnasteinen ved Lassatjernet. Dette var stabstoa mellom Bispelagården, Auglend og Ullandhaug.

Dinest reid dei over alfarvegen som gjekk mot Gand i søraust. Der var det sett opp ein grensestein som markerte skiftet mot Auklend. Sidan drog fylgjet meir mot søraust til sjøen ved skjæret Krågå som markerte enden av Bispeladegårdens utmark. I Hillevågsvatnet var Hillevåg fiskeri, etter skikk og bruk låg helvta til amtmannen og den andre helvta til sokneprest Jens Godtzen.

Usemje om Paradis

På veg tilbake langs Hillevågsvatnet oppsto det usemje om kva gard Paradis høyrde til. Sokneprest Jens Godtzen protesterte dessutan mot at utmarka til Bispeladegården strekte seg så langt inn i Eiganes på austsida av Hillevågsvatnet slik amtmannen hevda.

Han bad difor om utsetjing for å få tid til å dokumentera kva som var Eiganes rette grunn. I lag med amtmanen og sokneprest Jens Godtzen drog dei difor for å synfara skiftet og bestemma grenselina mellom Bispeladegården og prestegarden Hetland med underliggjande Eiganes øydegard. Dei starta i det yttarste hjørnet på ein gammal steingard oppe på berget ovanfor åker og eng til Bispelagården, ei innmark som her støytte mot utmarka til Hetland og Eiganes øydegard.

Straks ved steingarden låg ein stor stein fire – fem meter frå bergfallet der grunnen til øydegarden starta. Herfrå gjekk ei bein linje frå det yttarste hjørna til steingarden tett ved bergfallet og framleis i ei rett line til eit lite epletre som det var slege ned ein pel attmed. Dette skulle vera skiftet mellom Hetlands øydegard og Bispeladegården.

Like eins gjekk skiftet fortsatt i rett line i sør etter det skåret som folka til soknepresten hadde slege i graset. Etter den same beine lina strekte øydegarden sin grunn seg ned i marka til Bispelagården. Området ned til enden av åkeren til Hillevågsvatnet og innan enga og åkeren til Bispeladegården høyrde til øydegarden og prestegarden, hevda Godtzen.

Amtmannen får medhald og presten vert sur

Dette nekta amtmannen for og kravde at Paradis var hans – og fekk medhald. I fullt sinne reid då soknepresten frå dei. Ved dette vart det ført i protokollen av han forskauv seg frå stemnemål og dom med omsyn til koss grensa skulle gå på austsida av Hillevågsvatnet.

Det vart elles drøfta koss denne saka forheldt seg, og ein kom til at det gjekk ei skifteline frå søraustre breidda av Breiavatnet og 20 meter aust til «Hetlandsberget». Grensa gjekk sidan mot søraust og femna øydegarden Eiganes som biskopane trong for å få fullgod avkasting av avlsgarden sin. Då øydegarden vart lagt under prestegarden att, beheldt Bispeladegården Paradis.

Takstmennene vart samde om at var kvaliteten til Bispeladegården totalt sett var ringare enn ein hadde trudd. Ved også å kunna leia øydegarden Eiganes, ville det likevel vera råd å kunna fø 16 – 20 storfe og to hestar, vart det notert. Øydegarden under Hetland vart nå berre nytta til eng.

Rike Jørgen Thommesen og hans slekt tek over

Amtmann Daniel Knoff fekk ikkje nyta Bispeladegården lenge, alt året etter synfaringa døydde han.  Garden vart difor lagt ut til sals att, og i 1688 kjøpte stavangerborgaren og skipsreiaren Jørgen Thommesen han. Thommesen hadde tidlegare segla for det hollandske ostindiakompaniet og kom tilbake frå Holland i 1668. Han vart overrådmann i Stavanger og var mellom dei aller rikaste i byen.[7][11]  Truleg budde han sjølv i Stavanger og nytta  Bispeladegården avlsgard og lyststad.

Som gard var elles produksjonen  brukbar. I 1723 heldt dei her to hestar, 16 kyr og 40 sauer. Her spadde dei elles kring 15 dekar åker, godt over det som var vanleg for eit gjennomsnitts gardsbruk då. Her sådde dei 550 kilo korn og hausta nær fem tonn. Det vil seia at dei fekk 8,6 foll, 8,6 kilo for kvart kilo dei sådde. Dette medan det gjennomsnittlege foldtalet elles på Nord-Jæren låg på kring seks fold!

Når såkornet vart lagt til sides, kunne garden kornfø kring 25 personar. Så her var det meir enn nok både til hushald og tenarskap.[8][12]

Heile Bispeladegården vart driven frå hovudtunet. Men sjølv om åkeren var svært fruktbar, rekna Tore Oftedal i 1825 marka på garden for å vera så skrinn at han laut ha Paradis som tilleggsmark.

I løpet av dei 111 åra som fylgde, skifta garden eigarar fleire gonger, eigarar som likevel høyrde til same slekta. Etter at Jørgen Thommesen døydde i 1719, fylgde ein lang periode med usemje om rettane til Bispeladegård. Desse vart mellom anna komplisert ved at den eldste sonen til Jørgen, Thomas, døydde nokre månadar før faren.[9][13]

Fyrst tok svigersonen, bergensaren, skipsreiar og skipper Herman Høyer over på Bispeladegården saman med enka etter Thommes, Ericia Maria Pedersdatter. Herman Høyer vart gift med Rebecca, dotter til Jørgen og vart verge for sonesonen Jørgen. Familien budde også på garden fram til 1729 då Jørgen Thommesen, son til Thomes Jørgensen, tok over heile garden etter at han vann ein omfattande rettstvist for Overhoffretten mot vergen sin. Jørgen sat sidan med Bispegarden fram til 1737 då han flytta Kopervik. Mora sat elles som brukar i perioden 1730 til 1733. Herman Høyer døydde i 1738 og Rebecca to år etter. [10][14]

I samband med at Jørgen flytta til Kopervik, selde han garden til mora og systera Karen Lind Thommesdatter etter at Peder Valentinsen, bror til Børge Valentinsen og stefar til Thomes Jørgensen, gjorde salet mogeleg mot pant i garden.

Peder Valentinsen tek over

Peder var lensmannsson frå Sjernarøy og tok borgarskap i Stavanger 26 år gammal i 1717. Her slo han seg raskt opp som kjøpmann og skipsreiar og kjøpte mellom opp fleire kyrkjer i samband med det statlege kyrkjesalet frå 1723 av.

Peder vart fyrst gift med Anna Høyer og etter at ho døydde i 1732, med Anna Bredal. Bispelagården kjøpte han i 1740 for 700 dalarar av Karen Lind Thommesdatter og mora Ericia Maria Leganger.  

Som det var vanleg i patrisiatet i Stavanger, budde Peder Valentinsen med familien i byhuset sitt ved torget i Stavanger, men nytta Bispeladegården som landsted. I 1754 heldt han til her – kammerråd Wallentins som han vart kalla – ilag med familien sin og sju tenestefolk: Tre drengar og fire jenter. Ved dei tider – i 1758 - låg det òg tre husmannsplassar under garden. Til saman på plassane budde det kring tretten personar attåt dei rundt tolv på hovudbruket.[15] Ein av dei kalla seg jamvel Ola Hillevåg.

I 1730- og 1740-åra kan det også sjå ut til at Bispeladegården vart driven av bønder, leiglendingar. Såleis er det nemnd ein Torkel 1730 – 33 og Paulus von der Lippe 1742 til 1746.[12][16] Paulus vert rett nok kalla leiglending på Bispeladegården, men var på den annan side kjøpmann med hus på Skagen og høyrde til mellom dei rikare borgarane i Stavanger. Paulus døydde elles dette siste året.

Etter at Peder Vallentinsen døydde i 1761, var det enka Anna Wilhelmine Bredal som dreiv garden til ho døydde i 1782. Og ho hadde det romsleg. Såleis var hovudhuset på Bispeladegården ganske romsleg. For det fyrste var det dei «Nedre Værelsene». Her fanst eit mjølkekammer, eit spiskammer, kjøkken og to stover for drengane. På eit vis var det òg lagt inn vatn i huset, her var nemleg også eit eige brønnkammer.

Hovudetasjen var den «Øverste Etagie». Her låg «Salen» med mellom anna ei rekkje gyldenlærs lenestolar og stolar, her fanst «Skiænken» og «Spiskammeret ovenpaa».

Kring tunet låg det elles ei rekkje andre bygningar. Her var stabbur, eldhus, karjolhus, stall, to fjøs, kalvehus, tørkehus, materialhus og dessutan eit sommarfjøs.  Husdyrhaldet då var om lag som 50 år tidlegare.

I diktet «Egenæs» av Jens Zetlitz skildrar diktaren utsynet mot byen frå Vålandsskråningen «…har man fuldt Syn af Ladegaarden, Hr. Kapitain Klows eigedom, og den nys anlagte skjønne Kongevei beile ogsaa her til Øiet.»[13][17]

Sidan tok arvingane over, og i åra nærast etter 1782 kjøpte Peder Wilhelm Valentinsen, sonesonen til Peder Valentinsen og Anna Bredal, og medarvingane opp heile den 36 spann korn store Bispeladegården. Dette inkluderte også 18 mark smør landskyld i Hillevåg. Sidan selde dei heile garden, i 1785, 1787 og 1789, vidare til Peder Klow, svigersonen til Peder og Anna. Frå 1790 sto han då som eigar av heile garden.

Vegmeister Peder Klow tek over

Peder Klow var født i Bergen i 1764 som son til stiftamtskrivar Søren Klow og Anna Helene Valentinsen og altså dotterson til Peder Vallentinsen. Han budde i Bergen fram til 1790 då han vart tilsett som vegmeister i Stavanger Amt og flytta til Stavanger der han altså hadde kjøpt opp Bispeladegården.[14][18]  Der tok han i bruk den gamle bustaden til amtmann Knoff. Dette bygget låg i den nordre enden av nåverande Lagårdsveien om lag der brannstasjonen låg. I tillegg åtte Peder Klow også eigedommen Bergene. Han hadde militærutdanning og under napoleonskrigen 1807 til 1814 var han sjef for kystvernet av Jæren.

Som vegmeister  fekk han ansvaret for å utbetra Kongevegen som var hovudvegen over Jæren, eit arbeid som starta i 1789. I 1805 hadde denne vegen nådd tre mil sørover på Jæren. I tillegg åtte han i teglverket Gamlaverket i Sandnes.

