Finsal (Vang gnr. 8)

Finsal
Finsal sykehjem i 1922. Foto: Carl Normann
Alt. navn:	a Finsuolæ (1318), Findsalp (1520), Ffynsall (1566), Findtzall (1578), Finndsal (1593), Findßall (1604), Findsahl (1723).
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	8
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten her er ikke en ferdig gjennomarbeidet gardshistorie, men kun et forarbeid/en råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Finsal er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Garden er kraftig oppdelt, i 1950 var det 15 bruksnummer. Hovedbølet (bnr. 1) ble i 1906 solgt til Vang kommune, som bygde om hovedbygningen til sykehjem. Institusjonen har siden ca. 1992 hett Finsalsenteret.

Garden har gitt navn til Finsalvegen.

Eiendommens beliggenhet og grenser

Beliggenheten er vakker, og selv om det er lenge siden at Finsal ble drevet som gardsbruk og den gamle bebyggelsen er borte, så viser terrenget og det gamle tunet at det alltid har vært et trivelig sted. Det er Finsal også i dag – som sykehjem. Jordeiendommen er vesentlig gått med til tomter eller er solgt som tilleggsjord til naboer – hele eiendommen er blitt mer og mer innebygget som en del av «Åkerbyen».

Ut fra gnr kan en se at eiendommen grenset mot Ener(nå Sælid) i nord. Åker i vest, Klokkergården i syd og Vang prestegard i øst.

Forklaring på navn

skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

8. Finsal. Udt. fi`nnsa:£. ― a Finsuolæ DN. IV 118, 1318 Findsalp (!) 1520. Ffynsall DN. XIII 823, 1566 Findtzsall 1578. Finndsal 1593. Findßall 1604.1/1. 1669. Findsahl med Marchestad Ødegaard 1723. *Finnsváll m. Sidste Led er váll (Indl. S. 84); første er vistnok snarest Mandsnavnet Finn (Finnr). Oluf RyghPaa det i mange Gaardnavne forekommende Plantenavn Finn (nardus stricta), nu ogsaa kaldet Finngras, Finnskjæg, Finntop, er der neppe Grund til at tænke her, jfr. GN. 76.

Sevald Skaare skriver:

Første ledd i navnet kommer sannsynligvis av mannsnavnet Finn, og siste ledd antas å være voll i betydningen jord ryddet ved (hugst og) brenning. Navnet er ellers skrevet noe forskjellig ned gjennom tidene.

Per-Øivind Sandberg skriver:

Den eldste navneformen vi kjenner er a Finsuolæ, som er brukt i et diplom fra 1318. Oluf Rygh mente at siste ledd var váll, 'voll, gressbevokst slette', mens første ledd var mannsnavnet Finn. Han mente at plantenavnet finn sannsynligvis ikke var aktuelt her. Navnet uttales /fi`nnsa:ł/.

Gardshistorie

Per-Øivind Sanbergs beskrivelse

Per-Øivind Sandberg har i forbindelse med et stedsutviklingsprosjekt skrevet kort historie om noen "maktgårdene" på Ridabu. Dette er gjengitt nedenfor som foreløpig stoff i den digitale bygdeboka.

Finsal, gnr. 8 i Vang/Hamar

Som naboeiendom til det gamle høvdingsetet Åker har Finsal gård i meget lang tid vært en landbrukseiendom. Tidlig på 1930-tallet ble det funnet ei skafthulløks av grønn porfyr fra bronsealderen på gården (ca. 3.000 år gammel) og så seint som i 1972 ble det registrert nok en gravhaug på eiendommen. Navneforskeren Oluf Rygh har antatt at siste leddet –al kommer av begrepet val, dvs. voll og at første ledd er mannsnavnet Finn. Den fullstendige forklaringen skulle da være «Finn sin voll». En slik tolkning er trolig ikke korrekt og yngre forskning har kommet til andre resultater, men det er ingen enighet om navneforståelsen.

I det skriftlige kildematerialet dukker navnet opp i et diplom fra 1318 og er da skrevet Finsuolæ. Vi kjenner til navnet på den som da var bruker av gården, «Thorer a Finsal». Den som betalte skatt av eiendommen i 1528, var Karin på Finsal, mens eieren i 1566 var Orm Sveinsson.

Finsal var hele Middelalderen igjennom fullgard og betalte full skatt helt frem til 1669. I 1723 var for øvrig fullgården Finsal slått sammen med ødegården Markestad.