Hillevåg

Som nemnt var Hillevåg skyldsett til tre spann korn og husa husmenn sidan sist på 1600-talet. Frå 1790-åra vart Hillevåg delt i to partar. Den søre delen på seks mark smør leigde Ola Johannesen frå 1793.                                                                                                   Eit viktig skifte skjedde i 1790-åra då Peder Klow starta oppstykking av garden. Mellom anna selde han i 1799 eit område ved bekken til den innflytta holsteinaren Fredrik Petersen og kona Anne Marie Møller med rett til å setja opp tri kvernar. Dette stykket fekk nå eige gardsnummer og vart kalla «Hillevåg». Straks etter sette Petersen opp ei vindmølle på eigedommen. Sidan var det han og broren Boye Petersensom dreiv møllene. Til saman utgjorde hushalda deira tretten personar. Slik fødde altså Bispeladegården kring 1800 32 personar.[15][19]

Fredrik døydde i 1810, og Anne Marie gifta seg i 1813 opp att med tyskaren Johan Adam Køhler. I 1824 vart parten deira utvida då dei kjøpte 3 1/3 spann korn landskyld av Ivar Oftedal. Eigedommen vart nemnd som Bispeladegårdens «udmark i Hillevaag» og grensa mot bakar Lindahls eigedom, mot vest til Ullandhaug og plassen «Krogen» og mot nord til Vålands mark.

Etter at Køhler døydde i 1830, tok stesønene Fredrik og Peter på 27 og 19 år over. Medan Peter mest fokuserte på Hillevåg og drifta der, mellom anna eit stort notbruk, sildefiske og sildehandel, vart Fredrik leiar for Handelshuset som i 1850 vart rekna som den største verksemda i Stavanger. Etter at Fredrik i 1855 flytta til Stockholm, tok Peter over leiinga av handelshuset.

Anne Marie heldt fram som eigar på parten. I 1833 sette dei opp ein stor hovudbygning. Attåt kjøpte ho i 1846 også eit spann kornskyld av Våland. I dette tiåret reiste dei også det prektige «Køhlerhuset» for den rette sonen til Johan Mandius, Johan Mandius, som berre var ni år då faren døydde.

Den nordre delen av Hillevåg på 12 mark smør høyrde kring 1800 til Engel Gabrielsdatter Schanche, moster til Gabriel Schanche Kielland fram til 1802, året før ho døydde ugift.

Den nordre delen av Bispeladegården på 15 mark landskyld vart i 1802 seld til Michael Saxe. Dotter hans gifta seg med byborgaren Jens Saxe Lindahl som bygde ein lystgård på eigedommen.

Han budde hjå Jens Saxe Lindahl og systerdottera Anna Cathrine Dahl som hadde hus ved torget i Stavanger. Etter berre to år, i 1804, var det så klart for at Jens og Anne Cathrine fekk ta over. I 1811 utvida dei bruket ved å kjøpa ytterlegare ½ spann kornskyld av Ivar Oftedal. Sidan sat dei med heile dette stykket fram til 1839 då sonen Hans Lindahl tok over.                                                                                     

I 1803 selde Peder Klow også husmannsplassen Sandviken i Hillevåg til slaktaren Bratt Jacobsen Skjæveland frå Hjelmeland. Til sist, i 1809, fekk lensmann Ivar Oftedal i Goa skipreide kjøpa resten av Bispeladegården. Peder Klow beheldt likevel bygningane på garden og heldt fram med å bu der. [16][20]

Diktaren Jens Zetlitz laga også eit dikt om Bispelagård og venen Peder Klow.                                                                                         

«Til min ven captaine Peder Klow med en sang om landlivet»

Da Klow! For ei at male Mose-Tuer
Dem ingen tænksom Flid til Nytte kuer.
Jeg tyer til Dig, og til dit Lagaard hen.
Der aander Zephyr mildt i gjæstfrie Skygger.
Der Fuglen glad en fredet Rede bygger,
Der Norges Flora sees i Høitids Dragt.

Der seer med Fryd det lærelystne Øie
Hvad tænksom Flid, foruden Trældoms Møie,
Af stedse skjønsom Jord fremlokka kan.
Der samler Musen Stof til glade Viser;
Og, naar min Sang Landlivets Fortrin priser,
Er du min Bonde, Lagaard er mit Land.[21]

Peder Klow døydde barnlaus i 1824.

Ivar Oftedal var bondeson og kom til verda i 1780 på Øvre Oltedal i Gjesdal. Han virka ei tid som tenar hjå Gabriel Schanche Kielland og fungerte sidan som styrar ved Gamlaverket. Kring 1805 kjøpte han så Gamlaverket av Peder Klow.

På den tida var Bispeladegården (36 spann korn) delt i sju partar:

  • Peder Klow                            18spann korn
  • Bratt Jacobsen                       3 spann korn
  • Anton Wilhelm Scheel             9 spann korn        
  • Bendix Nyrup Rosenkilde       3 spann korn
  • Hans Lytkis                             3 spann korn

Hillevåg (3 spann korn eller 18 mrk. smør)

  • Jens Lindal                             12 mrk. smør    
  • Friedich Petersen                     3 mrk. smør

Fire år etter, i 1809, kjøpte Ivar Oftedal halvparten av Bispeladegården med møllebruka i Hillevåg av Peder Klow. Samstundes sikra han seg 8 spann kornskyld av Gabriel Schanche Kielland slik at han då åtte 26 spann kornskyld av i alt 36 spann i Bispeladegården.

I 1811 vart han lensmann i Goa skipreide, eit verv han hadde livet til endes.  Bispeladegården låg strategisk til både til vegen og til byen og med lensmann på garden, vart han titt nytta som tingstad. Elles møtte han i 1815 som varamann på Stortinget.

I hans tid vart Bispeladegården stykka opp og seld til ei rad nye eigarar. Ein part på 1 11/12 spann selde han i 1833 til sonen, skipskaptein Sven Oftedal.

Ein annan part på 1 1/16 spann – Sehestedstykket - selde han i 1836 til svigersonen, smeden Tore Oftedal. Eit anna stykke selde Ivar i 1836 til Stavanger kommune til kyrkjegard. Dette vart då Lagård kirkegård innvigd alt i 1834. I 1836 selde han resten av det han åtte i Bispeladegården til 36-åringen Jacob C. I. Bull og flytta til Madla der han døydde i 1842.

Jacob Bull var fogdeson frå Romsdal. Han tok examen juridikum i 1819 og virka dei fyrste åra hjå faren ved fogdekontoret i Romsdal.

I 1824 vart han underrettsprokurator i Stavanger  og gifta seg to år etter med Henrikke Marie Sundt, dotter av kjøpmannen Herkules Sundt i Stavanger. Då ho døydde i 1854, gifta han seg opp att med egersundjenta Laura Brodahl, dotter til tollkasseraren der i byen. Han fekk behalda henne i eit par år, og etter at ho døydde i 1857, gifta han seg i 1862 opp att med syster hennar, Maren Petrea Brodahl.

Generelt var Jacob Bull ein aktiv samfunnsborgar og sat mellom anna som medlem i kommisjonen som planla ein landbruksskule for Stavanger amt. Dessutan vart han for perioden 1846 til 1850 vald til ordførar i Hetland.

Same året som Bull kom til Stavanger, i 1824, festa han ei tomt på Bispeladegården. Nokre månadar før han gifta seg, i 1827, kjøpte han også hus og sytte i 1834 for å utvida tomta han hadde festa. I 1836 kjøpte han så resten av Bispeladegården av Ivar Oftedal. Dessutan åtte han Paradis som tidlegare høyrde til Hetland prestegard, men som altså alt i 1686 var eit omstridt område mellom dei to gardane.

Han heldt fram med å bu på Bispeladegården fram til 1850 då han vart utnemnd til sorenskrivar for Ryfylke og flytta til skrivargarden Opsal i Vikedal.

Året etter, i 1851, selde han så parten sin i Bispeladegården – 5 9/16 spann korn - og Paradis – tre spann korn - til husmannssonen Rasmus Olsen Ålgård. Rasmus var gift med Berta Ivesdal og flytta til henne på Ivesdal. Sidan budde dei ei tid på Lura i Høyland, på husmannsplassen Skurve i Gjesdal og på Ålgård før familien i 1846 flytta til Våland under Bispeladegården. Etter at Rasmus hadde kjøpt denne parten av Bispeladegården, tok han også namnet Rasmus O. Ladegaard.

Rasmus selde sidan ein del hustomter fram til 1868 då Stavanger kommune kjøpte dei 134 dekar store bruket til utviding av Lagård gravlund. Med det var også det gamle tunet på Bispeladegården historie – bygningane vert rivne og selde på auksjon.

I 1801 budde Peder Klow på Bispeladegården med kona Maren og seks tenestefolk: Tre av kvart kjønn. Vidare var her seks husmenn, fem med jord. Den eine av desse plassane låg på Kvalaberg, Til saman budde det 24 personar på plassane.

Våland

Året etter, i 1800, kjøpte Anton Wilhelm Scheel 12 spann – tredjeparten av heile garden – på Våland. Av dette delte han i 1802 frå tre spann korn til Bendix Nyrup Rosenkilde.

Anton var frå Fredrikstad, utdanna militær med kapteins rang og bror til amtmann Friedrich Otto Scheel. Anton var også ein flink landskapsmalar. Han gifta seg i 1792 med Engel Arentz Kielland og brukte frå same året ein mindre eigedom på Våland. Frå 1802 var han landmålar for Stavanger by og amt, men flytta i 1804 tilbake til Fredrikstad. 

Då Bendix Nyrup Rosenkilde i 1808 flytta til Kristiansand, let han boren Peder Valentin Rosenkilde ta over parten. Han selde i sin tur kring 1812 vidare til skipper Samuel Årsvold.

I  1841 vart parten delt i to jamstore bruke på 1 ½ spann korn kvar til Sven Thorsen og Sivert Isak Olsen. Sivert selde sidan ½ spann kornskyld til Hans Carlsen Birkeland.

I 1805 kjøpte Gabriel Schanche Kielland i 1805 den helvta av eigedommen Scheel hadde att. Det skjedde etter at kona til Scheel og som var søster til Gabriel Kielland var død og Scheel budde seg på å flytta til Fredrikstad. Gabriel selde i 1809 vidare åtte spann kornskyld til Ivar Oftedal. Etter det sat Gabriel Kielland att med eit spann kornskyld.