Som Åker gled Finsal over i kirkelig eie og var kirkegods frem til 1700-tallet. Soknepresten i Vang Raphael Lund Juell kjøpte eiendommen i 1740 og familien eide gården fram til 1760. Haagen Jochumsen, som i 1763 var blitt utnevnt til lensmann i Vang, kjøpte Finsal i 1766. Finsal var altså lensmannsgård i Vang fra 1766 og fram til 1809 da Haagen Jochumsen solgte eiendommen til sin sønn, prokurator Ole Jochumsen. Da en av lensmannens oppgaver var å fungere som tingvert, ble de tre årlige tingsamlingene for Vang prestegjeld avholdt på Finsal så lenge Haagen Jochumsen var lensmann. Eierne av Finsal på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var noe aparte og det finnes en god del saker fra tingsamlingene om disse personenes handlinger, personer som mange ganger ikke var «Guds beste barn», bl.a. ble lensmannen anklaget for ulovlig brennevinsbrenning.

I 1837 kjøpte Magnus Gjestvang Finsal. Han var sønn av privilegert landhandler Jens Gjestvang på gården Hjellum i Vang. Sønnen Magnus ville også drive landhandel og slo seg altså ned som handelsmann på Finsal. Gården ble utvidet med mange hus og virksomheter, mens selve gardsdriften trolig fortsatte som før. I 1839 hadde Magnus Gjestvang bygd de hus på Finsal han mente var nødvendig for en landhandler. I tillegg til de vanlige bygningene på en Hedmarks-gard som hovedbygning, drengestuebygning, fjøs, stall, stabbur og smie, var det etablert både et bakerhus med eget bakeriutsalg, ei pakkbu, kvern og mølle på gården. Mølla lå ved Grøftenaaen (=dagens Finsalbekken).

Det var stor trafikk hos Gjestvang det første tiåret, men han opplevde sterk konkurranse fra Hamar-kjøpmennene etter 1849 da Mjøsbyen ble anlagt. Han satset derfor også i en annen bransje, nemlig som bryggerieier. I 1853 gikk han sammen med eieren av Åker gård og eieren av Sælid gård om å danne interesseselskapet Vang Ølbryggeri som produserte øl og mineralvann. Bryggeriets malthus sto på Finsals grunn og det ble dessuten tinglyst en rettighet om bygging av en demning i Finsalbekken på samme eiendom. Magnus Gjestvang etablerte også et bryggeri i Hamar i 1855, men som han solgte etter et par års drift. I 1859 trakk Gjestvang seg ut av bryggeridriften og døde kort tid etterpå. Gjestvangs arvinger beholdt Finsal gård noen år, men ville selge eiendommen.

I 1869 ble derfor Finsal solgt til oberstløytnant Johannes Mathias Sejersted for 6600 spesidaler. Da hadde obersten bodd på Finsal siden våren 1861. Finsal var da Sejersted overtok, en eiendom på 124 mål åker og dyrket eng, samt 80 mål naturlig eng og med 4 hester, 14 kyr pluss 14 sauer. Kornavlingen var til vanlig 115 tønner.

Oberstløytnant Sejersted søkte avskjed fra stillingen som sjef for Oplandske ridende jegerkorps på våren 1862. Han var som pensjonist en aktiv landbruker og la stor vekt på hagearbeidet. Det finnes et kart over Finsal fra 1886 som viser et praktfullt hageanlegg. Dette strakte seg fra den store hovedbygningen ned mot Finsalbekken med et parkanlegg nærmest bekken. Johannes Mathias Sejersted døde på sin eiendom høsten 1886.

Neste eier var John Frogner som overtok Finsal våren 1888 for 16.800 kroner. Gården ble deretter drevet som en tradisjonell landbrukseiendom og med et bra utbytte. John Frogner ble like etter århundreskiftet 1900 klar over at Vang kommune var på utkikk etter et sentralt beliggende sted hvor det kunne etableres et sykehus. Frogner og kommunen ble enige og salget foregikk 16. januar 1907 med tinglyst skjøte datert 6. april 1907.

Det ble oppnevnt et styre på tre medlemmer med fylkeslege Vollert Hille som formann. Styret skulle planlegge og «forestå istandsettelsen av eiendommen til sykeanstalt.». Nedriving av gamle bygninger på eiendommen startet tidlig i mai 1907 og allerede 18, november samme år «skulde Sygehjemmet tages i brug», og doktor Hille som institusjonens lege, måtte trekke seg som styreformann. Han ble etterfulgt av Helge Karset som til da hadde fungert som sekretær i styret.

Den nye «sykeanstalten» besto av fem bygninger. Den nye bygningen, selve sykehjemmet, var i 2 1/2 etasjer, 25,7 meter lang, 9,1, meter bred og 6,7 meter høy. De andre bygningene som ble stående, ble etter hvert ombygd for å dekke andre formål, bare driftsbygning forble urørt. Sykehjemmet ble organisert med to avdelinger: Medisinsk/kirurgisk avdeling i første etasje og tuberkuloseavdeling i andre etasje. Fra 1939 ble det satt i drift en fødeavdeling.

Vang kommune var etter at sykehjemmet var kommet på plass, ikke interessert i å sitte med resten av den gode jordbruksjorda som hørte Finsal-gården til. Det ble derfor i løpet av noen år fradelt og solgt til private personer fem bruk: gnr. 8, bnr. 6 Li nordre, gnr. 8, bnr. 7 Graner, gnr. 8, bnr. 8 Solbrå, gnr. 8, bnr. 9 Elverhøi og gnr. 8, bnr. 10 Bergsten. I forkant av disse fradelingene, var det i 1919 foretatt et makeskifte mellom Finsal og Vang klokkergård i anledning salget av Klokkerenkesetet. Det aktuelle området som det dreide seg om, var på ca. 15 mål. Deler av eiendommen ble fortsatt solgt unna etter hvert slik at all jord av Finsal som kommunen eide, var solgt unna i 1962.

Finsal Sykehjem eksisterte fram til 1951 da det ble avviklet som sykehjem og tatt i bruk som Finsal gamlehjem. I 1964 ble en ny fløy utbygd, den såkalte A-fløyen. I 1970 fikk Finsal gamlehjem igjen status som sykehjem. Institusjonen fikk i 1975 en ny fløy, B-fløyen og i 1992 var C-fløyen på plass. I og med fusjonen av kommunene Hamar og Vang i 1991 ble stedet omgjort fra sykehjem til pleie- og omsorgssenter for distrikt Vang i Hamar kommune og fikk navnet Finsalsenteret. Det har de siste 25 årene stadig blitt utført moderniserings- og utvidelsesarbeid på dette senteret.

På det området som tidligere har ligget under gnr. 8, bnr. 1 Finsal har det etter 2. verdenskrig skjedd en stor boligvekst. I 1938 var det registrert kun 11 bruk under gårdsnummer 8 i Vang. Pr. 20.12. 2017 er det nå 149 bruk under dette gårdsnummeret.

Sevald Skaare bygdebokkladd gardshistorie

Finsal ligger i den del av Vangsbygda som tidligst ble ryddet, og bl.a. stenalderfunn viser at her har det ferdes folk tidlig. Selve bosettingen skriver seg fra vikingtiden, men det er mye som taler for at den fra først av kan ha hørt til og Hammergods av de eldste garder i bygda Vang eller Åker. Garden finnes nevnt i skriftlige kilder så tidlig som i 1318 (DN lV 119) I 1577 var Finsal fullgard og Hammergods under kronen, og i 1649 kom den i stattholder Hannibal Sehestdts eie ved et makeskifte.

Skyld og jordavgifttakst

År	skyld
1577	1 hud og ½ lpd-malt
1647	«
1649	1 «  «  4 «  «
1661	1 «  «  3 fjd. «
1668	1 «  «  3 «  «
1723	1 ½ hud 15 lpd.
1787	1 hud 15 lpd. + Markestad ½ til sammen 15 lpd 1 hd. 6 sk.
1802	1 «  15 «
1818-19	1 skpd 10 «
1838	1 «  9 2/3 lpd = 9 dr.2 ort 13 skill.
1863	9 dr. 13 skill. foreslått forandret til 8 dr. 3 ort 20 skill.
1888	9 dr. 13 skill
1909	16 mark 25 øre
«i dag»	1,14 skyldmark

Oppsittere

1318

Porær a Finsuolæ

blir nevnt i år 1318 da han var vitne under en rettssak angående en hestehage som mennene på Kluke ville tilegne seg og som hadde ligget under Tommelstad.

1528

Karin Findssalp

nevnes i 1528 i forbindelse med gjengjerd. (oppr. skatt i forbindelse med kongebesøk eller krig – etter 1620 årlig skatt i sølv).