Denne parten til Kielland låg på høgaste Vålandshøgda. Det var krigstider og i 1807 erstatta Kielland den gamle steinvarden med eit utkikkstårn for observasjon av skipstrafikken. Då Gabreil Kielland døydde i 1821, arva sonen Jens Bull Kielland både dette stykket på Våland og Ledaal. Parten høyrde sidan til Kiellandfamilien til sist på 1800-talet.

Tjueåringen  Sven Larsen festa seg i 1792 som husmann på plassen Nedre Våland under Bispeladegård. Han gjorde det godt. I alle fall var han i 1809 i stand til å kjøpa det fire spann i våland under Bispeladegården.

I 1835 selde han vidare til Tørres Frøyland som i 1846 selde vidare til Rasmus Ålgård som selde eit spann vidare til Anne Marie Køhler.

I 1810 selde Ivar Oftedal det to spann store Skjævelandstykket til systera Kristine og mannen hennar, Simon Rasmussen Watne. Same året selde det vidare til Ola Gitlesen som året etter, i 1811, selde stykket til den 27-årige bjerkreimsbuen Hans Pedersen Skjæveland.

Han tok borgarskap i Stavanger i 1813 og dreiv som kjøpmann og skipsreiar, men vart også kalla «gaardbruger paa Vaaland». Han vart skild frå kona Elen Marie, men selde i 1827 parten til henne. Ho sat sidan med parten i det minste ut i 1850-åra. Stavanger sjukehus vart i 1897 reist på dette «Skjævelandstykket».

Dei siste to spanna til Ivar Oftedal selde han i 1810 til broren Sven Oftedal. Men alt året etter starta dei vidaresal mellom anna ½ spann korn til Jens Saxe Lindal i Hillevåg og 3 spann til Bratt Jakobsen. Etter dette sat Ivar Oftedal att med 15 1/6 spann korn og broren Sven Svensen 1 1/3 spann korn. Han selde denne vesle parten i 1816 då han selde og flytta med familien til Heigre i Høyland.

Parten vart då delt i to med 20/21 spann til fargar Ingebret Furra og 8/21 spann til skomakar og kjøpmann Ole Sørensen som budde ved Kongsgata i Stavanger. Sonen til Ingebret, Elling, arva partane etter faren i 1846.

Kvalaberg

Parten Kvalaberg var på 3 spann kornskyld. Den høyrde til Peder Klow til han i 1799 selde stykket vidare til trønderen og tollbetent Hans Hagerup Luytkis som budde i Strandgata i Stavanger. Kvalaberg dreiv han då som avlsgard med tenestefolk.

Endre Salomonsen frå Soma kjøpte parten i1806, men døydde alt i 1811. Enka etter han, Anna Ingebretdotter frå Forus sat med stykket i fire år, men selde det vidare i 1815 til Enok Nilsen Kleppe i samband med at han skulle gifta seg med dottera, Maria Endresdotter. Enok døydde i 1836, men Maria sat med Kvalaberg fram til 1844 då bruket vart delt i tre mellom sønene Nils og Endre som fekk 1 3/8 spann kvar og Andreas dei resterande ¼ spann. .

Sandvika - Haugvaldstad minne

Sandvika starta som husmannsplass i 1784 då 34-åringen Tore Ingebretsen frå Møgjedal i Høyland fekk festebrev på stykket. Han budde sidan her til litt over hundreårskiftet.

Ved dei tider kjøpte også hjelmelandsbuen Bratt Jakobsen og kona Ingrid Gautesdatter frå Nessa Sandvika av Peder Klow. Paret gifta seg i 1777. Sidan flytta dei fyrst frå Jørmeland til Skjæveland i Høyland og vidare til Stavanger i 1788 der han livnærte seg som slaktar. I 1803 kjøpte så familien desse 3 spanna kornskyld i Sandvika. I 1811 kjøpte dei attåt 3 spann til av Bispeladegården av Peder Klow.

Familien flytta i 1818 frå «Gaden i Værket» etter at Bratt sa opp borgarskapet sitt i Stavanger etter at han i 1818 flytta på landet – til Sandvika. I 1819 delte Bratt så frå halve bruket sitt til sonen Jacob som likt faren var slaktar, men også fiskar. Jakob kom til verda i 1779 og gifta seg som tenåring med Elisabeth Førland, men skilde seg frå henne kring 1800. Han sat med denne parten i Bispeladegården fram 1846 til A. Seglem. Han heldt likevel av to tomter på kvar 1/8 spann kvar til to av sønene sine. 

I 1832 var Bratt 82 år gammal og selde parten sin til Arne Arnesen Bjørge. Året etter døydde han. Arne sat sidan med bruket til siste halvpart av 1800-talet.

Arne skilde to år etter to av dei tre spann ut til den kjende haugianaren John Haugvaldstad og sat på den eit spann store parten som var att til han døydde.

I fyrste halvpart av 1800-talet vart også eigedommane straks nord for Lagård kyrkjegård og som sidan har fått gatenummera 56 – 68 skilt ut frå Bispeladegården.  

Det som sidan vart Kongsgata 56 skildes frå i 1821 då Lars Nilsen Hillevåg og kona Serine fekk festa denne tomta. Sidan sette Eivind Halvorsen opp hus på tomta i samband med at han fekk feste på tomta. I 1884 vart ho kjøpt opp av Tobias Monsen Wiig som då fekk det fyrste skøytet her.

Året etter, i 1822, fekk Rasmus Hansen Jåtten festebrev på det seinare Kongsgata 58. Stykket kom i sjølveige i1857 då sonen Hans sikra seg skøytet av Rasmus Vaaland.

Det fyrste huset på Kongsgata 60 kom opp i 1824 med Peder Sondresen Høyland som byggherre og festar av tomta. Men alt same året selde han hus og tomt vidare til Adam Eriksen Løberak frå Bjerkreim. Han sat sidan med eigedommen til i 1863 80 år gammal selde eigedommen vidare til overtollbetjent A.M. Riddervold.

I 1825 festa fru Anne Dorthea Magnus Kongsgata 64 og sette opp hus på tomta. Sidan kjøpte ho i 1837 stykket av Jacob C.L.Bull.

Den fyrste brukaren av Kongsgata 66 varOle Pedersen Folkvord som festa tomta i 1837.I 1846 gjekk festet vidare til Erik Nilsen Næsheim og kona Maren Carlsdatter. Kongsgata 68 var opphavleg to tomter som i 1854 vart slegne saman til ei. Den einetomta budde opphavleg Ane Bergeland på, men kring 1840 budde Knud Andreas Sømme her, men utan å ha heimel på stykket. I 1854 vart altså tomta slegen saman med Kongsgata 68 i samband med at eigaren av Bispeladegården, Rasmus Våland, selde stykket til tollinspektør Schive.

Kongsgata 68 var opphavleg to tomter som i 1854 vart slegne saman til ei. Den einetomta budde opphavleg Ane Bergeland på, men kring 1840 budde Knud Andreas Sømme her, men utan å ha heimel på stykket. I 1854 vart altså tomta slegen saman med Kongsgata 68 i samband med at eigaren av Bispeladegården, Rasmus Våland, selde stykket til tollinspektør Schive.

Dei fyrste bygga på tomta kom likevel opp midt i 1830-åra. Byggherren var Jacob C. L.Bull som i 1837 selde husa vidare til kapteinløytnant Koch. I 1856 selde arvingane etter Koch eigedommen vidare til tollinspektør Schive. Stavanger kommune kjøpte eigedommen i 1917 der det fram til i 1963 var barnebibliotek.[18][22]

Ei sentral kjelde for tillegget til artikkelen, er Hans Eivind Næss sin artikkel «Bispeladegård» i «Stavangeren», 2011.

Brukerliste

Jørgen Thommesen

I 1685 solgte kronen både bisperesidensen i byen og bispeladegården på offentlig auksjon. Amtmann Knoff fikk tilslaget for 230 riksdaler kurant, men døde kort etter. I stedet ble Bispeladegården overdratt til Jørgen Thommesen, og han fikk kongeskjøte 14.4.1688 for 254 riksdaler.[23]

Jørgen Thommesen var født før 1668, da han kom hjem fra Nederland. Han døde i 1719. Han tok borgerskap i 1668[24] og var kjøpmann og skipsreder. Han var gift 1. gang med Cathrine Axselsdtr. født 1638, død 1703. Gift 1704 for 2. gang med med Christina Nilsdtr. Glud, gravlagt 1726[24].

Barn i 1684[25]:

  1. Helene Jørgensdtr.
  2. Rebekka Jørgensdtr. død 1740. Gift med Herman Høyer født 1663 i Bergen, gravlagr 1738. Han var skipsreder, kjøpmann og overrådsmedlem i Stavanger[26].
  3. Thommes Jørgensen død 1718. Gift 1699 med Ericia Maria Pedersdtr. Leganger, født ca. 1675, død 1764. Datter til prost og sokneprest i Hå Peder Eriksen Leganger og Karen Lauritzdatter Lind. Thommes Jørgensen tok borgerskap i 1698 og drev med handel og sjøfart[27]. Han var en Stavangers største skatteytere[28]. Barn:
    1. Jørgen Tommesen født 1700. Død etter 1771 da han ble nevnt i Kopervik. Gift i Egersund 1732 med Alhed Madsdatter, født i Kragerøy 1691. Hun hadde tidligere vært gift med Lauritz Asserson Hiort, Egersund. Født 1674, død 1728[29].
    2. Karen Lind Thommesen. Gift 1741 med Michal Terchelsen Weiberg.
  4. Jørgen Jørgensen døde ung.
  5. Trine Jørgensdtr. Gift med Anders Andersen fra Bergen. De har en sønn Jørgen Andersen Førde borger i Stavanger 1715-1721[30].
  6. Maren Jørgensdtr.

Herman Høyer og Erica Maria Pedersdtr. Leganger

Det ble skifte etter Jørgen Thommesen i 1719, og i 1723 var svigersønn og svigerdatter, henholdsvis Herman Høyer og Erica Maria Pedersdtr., eiere av gården.[31] I perioden etter 1723–25 står de samme som eiere og brukere av halve gården, men i årene 1730–33 brukte Erica Maria Pedersdtr. gården aleine.[32]. Husmannsplassen Hillevåg ble i 1723 brukt av Thomas Stålesen.[33]

Jørgen Thommesen d.y.

I årene 1729 - 1737 er han oppført som eier av hele gården og at den var pantsatt[34].

Jørgen Thommesen d.y. fikk odelsrett på hele Bispeladegården i 1729[35]. I 1737 solgte han hele gården til sin søster Karen Lind Thommesdtr. og Ericia Maria Leganger

Karen Lind Thommesdtr. og Ericia Maria Leganger

Karen Lind Thommesdtr. var søster til Jørgen Thommesen d.y (se ovenfor). Gift 1741 med Michal Terchelsen Weiberg.

Ericia Maria Leganger var født ca. 1675 og døde i 1764 og mor til Karen Lind (se ovenfor).

Utdrag lensmannsmanntall for Ladegård 1754[36].

Cammer Råd Wallintins. Tjenere: Anders Iversen, født i Somme sokn, Johans Johansen, født i Klep sokn, Karl Halversen, født i Findøe sokn,

Torbor Belestdtr., født i Bierkrims sokn, Maren Sørensdtr., født i Frue sokn, Marte Olsdtr., født i Frue sokn, Boriel Endresdtr., født i Frue sokn.

Ole Torgersen, husmann. Barn: Engebor (ingen alder). Johans Andersen, født Frue sokn, tjener.

Mons Torgersen, husmann. Barn: Germund, Ana (ingen alder).

Ole Hilevog, husmann. Barn: Gunder, Siren, begge tjener i Strand sokn, Joren, Kari (ingen alder).

Peder Valentinsen

Peder Valentinsen kjøpte Bispeladegård 27.9.1740 av Karen Lind Thommesdatter og hennes mor Ericia Maria Leganger[37].

Peder Valentinsen født 1692[38] var sønn av lensmann og bonde Valentin Børgesen i Sjernerøy[39]. Han døde 1761. Gift 1. gang 1716 med Anna Cortsdtr. Høyer født 1693, død 1732. Foreldre overrådmann Cort Høyer og Lene Pedersdtr. Leganger. De var barnløse. Gift 2. gang 1733 med Anna Wilhelmine Pedersdtr. Bredal født 1709, død 1782. Foreldre sokneprest Peder Eriksen Bredal og Adelucia Tommasdtr. Montagne.

Barn i 2. ekteskap[39]:

  1. Anne Helene Valentinsen, født 1734, død ung.
  2. Adelucia Maria Valentinsen, født 1735. Gift med Bendix Nyrup født 1719[40] i Bergen. Gift 2. gang med Nicolai Femmer født 1723[41]. Kanseliråd og rektor på latinskolen i Kristiansand.
  3. Peder Wilhelm Valentinsen, født 1736.
  4. Anne Helene Valentinsen, født 1738. Gift med Søren Jonassen Klow (se nedenfor).
  5. Birgitte Christine Valentinsen, født 1739. Gift med Jens Boalth født 1725[42].
  6. Valentin Christian Valentinsen født 1741.
  7. Johanne Benedicte Valentinsen, død før 1782. Gift med Hans Forman[43].

Anna Wilhelmine Bredal

Anna Wilhelmina Bredal enken etter Peder Valentinsen drev gården 1768-1772 ved hjelp av tjenere. Gården ble et dødsbo ved hennes død i 1782 og skiftet etter henne var i 27.10.1782[44]. Arvingene etter Peder Valentinsen står som eier av gården til 1789[45].

Utdrag matrikkel 1838

Løpenummer Bruksnavn Navn Skyld
131a Bispeladegården Procurator J. C. L. Bull 6 1/64 spann korn
131b Bispeladegården Stavanger Kirkeinspection 105/192spann korn
131c Bispeladegården Skipper S. Oftedal 2 89/92spann korn
131d Bispeladegården Thore Oftedal 1785/1840 spann korn
131e Bispeladegården Farver I. Furra 1 1/3 spann korn
131f Bispeladegården Madame Køhler 3 1/3 spann korn
132 Våland III Tørres Tørressen 4 spann korn
133 Våland IV Madame Elen Marie Schæveland 2 spann korn
134 Våland V Farver I. Furra 20/21 spann korn
135 Våland V Kjøbmand Ole Sørensen 8/21 spann korn
136 Våland II Jacob Kielland & Søn 1 spann korn
137 Våland I Skipper Samuel Aarsvold 3 spann korn
138a Bispeladegården Arne Arnesen 1 spann korn
138b Bispeladegården Farver J. Haugvaldstad 2 spann korn
138c Bispeladegården Jacob Bratsen 3 spann korn
139 Kvaleberget Enok Nielsens Enke 3 spann korn

1790 Ett bruk

Peder Klow (bruk A)

Peder Klow står som eneeier av gården i 1790 med skyld 36 spann korn.

Peder Klow var født 17.7.1764. Han var sønn av Søren Jonassen Klow og Anne Helene Valentinsen som var en av arvingene til gården. Gift 1796 med Maren Smith de Rytter (1769- 1818), datter av Jacob de Rytter (1743-1807) og Maria Hiorth.

Folketelling 1801

Det bodde 45 personer og 9 husholdninger på gården ved Folketellinga 1801[46] .

H.nr Alder/født Fødested Bostatus Familiestilling Sivilstand Yrke
Peder Klow 01 40 - - Huusbonde Begge i 1te ægteskab Dimiteret capitaine, og gaardbeboer
Maren Smith f Rytter 01 32 - - Hans kone Begge i 1te ægteskab -
Lars Mortensen 01 29 - - Tienestefolk Ugivt National soldat
Ole Aslachsen 01 22 - - Tienestefolk - Enroulleret
Knud Olsen 01 20 - - Tienestefolk - Enroulleret
Magrethe Høeg 01 29 - - Tienestefolk - -
Kirsten Olsdatter 01 26 - - Tienestefolk - -
Inger Thorsdatter 01 28 - - Tienestefolk - -
Svend Larsen 02 30 - - Mand Begge i 1te ægteskab Huusmand med jord, og tømmermand
Anne Magrethe Olsdatter 02 24 - - Hans kone Begge i 1te ægteskab -
Lars Svendsen 02 1 - - Deres børn Ugivt -
Maren Svendsdatter 02 2 - - Deres børn - -
Marthe Olsdatter 02 16 - - Tienestepige - -
Niels Endresen 03 30 - - Mand Begge i 1te ægteskab Huusmand med jord
Anne Svendsdatter 03 37 - - Hans kone Begge i 1te ægteskab -
Svend Nielsen 03 5 - - Deres børn Ugivt -
Birthe Nielsdatter 03 8 - - Deres børn - -
Anne Nielsdatter 03 2 - - Deres børn - -
Torborg Johannesdatter 04 40 - - Kone Enke efter 1te ægteskab Huusmandskone med jord
Johannes Olsen 04 8 - - Hendes børn Ugivt -
Lisbeth Olsdatter 04 12 - - Hendes børn - -
Olene Olsdatter 04 4 - - Hendes børn - -
Johannes Olsen 04 77 - - Konens fader Enkemand efter 1te ægteskab Inderste
Sivert Clausen 05 42 - - Mand Begge i 1te ægteskab Jordløs huusmand, og enroulleret
Ragnild Thomasdatter 05 28 - - Hans kone Begge i 1te ægteskab -
Christian Sivertsen 05 7 - - Deres børn Ugivt -
Anne Sivertsdatter 05 4 - - Deres børn - -
Bøye Pettersen 06 27 - - Mand Begge i 1te ægteskab Nærer sig ved de her oprettede vind og vandmøller
Wilhelmine Pettersen født Meer 06 21 - - Hans kone Begge i 1te ægteskab -
Friderich Pettersen 06 1 - - Deres børn Ugivt -
Sikke Magrethe Pettersen 06 3 - - Deres børn - -
Tobie Erichsdatter 06 25 - - Tienestepige - -
Friderich Pettersen 07 32 - - Mand Begge i 1te ægteskab Mester over de her ovenommeldte møller
Anne Marie Bøye 07 21 - - Hans kone Begge i 1te ægteskab -
Anne Frideriche Petersen 07 2 - - Deres datter Ugivt -
Carl Gotfred Meer 07 16 - - Tienestedreng - Møllerdreng
Anders Andersen 07 23 - - Tienestefolk Ugivt Møllerdreng
Magdela Thorsdatter 07 33 - - Tienestefolk - -
Marthe Olsdatter 07 18 - - Tienestefolk - -
Halvor Halvorsen 08 27 - - Tienestefolk , paa pladset qvaleberg under ladegaard Ugivt Enroulleret
Anne Erichsdatter 08 25 - - Tienestefolk , paa pladset qvaleberg under ladegaard - -
Thore Ingebretsen 09 52 - - Mand Enkemand efter 1te ægteskab Huusmand med jord
Ellef Rasmusen 09 16 - - Tienestefolk Ugivt -
Helga Johnsdatter 09 40 - - Tienestefolk - -
Elen Sirene Svendsdatter 09 18 - - Tienestefolk - -

1805 Fem bruk (bruk A, B, C, D, E)

I 1805 sitter Peder Klow med 18 spann korn (bruk A), Bratt Jakobsen 3 spann(bruk B), Anton Wilhelm Scheel 9 spann (bruk C), Bendix Nyrup Rosenkilde 3 spann(bruk D), Hans Luytkis 3 spann (bruk E), til sammen 36 spann korn som er hele gårdens skyld.

Bratt Jakobsen (bruk B)

Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805. Han kjøpte senere 3 spann korn i Sandvigen (se nedenfor).

Bratt Jakobsen var født 1752[47] på Jørmeland i Hjelmeland[48]. Han døde i 1833. Gift 1777 med Ingrid Gautesdtr. Nessa i Årdal født 1749. Hun døde i 1835 og han i 1835. Familien flyttet til Skjæveland i Høyland og brukte deretter Skjæveland som etternavn. I 1801 bodde Bratt Skjæveland, kone og barn i "Gaden til Værket". Bratt fikk borgerskap tidlig på 1800-tallet og sa opp borgerskapet[49] i 1818 "da han havde taaget bopæl paa landet" og familien bosatte seg da på bruket. Følgende personer bodde i "Gaden til Værket" ved Folketellinga 1801:

Brat Schiæveland 01 49 - - Huusbonde Begge i første egteskab Slagter
Inger Næssa 01 49 - - Hans kone Begge i første egteskab -
Gurie Schiæfveland 01 17 - - Deres datter Ugift -
Anna Schiæfveland 01 12 - - Deres datter Ugift -
Kisten Svendsdatter 01 13 - - Hendes søsterdatter Ugift -
Jacob Schiæfveland 02 22 - - Deres søn Gift men separeret fra konen Slagter
Inger Schiæfveland 02 1 - - Hans datter Ugift -

Hans Luytkis (bruk E)

Eier av et bruk med skyld 3 spann korn i 1805.