???? – 1566

Orm Svensson

på Finnsall solgte 2/6 1566 5 sk. i Almus i Åmot til Knut Bjørnsson.

1612

Lauritz

var leilending omkring 1612. I 1639-40 ble han dømt til å bøte 20 rdr for forseelse mot tiendeydelsen.

1642 – 1644

Peder

svarte skatter av garden i 1642-44.

Laurids

het brukeren igjen i 1643-44. I 1644-45 bygslet han 1 fj. tunge i Finsal – som dette året ble ble pålagt å gi i førstebygsle 5 rd.

I 1645 hadde han 1 dreng og 3 kvinnfolk i huset.

1657 – 1668

Ingould Amundsøn

Brukte Finsal fra omkring 1657-58 til 1668. Han var født omkring 1614, og gift med Angnia Arnesdatter, men hadde ikke livsarvinger. I 1664 hadde han 1 husmann og 1 dreng i tjeneste. Det var skifte etter ham 3/6 1668. Til arvingene ble det 79 rdr.

1675 – 1695

Ole Bottelsen

Brukte garden omkring 1675-95. Ole var bror til Embret Rabstad og Erik Dalseng. Den 13/3 1695 var han stevnet for retten av brukerne på Gutteberg, Storimerslund, Lille Ingeberg, Herset og Hoel fordi han uten deres vilje hadde hogget ved og bar samt staur i deres sameieskog. Ole vedgikk at han ikke hadde lodd i sameiet, men hadde fått lov av prosten – dog ikke til å ta staur. Han ble også siktet for å ha tatt humlestenger og skived. Det var skifte etter Ole 17/2 1697. Til arvingene ble det 50 rdr. Ole var gift med Goro Olsdatter, og av barn nevnes Poul og Birte.

1700 – 1737

Poffuel Olsen

(Samme som førnevnte Pouel Olsen – senere kalt Pål). Fikk bygselseddel på halve Findsal – 1 ½ hd.10/2 1700 tgl. 27.4.s.å. Han fikk skjøte på Finsal og halve Markestad – 1 ½ skp. t. og 1 hud 9/7 1717 tgl. 9/11 s.å. Pantsatte 7/1 1718 til herr Nils Dohn for 200 rd. 3 hd. med bygsel og retten til sikt og saksfall for 5 rdr. I sin tid overlot Pål garden til sønnen Ole. Av andre barn kjennes Jens P. Gihle.

1737 – 1740

Ole Pålsen

Fikk skjøte 26/8 1737, tingl. 14/11 s.å. mot 590 rdr. Ole var da gift med Giertrud Halvorsdatter. Gården pantsatte han for 300 rdr. 3 år senere solgte Ole gården. Odelslysning ble uttatt: 26/3 1759 fra Halvor Olsen, Lille Hubred, 10/11 1760 fra Ole Eriksen og senere også fra H.O. Myr i 1769

1740

Raphael Lund Juell

Sogneprest, fikk skjøte 26.4.1740, tinglest 8.11.s.å. mot 900 rdr. og føderåd til selgerens foreldre. I handelen fulgte det også med en del løsøre.

Den 12/12 1744 var det skifte etter sognepresten. Garden med en ½ hud i Markestad ble verdsatt til 600 rdr. og utlagt til mad. Hilleborg Juell o sønnen Hans Juell.

Etter enken var det skifte 16/4 1751. Halvparten av garden ble tatt til inntekt for 400 rdr. og utført som sønnens arvelige eiendom.

Hans Juell (Prest.)

Etter dennes død fikk presteenken mad. Anne Margrete Thune sal. Omsted garden i arv. Hun var svigermor til førnevnte Raphael Lund Juell.

Etter odelssak reist av Halvor Olsen (se foran) ble hun 15/12 1760 dømt til å fravike garden mot løsningssummen 900 rdr. og prosessomkostninger 29 rdr.

Halvor Olsen overtok ikke Finsal, men på mad. Thunes arvingers vegne ble det 22/11 1765 sluttet avtale med lensmann Hågen Jochumsen som skulle tilskjøtes garden.

1765 - 1809

Hågen Jochumsen

Fikk skjøte i 1766, tingl. 18/3 1768 mot 1325 rdr. Det ble overlatt til lensmannen å avfinne seg med odelspretendenten.

Den 29/12 1766, tgl. 18/3 1768 løste Hågen Jochumsen inn odels- og innløsningsretten mot 375 rdr. til Halvor Olsen.