1809 Fem bruk (bruk B, C, D, E, F)

Ivar Svendsen Oftedal (bruk F)

Han kjøpte halve Bispeladegården av Peder Klow tinglest 18. november 1809[50]. Han kjøpte også samme år en part av gården fra Gabriel Schanche Kielland slik at han hadde tilsammen hadde 26/36 av gården, men ikke lenger begynte han og selge parter av gården. Han kjente Peder Klow og Gabriel Schanche Kielland før kjøpet som medeier i teglverket Gamlaverket i Sandnes og som lensmann hvor Peder var ansvarlig for vedlikehold av veier. Han hadde også vært tjener hos Gabriel Schanche Kielland en tid.

Han begynte snart å selge deler av gården. Ivar Oftedal og resten av familien flyttet til Madla[51] gnr 38/1.

Ivar Svensen Oftedal var født i 1780[52]. Foreldre Sven Ivarsen Oftedal i Gjesdal og Ragnhild Larsdtr. også fra Oltedal[53]. Gift 1. gang med Marta Henriksdtr. død i 1805 25 år gammel. Gift 2. gang 1807 med Ingebor Olavsdtr. fra Store Vatne. Ivar Oftedal ble i 1811 lensmann i Goa skipreide, som seinere ble Hetland kommune. Han var lensmann helt til han døde i 1842.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Svend Oftedahl Iversen Oftedal , 1803 - 1877

Barn i 2. ekteskap:

  1. Marthe 1808 -
  2. Hans , 1809 -
  3. Rachel Serine , 1811 -
  4. Ole , 1812 -
  5. Jonas , 1812 -
  6. Ingeborg Marie , 1814 -
  7. Maren Christine , 1816 -
  8. Severine Serine Nymann, f. Oftedal , 1817 - 1883
  9. Nicolay , 1819 -
  10. Johanne Magrethe Iversdtr. , 1821 - 1895
  11. Iver Svendsen Oftedal , 1823 -
  12. Anne Oftedahl , 1825
  13. Lauritz , 1828 -

Sven Ivarsen Oftedal 131c

Han solgte en part til sin sønn, skipper Sven Ivarsen Oftedal født 1803[54], som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131c. Skjøtet ble tinglest 15.juli 1833[55]. Han døde ugift i 1877. Parsellen ble solgt i 1852 (se nedenfor).

Tore Olsen Oftedal 131d

Et stykke ble solgt til svigersønnen Thore Olsen Oftedal, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131d. Skjøtet ble tinglest 17. november 1836[56].

Tore Olsen Oftedal var født i 1806 i Gjesdal[57]. Han var smed og gift med datteren til Ivar Svendsen Oftedal.

I 1852 ble denne parsellen og parsellen til Sven Ivarsen Oftedal solgt til Mathias Nyman.

Utdrag matrikkel 1851

Løpenr. gml. løpenr. Bruksnavn Eier Gammel skyld Skyld-daler

Daler-Ort-Skilling

180 131a Bispeladegården Rasmus Aalgaard 5 9/16 spann korn 2 3 0
181 127b Paradis Rasmus Aalgaard 12 mrk smør 1 0 4
182 131c Bispeladegården M. Nymann 2 89/92 spann korn 1 1 22
183 131d Bispeladegården Thore Idtzø 357/368 spann korn 2 6
184 131e Bispeladegården Elling Furra 1 1/3 spann korn 3 3
185 132 Våland III Rasmus Aalgaard 3 spann korn 2 0 14
186 133 Våland IV Madame E. Schjeveland 2 spand korn 1 3 20
187 134 Våland V Elling Furra 20/21 spann korn 4 10
188 135 Våland V Elling Furra 8/21 spann korn 2 16
189 136 Våland II Jacob Kielland & Søn 1 Spann korn 2 16
190 137 Våland I Svend Thorsen 1 ½ spann korn 3 13
191 137 Våland I Sivert Isak Olsen 1 spann korn 2 0
192 137 Våland I Hans C. Birkeland 1/2 spann korn 1 4
193 138a Bispeladegården Arne Arnesen 1 spann korn 2 8
194 138b Bispeladegården John Haugvalstads Bo 2 spann korn 4 17
195 138c Sandvigen A. Seglem 2 27/56 sp. korn 1 0 20
196 138c Sandvigen Lars G. Jacobsen 1/8 sp. korn 7
197 138c Sandvigen Jacob Jacobsen 3/28 sp. korn 6
198 138c Sandvigen Jonas Haaversen 2/7 spann korn 16
199 139 Kvaleberget Niels Enoksen 1 3/8 spann korn 4 1
200 139 Kvaleberget Andreas Enoksen 1 3/8 spann korn 4 1
201 139 Kvaleberget Ole Chr. Knudsen 1/4 spann korn 18

Mathias Gustav Nyman 182


Skjøte til Mathias Gustav Nyman fra Sven Ivarsen Oftedal og Tore Olsen Oftedal Skjøte tinglest 14. november 1852[58].

Mathias Gustav Nyman og konen Serine Oftedahl

Mathias Gustav Nyman var født i 1823[59] i Stavanger. Foreldre Baker Johan Erik Nyman og Ellen Susanna Math, datter av hattemaker Johan Conrad Jakobsen Math og Elen Pedersdtr. Qvål. Gift 1845 med Serine Oftedal, datter til Ivar Oftedal.

Skylddeling tinglest 28. juni 1866, hvorved avgår til løpenr. 182b gnr. 21/4 av skyld 28 øre [60].

Skylddeling tinglest 23. januar 1875, hvorved avgår til løpenr. 182c gnr. 21/8 av skyld 4 øre[61].

Familien bodde på bruket ved Folketellinga i 1865[62] sammen tjenestefolk og leieboere. Bruket hadde da i stallen to hester, åtte kyr og to svin. Det var trolig tjenestefolk som drev gården. Ved Folketelling i 1875[63] bodde han og kona på samme sted sammen tjenere og leieboere. Det ble ogs nå drevet jordbruk.

Brukes innlemmes i Stavanger by ved en byutvidelse i 1879.

Stavanger kommune 131b

En del av gården ble solgt til Stavanger kommune som kirkegård, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131b. Skjøte ble tinglest 24. oktober 1836, men kirkegården ble innviet i 1834[64].

Jakob C. L. Bull 131a

Resten av Ivar Oftedals gård ble solgt til Jakob C. L. Bull i 1836, som i 1838 marikkelen hadde løpenr. 131a. Skjøte datert 10. desember 1836 og tinglest 16. mars 1837[65].

Sornskriver Jacob C. L. Bull Kilde: Statsarkivet i Stavanger Foto: Thykier, Hans P.

Jakob Christian Lindeman Bull var født født 4.12. 1800[66] på Øie i Surnadal, døde 6.6. 1883 i Vikedal. Foreldre fogd i Romsdal Peter Ludvig Munthe Bull og Dorothea Zeline Lindeman. Gift 1. gang 1828 i Stavanger med Henrikke Marie Sundt født 1804 og døde 1854. Foreldre Hercules Weyer Sundt og Sybille Sophie Sundt, f. Helt. Gift 2. gang 1855 med Laura Bredal født 1812. Gift 3. gang med Petrea Brodahl, søster til Laura født 1817. Foreldre Isak Peter Brodahl[67] og Maren Arup.

Rasmus Olsen Ålgård 180 og 181

Rasmus Olsen Ålgård overtar hovedbølet i Bispeladegård og Hetlands Paradis etter Jakob C. L. Bull i 1852. Skjøte tinglest 14. juli 1852[68]. Den største parten fikk i 1851 løpenr. 180 og Paradis fikk løpenr. 181.

Rasmus Olsen Ålgård var født 1800[69] på Lura i Høyland. Foreldre Ole Olson og Ingeborg Rasmusdtr. Gift 18.6.1829[70] med Berte Torkildsdtr. født 1793. Foreldre Torkel Pederson og Ingeborg Larsdtr. på Vikeså i Bjerkreim[71]. Rasmus og familien bodde også på Ålgård før han makebyttet bruket med Tørres Tørresen på Bispeladegård[72]. Se også nedenfor Våland III.

Byen hadde behov for å utvide kirkegården på Lagård. I 1867 fikk Rasmus et tilbud på 15000 spesiedaler for eiendommen, men Rasmus forlangete 16000 og det ble godtatt av kommunen[64].

Våland I

Anton Wilhelm Scheel (bruk C)

Anton Wilhelm Scheel kjøpte en part i Våland av Peder Klow med skyld 1/2 pund korn som tilsvarer 12 spann korn. Skjøtet var dat. 29. september 1799 og tinglest 14 november 1800 [73][74]. Han solgte en part med skyld 3 spann korn Bendix Nyrup Rosenkilde i 1802 (se nedenfor).

Anton Wilhelm Scheel var født 1763[75] i Christiania. Gift 1792 med Engel Arentz Kielland født 1768. Han var kaptein og landmåler i Stavanger by og Amt.

Bendix Nyrup Rosenkilde (bruk D)

Anton Wilhelm Scheel solgte en part med skyld 3 spann korn til Bendix Nyrup Rosenkilde[76] i 1802/1803 .

Peder Valentin Rosenkilde (bruk D)

Bendix Nyrup Rosenkilde overdrog denne part til broren, den senere eidsvollsmannen Peder Valentin Rosenkilde. Han står som eier fra 1807. Han var født i 1772[77] i Stavanger. Foreldre Børge Rosenkilde og anna Wilhelmina Nyrup.

Samuel Årsvold (bruk D og 137)

Peder Valentin Rosenkilde solgte eiendommen videre til skipper Samuel Årsvold. Han står som eier fra 1812. Han dør i 1830. Eiendommen fikk løpenr. 137 i 1838 (se utdrag marikkel nedenfor).

Samuel Årsvold var trolig født i 1759[78] på Årsvoll i Høyland[79]. Gift 1793 med Mari Rasmusdtr. Vatne født 1768. Sønnen Samuel hadde samme navn og det er trolig han som står som eier i 1838[80]. I 1841 var eiendommen delt i to 1 ½ spann bruk[81]. Fra 1845 var det Sven Thorsen og Sivert Isak Olsen som eide disse to parsellene. Løpenr. var henholdsvis 190 og 191. Men Sivert Olsens bruk var da mindre etter at han i 1849 hadde solgt ½ spann korn, altså 1/3 av bruket sitt, til Hans Carlsen Birkeland.

Sven Thorsen (bruk 190) Sven Thorsen eide denne parsell fra 1845 og var også eier i 1851. Løpenr. var 190.

Skylddeling tinglest 13. juli 1855, hvorved bruket blir delt i to. Søren Pedersen Birkemo får løpenr. 190a eller gnr. 21/28 og Sven Thorsen løpenr. 190b eller gnr. 21/29. Se der for historien videre for henholdsvis bruk 28 og 29.

Sivert Isak Olsen (bruk 191) Sivert Isak Olsen eide denne parsell fra 1845 og var også eier i 1851. Løpenr. var 191. Han solgte ½ spann korn til Hans Carlsen Birkeland.

Skylddeling mellom Sivert Isak Olsen, Søren Pedersen Birkemo og Sven Thorsen for løpenr. 190b eller gnr. 21/30 tinglest 13.7.1855. Se der for historien videre.

Hans Carlsen Birkeland (bruk 192) Hans Carlsen Birkeland var eier i 1851. Løpenr. var 192 som han solgte til Søren Pedersen Birkemo 21 september 1872[82]. Se gnr. 21/31.

Våland II

Gabriel Schanche Kielland (bruk 136)

Gabriel Schanche Kielland kjøpte den gjenværende del av Anton Wilhelm Scheels eiendom, som var 9 spann korn 26. november 1805. Ivar Svensen Oftedal kjøpte en part av Gabriel Schanche Kielland med skyld 8 spann korn i 1809. Det kan var trolig skjøte av 8. september 1809 som er nevnt i kassaboken til fogden[83].

Gabriel Schanche Kielland var født i 1760[84] og døde i 1821.

Jens Bull Kielland (bruk 136)

Gabriel Schanche Kielland døde i 1821 og hans sønn Jens Bull Kielland arvet denne part og Ledaal.

Jens Bull Kielland var født i 1787[85] og døde i 1833.

Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland (bruk 136)

Jens Bull Kielland døde i 1833 og hans brødre Jacob Kielland og Jonas Schanche Kielland arvet igjen denne parten.

Jacob Kielland var født i 1788[86] og døde i 1863.

Jonas Schanche Kielland var 1791[87] og døde i 1852.

Jacob Kielland & Søn (bruk 136/189)

Jacob Kielland & Søn var eier i følge Matrikkelen 1838 med løpenr. 136 med samme skyld: 1 spann korn. I 1863 døde firmaets eier Jacob Kielland og sønnen Jens Zetlitz Kielland[88] overtok. Han var far til Alexander L. Kielland[89]. Løpenr. i 1851 var 189 eller gnr. 21/25.

Våland III

Sven Larsen (bruk 132 )

Sven Larsen kjøpte en stor part med skyld 4 spann korn i Våland av Ivar Oftedal 1809[90].

Sven Larsen var født 1771[91]. Han var husmann med jord under Folketellinga 1801[92]. Gift med Anne Margrete Olsdtr. født 1777. Hun var enke og selveier på Våland nedre under Folketellnga 1835[93]. Bruket ble solgt til neste eier i 1835.

Tørres Tørresen Frøyland 132

Bruket ble kjøpt av trolig svigersønn Tørres Tørresen Frøyland i 1835 og hadde løpenr. 132 i Matrikkelen 1838 (se nedenfor).

Tørres Tørresen Frøyland var trolig født 1803[94] på gården Frøyland i Time[95]. Han flyttet til Stavanger i 1826 og ble gift med Ingeborg Maria Svendsdatter Våland i 1830. Far Svend Larsen Våland. Se ovenfor.

Rasmus Olsen Ålgård (bruk 132/185)

Makebytte mellom Rasmus Olsen Ålgård og Tørres Tørresen Frøyland tinglest 17. november i Gjesdal[96] og 20. november 1846 i Goa skipreide[97].

Rasmus Olsen byttet bruk nr. 7 på Ålgård med bruket til Tørres Tørresen Frøyland i 1846 og samtidig solgte han en part til Anne Marie Køhler med skyld 1 spann korn.

Rasmus Olsen Ålgård var født 1800[69] på Lura i Høyland. Bruket fikk løpenr. 185 i Marikkelen 1851. Han overtar også hovedbølet i 1852 etter Jakob C. L. Bull. Se ovenfor.

Skylddeling tinglest 14. juli 1852, hvorved avgår til repslager Gunnar Johnsen løpenr. 185g gnr. 21/14[98].

Skylddeling tinglest 10. november 1854, hvorved avgår til farver Sven Nilsen løpenr. 185p gnr. 21/17.

Han selger bruket i 1854 til Thore Idsøe. Se nedenfor. Thore Idsøe (bruk 185) Skjøde til Thore Idsøe fra Rasmus Ålgård tinglest 10. november 1854[99].

Thore Idsøe var trolig født 1800[100] og far til slakter Albert Idsøe født 1837[101] som begge bor bor i Nykirkebakken.

Skylddeling tinglest 26 juni 1869, hvorved avgår til Albert Idsøe løpenr. 185t gnr. 21/7 [102].

Skylddeling tinglest 10. juli 1877, hvorved løpenr. 185a og 183 er slått sammen og at Thore Idsøe beholder løpenr. 183a og 185a og Johan Tønnessen får 183b og 185v [103].

Brukes innlemmes i Stavanger by ved en byutvidelse i 1879.

Bruk 185 i Stavanger

Skjøte fra Thore Idsøes enke Siri (i uskifte) til Thomas Idsøe for 11200 kr datert 12. tinglest 15.9.1884[104].

Målebrev over eiendommen "Thomasborg" eller "Gudvang" avholdt tinglest 22.1 tinglest 10.2.1894[105].

Anne Marie Køhler (bruk 131f) Anne Marie Køhler[106] var eier av løpenr. 131f i 1838 som ble en del av Hillevåg gnr. 22/1 i 1886.

Våland IV

Søren Rasmusen Vatne (bruk 133)

Ivar Svendson Oftedahl solgte i 1810 en part med skyld 2 spann korn kalt Skjævelandstykket til Søren Rasmusen. Det var trolig Søren Rasmusen Vatne som var gift med søster til Ivar Oftedal, Kristine Svendsdtr. Oftedahl født ca. 1787[53].

Ola Gitlesen (bruk 133)

Bruket ble solgt samme år til Ola Gitlesen.

Hans Pedersen Skjæveland (bruk 133)

I 1811[107] ble bruket solgt til Hans Pedersen Skjæveland født 1784 i Bjerkreim[108]. Gift 1814 med Elen Marie Larsdtr. fra Nedstrand. De ble skilt og Hans Pedersen solgte bruket til ekskona Elen Marie Larsdtr. Skjæveland i 1827.

Elen Marie Skjæveland (bruk 133/186)

Elen Marie Skjæveland var eier av bruket med løpenr. 133 med skyld 2 spann korn i 1838 og 1851 hvor bruket har fått løpenr. 186. Hun døde 1861[109]. Ved skifte fikk sønnen Gabriel Hansen Skjæveland skjøte tinglest 5 november 1864[110]. Se gnr. 21/21 for historien videre.

Våland V

Sven Svensen Oftedal (bruk 135)

Sven Svensen Oftedal kjøpte en part av broren Ivar Svensen med skyld 2 spann korn i 1810[111]. Allerede i 1811 selger han og broren Ivar stykker av bruket, en til Jens Saxe Hindal på 1/2 spann korn og Bratt Jakobsen et stykke på 3 spann korn og satt nå med 6 spann. I 1816 solgte Sven Svensen en part på 20/21 spann korn til Farver J. Furra og en part på 8/21 spann korn til kjøpmann Ole Sørensen.

Sven Svensen Oftedal var født 1791[112] på Øvre Oftedal[53]. Gift 1. gang 1809 med Guri Torsedtr. født ca. 1787 på Kylles. Døde i 1837. Gift 2. gang 1839 med Ingeborg Guria Jonsdtr. Lura født 1800. Svenson Oftedal Bodde på Våland ved Stavanger til 1816, på Heigre til 1819, på Haga til etter 1851[113], sidan på Vestre Goa i Randaberg[114].

Ole Sørensen (bruk 135) Kjøpmann Ole Sørensen var født 1776. Han var skomaker og handelsmann i Stavanger. Bruket fikk løpenr. 135 i 1838. Ingerbret Furra kjøpte dette bruket i 1845.

Ingebreth Furra (bruk 134 og 131e)

Farver Ingebreth Furra født 1775 i Høyland og død 3.1.1846, Stavanger. Bruket fikk løpenr. 134 i 1838. Han kjøpte i 1825 1 1/3 spann korn av Oftedal. Denne parten fikk løpenr. 131e i 1838. Sønnen Elling Furra overtok alle partene etter farens død i 1846. Partene hadde løpenr. 184, 187 og 188. Se gnr.21/5 for historien videre.

Kvaleberg

Hans Hagerup Luytkis (bruk E)

Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis kjøpte eiendommen Kvaleberg med skyld 3 spann korn av peder Klow med skjøte av 9.5. 1799[115].

Tollbetjent Hans Hagerup Luytkis var født ca. 1745 i Trondhjem.

Endre Salomonsen (bruk E/139)

Endre Salomonsen kjøpte bruket for 900 rd. med skjøte tinglest 10 juli 1806[116].

Endre Salomonsen var født 1761 og døde i 1811 på Hana I Høyland[117]. Han var gift Anna Ingebretsdtr. fra Forus.

Enok Nilsen (bruk 139)

I 1816[118] kjøpte svigersønnen Enok Nilsen bruket av enken Anna Ingebretsdtr. fra Forus.

Enok Nilsen var født i 1784[119] og døde i 1836. Han var sønn av Nils Enoksen Kleppe født 1750[120]. Gift 1816 med Marie Endresdtr., datter til Endre Salomonsen Hana (se ovenfor).