Gården m/ ødegård kom altså da i 1700 rdr. I handelen fulgte med 2 lass våronnhøy og kornstaur.

Hågen var gift med Eli Olsdatter f. omkring 1745.

Barn: Procurator Ole Jochumsen – eneste sønn f. 1768. gift med Kristine Justesen.f. 1762.

1809 – 1816

Ole Jocumsen

Procurator. Fikk skjøte 14/4 1809 fra faren mot 2000 rdr. Ole fikk garden til fritt bruk, men den skulle tilhøre faren så lenge han fant det for godt. Intet av garden måtte selges eller forødes. Hågen Jocumsen og hustru skulle ha anstendig underhold av brukeren etter kontrakt. Ole solgte garden i 1816 til svigersønnen gift med eldste datter, Elen Maria. Før Ole overdro garden, ga han sin yngste datter Helene bl.a. 700 rdr. i sølvverdi som skulle utbetales når hun giftet seg.

1816 - 1830

Fredrich Wilhelm Neubert

(dimitert bataljonkirurg) fikk skjøte fra svigerfaren 31/1 1816, tgl. i februar s.å. mot 2600 rdr. I handelen fulgte redskaper og besetning med og bruket Åsrydningen. Den gamle føderådskone (enke etter Hågen Jochumsen) skulle ha fortsatt pleie og svigerforeldrene ble sikret føderåd samt eget hus og diverse rettigheter ellers til en 5-årlig verdi 1200 rdr.

Elen Marie og F.W. Neubert fikk skilsmissebrev 28/1 1817 etter å ha levet 2 år i ulykkelig ekteskap. De hadde en sønn: Ole Christian.

Elen Marie ble 2. gang gift med Mikkel Hovelsen omkring 1823. Han døde tidlig (før 1929), og det fulgte nå en urolig tid for Finsal med auksjons- og ekskusjonsforretninger og bortforpaktninger.

1830 – 1837

Mikael Mikkelsen Kirkeby

Fikk endelig fra Maria Neubert skjøte på garden 14/12 1830, tgl. 1.11 1833 mot 1230 spd. Fru Neubert beholdt som føderåd bruk av jord samt husene på pladsen Findsalhagen (Finsalsveen) etter farens død – våronnhester og redskaper m.m.

I 1834 solgte hun unna Finsalsveen og Åsrønningen (?) og til slutt hovedbølet Finsal i 1837.

Var det ikke hovedbølet hun solgte til MM 1830 for 1230spd?

1837 – 1869

Magnus Gjestvang

Landhandler, fikk skjøte 17/3 1837 tgl 1/6 s.å. for 2075 spdr. og føderåd. I handelen fulgte det løsøre m.m.

Interessentselskapet Vangs Ølbryggeri etablerte seg på Finsals grunn ved kontrakt med Gjestvang av 24/3 1853.

Magnus Gjestvang var gift med Marianna og etter henne var det skifte 26/9 1856 og Finsal ble da tatt i inntekt for 7000 spdr. Kai 2500 spdr. 1/3 i Vangs Bryggeri med iskjeller i Hamar 3500 spdr. og overdratt enkemannen Magnus Gjestvang.

Barn:

1. Christian Thorvald
2. Hermann
3. Sofus Martin
4. Anton Valdemar
5. Antonia Johanne Hansine
6. Augusta
7. Tordenskjolda
8. Minda
9. Emilie

1869 - 1888

Oberstløytnant Seiersted

Fikk auksjonsskjøte på Finsal 5/5 1869 mot 6600 spdr.

1888 - 1907

Johan Frogner

Fikk skjøte fra auksjonsforvalteren 21/4 1888 tgl. 24/4 s.å. for kr. 16.800.

1907

Vang Kommune

Kjøpte så endelig Finsal i 1907 og fikk skjøte 4/4 tgl. 6/4 s.å. for kjøpesum kr. 26.000. Seterrettigheter i Tørbustilen, Furnes Almenning ?, fulgte med i handelen.

Sevald Skaare skriver:

Beliggenheten er vakker, og selv om det er lenge siden at Finsal ble drevet som gardsbruk og den gamle bebyggelsen er borte, så viser terrenget og det gamle tunet at det alltid har vært et trivelig sted. Det er Finsal også i dag – som sykehjem. Jordeiendommen er vesentlig gått med til tomter eller er solgt som tilleggsjord til naboer – hele eiendommen er blitt mer og mer innebygget som en del av «Åkerbyen».