Barn:

  1. Nils Enoksen Kvaleberg , 1817 - 1873
  2. Endre Enoksen , 1820 - 1842
  3. Andreas Enoksen Kvaleberg , 1822 - 1908
  4. Enok Enoksen Kvaleberg , 1824 - 1880

Marie Endresdtr. (bruk 139/199)

Marie Endresdtr. satt som eier av bruket etter mannens Enok Nilsens død. I 1844 ble bruket delt i tre deler til sønnene[121]. Løpenr. i 1851 var 199.

Nils Enoksen (bruk 199)

Nils Enoksen fikk skjøte på en part med skyld 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844. Se gnr. 21/43 for historien videre.

Endre Enoksen

Endre Enoksen fikk 1 3/8 spann korn etter foreldrene i 1844.

Andreas Enoksen (bruk 200)

Andreas Enoksen fikk 1/4 spann korn etter foreldrene i 1844. Han hadde overtatt Endres part i 1851 med løpenr. 200. Se grn 21/44 for historien videre.

Ole Chr. Knudsen (bruk 201)

Ole Chr. Knudsen fikk skjøte på løpenr. 201b i 1848[122] fra Enok Enoksen og står som eier i 1851. Se grn 21/45 for historien videre.

Sandvigen – Haugvaldstadminne

Bratt Jakobsen (bruk 138c)

Bratt Jakobsen kjøpte 3 spann korn av Ivar Svensen Oftedal i 1811 og og bruket fikk en skyld på 6 spann korn sammen med det han hadde fra før (se ovenfor), som kaltes Sandvigen. I 1820 delte han bruket i to like store deler og ga sønnen Jakob Brattsen den ene delen på 3 spann korn. Den andre delen solgte han til Arne Arnesen (se nedenfor) i 1832 rett før han døde.

Jakob Brattsen (bruk 138c)

Jakob Brattsen overtok 3 spann korn etter faren i 1820. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138c. Han solgte bruket i 1846 til Andreas Seglem untatt to mindre parter som han solgte til sine sønner Lars Gabriel Jakobsen og Jakob Jakobsen (se nedenfor).

Skylddeling tinglest 12. august 1841 mellom Jacob Brattsen, Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196) og Jakob Jakobsen (bruk 197).

Jakob Brattsen var født 1779[123] i Hjelmeland. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland.

Andreas Seglem (bruk 195)

Andreas Seglem var eier av bruket i 1851 med løpenr. 195 og gnr. 21/39.

Skylddeling mellom Andreas Seglem og Jonas Haaversen fra løpenr. 195 tinglest 19 juli 1850. Bruket fikk løpenr. 198 gnr. 21/42 med skyld 2/7 spann korn.

Andreas Olsen Seglem var født 1824[124] i Stavanger. Gift 1799 med Elisabet Pedersdtr. Førland

Arne Arnesen Bjørge (bruk 193)

Arne Arnesen Bjørge kjøpte en parsell med skyld 3 spann korn av Bratt Jakobsen (se ovenfor) i 1832.

Arne Arnesen Bjørge var født 1796[125] på Bjørge i Gubrandsdalen og døde i Hetland 1769.. Far Arne Arnesen Bjørge.Gift 1. gang 1832 med Marta Eriksdatr. Fotland i Time[126]. Gift 2. gang med Serine Persdtr. Mele i Forsand. Arne Arnesen var sendt til Stavanger av Hans Nilsen Hauge for å fokynne ordet[127].

Barn i 1. ekteskap:

  1. Ingeborg Maria , født 1836 -

Barn i 2. ekteskap:

  1. Peder Arnesen , født 1847 -
  2. Johannes , født 1849
  3. Sikke Amalia Arnesdatter , født 1850 -
  4. Johan Arnth , født 1852 -
  5. Magnus Martinius Arnesen , født 1856 -
  6. Severine Bertilde Berthilde , født 1858 -
  7. Sevrine Bertilde Arnesdatter , født 1858 -
  8. Pauline Arnesdatter , født 1859 -
  9. Jakobine Ragnhild Arnesdatter Arnesdtr , født 1863 -

De fleste barna er født i Hetland og hjelper faren med gårdsbruket ved Folketellinga 1865[128].

Arne Arnesen Bjørge solgte 2 spann korn til John Haugvaldstad i 1834. Han står som eier i 1838 med løpenr. 138a med skyld 1 spann korn. I 1851 står han som eier av 1 spann korn med løpenr. 193.

Bruket selges i 1859. Se gnr. 21/35 for videre historie.

John Haugvaldstad (bruk 138b/194)

Skjøte til John Haugvaldstad tinglest 13. november 1834[129]. Samme skjøte kan du finne oversatt her[130].

John Haugvaldstad eide 2 spann korn i 1838 med løpenr. 138b. Han står også som eier i 1851 med 2 spann korn løpenr. 194.

John Haugvaldstad var født 1770[131] på Reianes i Rennesøy. Dette er den kjente haugianeren.

Josefines Stiftelse (bruk 194a)

Josefines Stiftelse i Stavanger i følge gavebrev fra John Haugvaldstad av 15. mai 1848 tinglest 1. juni 1871[132]. Se gnr. 21/36 for historien videre.

Stiftet 10. juni 1834 med formål å være "Opdragelsesanstalt for fattige Pigebørn"[133]. Stiftelsen eksisterer enda og hadde i 2003 175 års jubileum.

Skylddeling mellom Aage Aagesen og Josefines Stiftelse løpenr. 194a tinglest 4. juli 1860[134].

Aage Aagesen (bruk 194b)

Skjøte til Aage Aagesen fra Josefines Stiftelse tinglest 14. juli 1860[135]. Se bruk 194b / gnr. 21/37 for historien videre.

Aage Aagesen var født 1826 i Hetland[136]. Foreldre Aage Aagesen fra Hjelmeland og Anna Jensdtr. fra Sand. Gift med Ingeborg Marie Nielsdatter født 1825 i Høyland.

Skylddeling tinglest 10. mai 1879, hvorved avgår til Abraham Gabrielsen løpenr. 194c gnr. 21/38 "Hillevåg støperi" med skyld 16 øre[137].

Jakob Jakobsen (bruk 197)

Jakob Jakobsen kjøpte en part med skyld 3/28 spann korn av faren. Skjøte til Jakob Jakobsen fra faren Jakob Brattsen datert 16. tinglest 20. november 1846[138]. Han stod som eier i 1851 med løpenr. 197 gnr. 21/41. Se der for historien videre.

Lars Gabriel Jakobsen (bruk 196)

Lars Gabriel Jakobsen kjøpte en part med skyld 1/8 spann korn. Han er sønn til Jakob Brattsen. Se ovenfor. Han stod som eier av bruket i 1851 med løpenr. 196.

Utskilte eiendommer

Eiendommer i tabellen er sjekka og eventuelt flytta til riktig tittel. Eiendommer i punktlista under tabellen kan ligge på feil tittel.

Eiendom Gnr. Bnr. Utskilt Type Merknader
Bispeladegården 21 4 1866 Gårdsbruk
Våland 21 7 1869 Gårdsbruk
Nasaret 21 35 Bedehus
Haugvaldstadminde 21 36 Gårdsbruk
Ågesentunet 21 37 Gårdsbruk Utparsellert, tunet er bevart.
Sandvigen 21 39 Gårdsbruk
Hillevågsveien 93 21 40 Boligeiendom
Bergsagelveien 25 21 346 Boligeiendom
Hillevågsveien 71 21 446 Boligeiendom
Hillevågsveien 52 21 507 Boligeiendom Revet, veilanlegg på tidligere eiendom.
Hamneveien 12 21 509 Boligeiendom
Baneveien 2 21 510 Boligeiendom
Baneveien 9 21 511 Boligeiendom
Hillevågsveien 101 21 513 Boligeiendom
Sørås 21 815 Boligeiendom Ikke lenger bebygd per 2024.

Litteratur og kjelder

Referanser

  1. ↑ Træk av Hetlands historie 1814-1914. Utg. Dreyers boktrykkeri. Stavanger. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Rygh, Oluf (Oluf). Norske Gaardnavne. Utg. Fabritius. Kristiania. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Matrikkel 1838, Stavanger Amt, Goa tinglag
  4. ↑ Matrikkelutkast 1723, Jæren og Dalane eksaminasjonsprotokoll, Goa skipreide.
  5. ↑ A.  Bærheims kart, SMÅ 1958, s. 96, Henta frå Helle, 1975, s. 44
  6. ↑ Helle 1975: 44.
  7. ↑ 7,0 7,1 Markegangs- og synfaringsforretning mellom Bispeladegård og Hetland prestegård 1686, Riksarkivet, Localia, pakke 34a. og Bærheim, SMÅ 1958, s. 85
  8. ↑ NRR II, s. 113 – 14.
  9. ↑ Markegangs- og synfaringsforretning mellom Bispeladegård og Hetland prestegård 1686, Riksarkivet, Localia, pakke 34a. og Bærheim, SMÅ 1958, s. 85ff
  10. ↑ Matrikkelførelegget, Jæren og Dalane 1723, Goa skipreide.
  11. ↑ Elgvin, Johannes. by i kamp. Utg. Kommunen. Stavanger. 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket .
  12. ↑ Matrikkelen 1723 for Jæren og Dalane, Statsarkivet i Stavanger
  13. ↑ Næss, 2011, s. 32
  14. ↑ Næss, 2011, s. 23
  15. ↑ Sjæleregister 1758. Utg. Rogaland historie- og ættesogelag. Stavanger. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket .
  16. ↑ Futens kassabøker for Jæren og Dalane, 1730-33 og 1742 – 1749.
  17. ↑ Zetlitz, 1969, s. 63
  18. ↑ Årbok. Stavanger. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  19. ↑ Folketeljing 1801
  20. ↑ Skadberg, Gunnar: Bydelen vår, Stavanger 1987, s.
  21. ↑ Wyller, Trygve. Det Stavangerske Klubselskab og Stavanger by i 150 år. Utg. Dreyers grafiske. Stavanger. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  22. ↑ Næss,2011, passim.
  23. ↑ Elgvin, Johannes. by i kamp. Utg. Kommunen. no. 1956 side 181 og 470. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  24. ↑ 24,0 24,1 Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436-1850. no. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  25. ↑ Samlinger til Stavangers historie. Utg. Stavanger kommune. xx. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  26. ↑ Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436-1850. no. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  27. ↑ Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436-1850. no. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  28. ↑ Samlinger til Stavangers historie. Utg. Stavanger kommune. xx. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  29. ↑ Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436-1850. no. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  30. ↑ Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436-1850. no. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  31. ↑ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0131: Jæren og Dalane eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 179 https://www.digitalarkivet.no/ma20090818620179
  32. ↑ Kassabok for futen i Jæren og Dalane 1730–33, Statsarkivet i Stavanger.
  33. ↑ Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, RA/EA-4070/N/Nb/Nbf/L0131: Jæren og Dalane eksaminasjonsprotokoll, 1723, s. 181 https://www.digitalarkivet.no/ma20090818620181
  34. ↑ Kassaboken for futen i Jæren og Dalane, tilføyelse i protokollen under innførselen om Bispeladegård.. Statsarkivet i Stavanger.
  35. ↑ Matrikkel for Jæren og Dalane 1733. Statsarkivet i Stavanger.
  36. ↑ Ætt og heim. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  37. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0003: Pantebok nr. 3a, 1741-1749 https://www.digitalarkivet.no/tl20081111110171
  38. ↑ Peder Valentinsen i Historisk befolkningsregister
  39. ↑ 39,0 39,1 Hans Eyvind Næss, Gards- og ættesoge for Sjernarøy, Finnøy V, Stavanger 2006, s. 197.
  40. ↑ Bendix Nyrup i Historisk befolkningsregister
  41. ↑ Nicolai Femmer i Historisk befolkningsregister
  42. ↑ Jens Jensen Boalth i Historisk befolkningsregister
  43. ↑ Hans Forman i Historisk befolkningsregister
  44. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0007: Pantebok nr. 5b, 1782-1789, s. 421a 423a https://www.digitalarkivet.no/tl20081124120423
  45. ↑ Kassabok for fogden i Jæren og Dalane 1789-1790. Statsarkivet i Stavanger.
  46. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01058346003478
  47. ↑ Brat Jakobsen i Historisk befolkningsregister
  48. ↑ Aurenes, Ola. Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år. Utg. Høyland kommune. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  49. ↑ Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436-1850. no. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  50. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0011: Pantebok nr. 8, 1805-1812, s. 322 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124130807
  51. ↑ Refheim, Sigurd. Gard og ætt i Madla. Utg. Kommunen. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  52. ↑ Iver Svendsen Oftedahl i Historisk befolkningsregister
  53. ↑ 53,0 53,1 53,2 Arneson, Søren. Gards- og ættesoga for Gjestal. Utg. I kommisjon hjå Ingvald Dahle. 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  54. ↑ Sven Ivarsen Oftedal i Historisk befolkningsregister
  55. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 708-709 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150360
  56. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 432-433 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150704
  57. ↑ Tore Olsen Oftedal i Historisk befolkningsregister
  58. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 608-609 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181416
  59. ↑ Mathias Gustav Nyman i Historisk befolkningsregister
  60. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0010: Pantebok nr. 8, 1866-1868, s. 40 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201200615
  61. ↑ Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0003: Pantebok nr. 11, 1873-1876, s. 574-575 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106021150
  62. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038207003134
  63. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052248000180
  64. ↑ 64,0 64,1 Alsvik, Marit Karin. Lagård gravlund 1834-1984. Utg. Stavanger kirkevergekontor. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  65. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0016: Pantebok nr. 13, 1835-1838, s. 498-499 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150737
  66. ↑ Jacob Christian Lindemann Bull i Historisk befolkningsregister
  67. ↑ Isak Peter Brodahl i Historisk befolkningsregister
  68. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 596-597 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181410
  69. ↑ 69,0 69,1 Rasmus Aalgaard i Historisk befolkningsregister
  70. ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008777365
  71. ↑ Risa, Lisabet. Bjerkreimboka. Utg. Bjerkreim kommune. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  72. ↑ Arneson, Søren. Gards- og ættesoga for Gjestal. Utg. I kommisjon hjå Ingvald Dahle. 1939. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  73. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AA/L0001: Panteregister nr. 41 AA1a, 1760-1807 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108030058
  74. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0009: Pantebok nr. 6b, 1795-1799, s. 559 https://www.digitalarkivet.no/tl20081124121227
  75. ↑ Anton Wilhelm Scheel i Historisk befolkningsregister
  76. ↑ Fogden i Jæren og Dalane, Kassabok 1802-1803. Statsarkivet i Stavanger.
  77. ↑ Bendix Nyrup Rosenkilde i Historisk befolkningsregister
  78. ↑ Samuel Samuelson Årsvoll i Historisk befolkningsregister
  79. ↑ Aurenes, Ola. Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år. Utg. Høyland kommune. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  80. ↑ Andre publikasjoner, PUBL/PUBL-999/0002/0010: Bind 10 - Stavanger amt, 1838, s. 79 https://www.digitalarkivet.no/ma10061006091790
  81. ↑ Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1841-1844, 1845-1850.
  82. ↑ Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 642-643 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020705
  83. ↑ Fogden i Jæren og Dalane. Kassabøker 1809. Statsarkivet i Stavanger.
  84. ↑ Gabriel Schanche Kielland i Historisk befolkningsregister
  85. ↑ Jens Bull Kielland i Historisk befolkningsregister
  86. ↑ Jacob Kielland i Historisk befolkningsregister
  87. ↑ Jonas Schanche Kielland i Historisk befolkningsregister
  88. ↑ Jens Zetlitz Kielland i Historisk befolkningsregister
  89. ↑ Alexander Lange Kielland i Historisk befolkningsregister
  90. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41AC/L0002: Panteregister nr. 41 AC2, 1824-1870, s. 854-855 https://www.digitalarkivet.no/tl20090112020489
  91. ↑ Sven Larsen i Historisk befolkningsregister
  92. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058346003487
  93. ↑ , Folketelling 1835 for Stavanger prestegjeld, 1126Sg Frue sokn og 1127S1 Randaberg sokn, 1835, s. 64https://www.digitalarkivet.no/ft20110307680092
  94. ↑ Tørres Tørresen Frøyland i Historisk befolkningsregister
  95. ↑ Aurenes, Ola. Time gards- og ættesoge. Utg. Kommunen. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  96. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 22 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180580
  97. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 29 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180587
  98. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0005: Pantebok nr. 4b, 1852-1853, s. 638-639 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201181431
  99. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0006: Pantebok nr. 5a, 1853-1855, s. 316-317 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190160
  100. ↑ Thore Thorsen Idsøe i Historisk befolkningsregister
  101. ↑ Albert Idsøe i Historisk befolkningsregister
  102. ↑ Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0001: Pantebok nr. 9, 1869-1871, s. 101-102 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020052
  103. ↑ Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0004: Pantebok nr. 12, 1876-1878, s. 269 https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010270
  104. ↑ Stavanger byfogd, SAST/A-101408/001/4/41/410/410BB/L0023: Pantebok nr. 15b, 1883-1886, s. 480 https://www.digitalarkivet.no/tl20090117030137
  105. ↑ Stavanger byfogd, SAST/A-101408/001/4/41/410/410BB/L0025: Pantebok nr. 17, 1891-1894, s. 613 https://www.digitalarkivet.no/tl20090117040615
  106. ↑ Anne Marie Køhler i Historisk befolkningsregister
  107. ↑ Fogden i Jæren og Dalane, Bispeladegård 1809-1811. Statsarkivet i Stavanger
  108. ↑ Risa, Lisabet. Bjerkreimboka. Utg. Bjerkreim kommune. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  109. ↑ Kielland, Axel. Stavanger borgerbog 1436-1850. no. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  110. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0009: Pantebok nr. 7, 1862-1866, s. 389 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201200390
  111. ↑ Fogden i Jæren og Dalane, kassabok 1810., Statsarkivet i Stavanger.
  112. ↑ Sven Svensen Oftedal i Historisk befolkningsregister
  113. ↑ Aurenes, Ola. Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år. Utg. Høyland kommune. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  114. ↑ Lindanger, Birger. Randaberg. Utg. Kommunen. no. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  115. ↑ Skjøte er referert til i Luytkis’ skjøte til Endre Salomonsen av 1806.
  116. ↑ pantebok for Jæren og Dalane 1805-1812 og Fogden i Jæren og Dalane. Kassabok 1805-1806
  117. ↑ Aurenes, Ola. Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år. Utg. Høyland kommune. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  118. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0012: Pantebok nr. 9, 1812-1819, s. 339 : https://www.digitalarkivet.no/tl20081125140821
  119. ↑ Enok Nilsen i Historisk befolkningsregister
  120. ↑ Brunes, Erling. Klepp gards- og ættesoge. Utg. Klepp kommune. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  121. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0002: Pantebok nr. 2, 1842-1846, s. 205 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180206
  122. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 344 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180902
  123. ↑ Jakob Brattsen i Historisk befolkningsregister
  124. ↑ Andreas Olsen Seglem i Historisk befolkningsregister
  125. ↑ Arne Arnesen Bjørge i Historisk befolkningsregister
  126. ↑ Aurenes, Ola. Time gards- og ættesoge. Utg. Kommunen. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  127. ↑ Stavanger Aftenblad 2.11.1996 side 22
  128. ↑ https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038205004607
  129. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41B/L0015: Pantebok nr. 12, 1831-1835, s. 858-859 https://www.digitalarkivet.no/tl20081125150435
  130. ↑ Engen, Sigleif. Forsandboka. Utg. Kommunen. no. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  131. ↑ John Haugvaldstad i Historisk befolkningsregister
  132. ↑ Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0002: Pantebok nr. 10, 1871-1873, s. 126-127 https://www.digitalarkivet.no/tl20090106020447
  133. ↑ https://www.josephines-stiftelse.no/wp-content/uploads/2013/02/Josephines-Stiftelse-175-%C3%A5r-Jubileumshefte.pdf
  134. ↑ Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41ABB/L0001: Panteregister nr. 41 ABB1, 1898, s. 626-627 https://www.digitalarkivet.no/tl20090108050819
  135. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0008: Pantebok nr. 6, 1857-1862, s. 338 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201190891
  136. ↑ Aage Aagesen i Historisk befolkningsregister
  137. ↑ Jæren sorenskriveri, SAST/A-100310/01/4/41/41BF/L0005: Pantebok nr. 13a, 1878-1879, s. 318-319 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20090107010679
  138. ↑ Jæren og Dalane sorenskriveri, SAST/A-100306/4/41/41BB/L0003: Pantebok nr. 3, 1846-1850, s. 26 https://www.digitalarkivet.no/tl20081201180584
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bispeladegården_(Stavanger_gnr._21)&oldid=2542781»