Finsal i årbøker og som kommunal virksomhet

Finsal er idag helt nedlagt som gard og utover tomt til sykehjem er det en del av boligområdet på Ridabu. Den siste del som er igjen av dyrket areal på det opprinnelige Finsal er nordre Lie (Vang i Hedmark gnr. 10/14). Historie om Finsal finner en i mange artikler i Minner ifrå Vang og det vises spesielt til årboka i 1991 Finsal – et av bygdas eldste gardsbruk av Brede Stubstad og årboka fra 1990 Finsal i helsevesenets tjeneste av Arve Nysted.

I tiden etter det som er beskrevet i artikkelen ovenfor har det skjedd mange utbyggingstrinn på Finsal. Finsalsentret i 2024 er beskrevet slik på kommunens hjemmeside slik:

Fradelte eiendommer

Bnr	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2024	Merknader	Adresse
2	Finsalsveen	Småbruk/bolig	1	1834	Halvor Olsen
8	Solbrå	Småbruk/bolig	1	1911	Olaf Hoff

Av ødegårder og fraskilte bruk nevnes:

Vestvolden

engeslett som ble brukt under Finsal fra 1661. Den hørte prestebordet til og skyldte ½ hud. I tidsrommet 1668-1677 ble den kalt Vestvangen.

Markestad ødegard

Hammergods og skyldte 1 hud ble fra 11/10 1687 brukt med halvdelen under Kluke og den andre halvdelen under Finsal. I 1723 brukte Paul Finsal halve Markestad og kammerråd Grønbeck (Storhammer) den annen halvpart av eiendommen.

Aasrydningen øvre

Ble sæskilt skyldsatt 11/10 1841 etter rekvisisjon av Knut Larsen Frogner som kjøpte stedet. Gardsparten bestod av ca 5 mælinger engeland. Jordbunnen var kald myr og derfor ikke skikket til åkerland. Ingen herligheter fulgte gardparten.

De andre fraskilte bruk fra Finsal og som eksisterer i dag, blir omtalt for seg etter at hovedbølet er behandlet.

Jord, skog og husdyr

Jord, skog og husdyr

Garden var betegnet som tungbrukt, men jordarten var god og drivende på grunn av beliggenheten.

Skog:

Har det alltid vært lite av til garden. En liten skoghage er nevnt i matrikkelen 1668-690, men for 1723 heter det ingen skog. I 1863 er det igjen at det er skog til husbruk.

Bekkekvern

Som kunne male til husbehov er nevnt for langt tilbake – og ved sin beliggenhet ved Finsalbekken er det rimelig at det fantes mølle.

Arealoppgaver:

Fra 1834 viser at det da var 70 mål åker og i 1841 72 mål. I 1863 var arealet åker og dyrket eng 124 mål og naturlig eng 80 mål.

Utsæd og avling

Er oppgitt til forskjellige tider slik således i tønner:

År >	1661	1668	1723	1834	1863
Utsæd	8	8	10	18	16 t. korn 15 t. poteter
Avling	50	50	46 1/4	70	115 t. korn 100 t- poteter

Når fordelingen mellom kornartene og erter, kan nevnes at i 1723 ble sådd: 3 skjepper rug, 5 tønner bygg, 5 tønner havre og 5 skjepper erter.

Høyavlingene som finnes oppgitt for enkelte år var i 1723 38 lass og i 1863 100 skpd.

Krøtterhold

til forskjellige tider:

År	Hester	Storfe	Svin	Sauer
1658	4	20	7	16
1668	3	16
1697	3 + 3 føll	19	7	8
1723	3	18		9
1834	4	15 klaveb.		12
1841	4	14		14
1863	4	15		12

Jordavgifttakst: 1802 og 1816 er 1800 rdr.

Brukere/eiere

Se foreløpig gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Finsal: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Sætrer

Seterrett:

Hadde garden i 1668 på Haug seter, som lå i daværende Vang og Furnes almenning, nå i Vang. I 1723 er det opplyst at garden leier seter, og i 1769 heter det: «Den til Findsal liggende Presteseter». I 1863 nevnes Tørbystilen under «udslaat» som her er det samme som seter.

Kilder og litteratur

• Diplomatarium Norvegicum (DN)
• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 63.
• Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne - bind 3, s. 87 (digital utgave).
• Sandberg, Per-Øivind: Gatenavn i Hamar, 2001.
• Vang historielag: «Finsalsenteret».