Klubbvik (Hamarøy gnr. 237)
| Klubbvik (lulesamisk: ) | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 237 |
Klubbvik er en matrikkelgård (gnr. 237) i Hamarøy kommune. Gården ligger i den i indre delen av Mannfjorden. Den grenser i nord mot Mannfjord-Musken, en part av gnr. 35 Tørnes nordre. Grensene strekker seg fra fjorden, ved Muskeneset, og opp til Muletind, som ligger 853 meter over havet. I sør grenser gården til gnr. 38 Mannfjord. Grensene strekker seg her langs et elveleie.
Gårdsnavnet kommer av en naturlig fjellformasjon på plassen. ”Klubben” er en 123 meter høy bergknaus, som ligger hvor fjorden gjør en knekk innover mot gården Mannfjord.
Jordsmonnet i Klubbvik består av mineraljord fra isavleiring og fra skred. Gården regnes derfor for å ha middels bonitet.
Klubbvik i de eldste tider
Av mangel på kildemateriale fra veidekulturen er det vanskelig å stadfeste hvordan ressursene i Klubbvik ble utnyttet langt tilbake i historia. Gårdens manglende tilstedeværelse i kildene kan også tyde på at den var å regne som et underbruk av gården Mannfjord. Som eget gårdsbruk må man derfor konkludere med at Klubbvik er en av de yngste permanente bosetningene i Tysfjord.
Gården blir første gang omtalt i 1777, da det i arbeidet med den nye matrikkelen blir registrert at Ole Larsen hadde betalt skatt for årene 1774-1777. Av regnskapet kommer det fram at Ole var ”skoug lapp”, og at han var sysselsatt med reindrift. Gården fikk så ny bruker den 30. september 1780, da Jon Eriksen f. 1763, mottok bygselseddel fra fogd Heide på husmannsplassen Klubbvik. Statusen som husmannsplass forteller oss at gården fremdeles var umatrikulert. Som en del av overdragelsen ble Jon Eriksen pålagt å betale kår til forrige bruker Ole Larsen. Folketellinga for 1801 oppgir at han fremdeles var bruker av plassen. I Klubbvik finner vi også Jons kone Brønhild Jacobsdatter f. 1764, to av barna, samt en tjenestegutt og ei pleiedatter, i alt 6 personer. Selv om det nå var bosatt en familie på gården var Jon og Brønhilds bruksmønster svært mobilt. Dette finner vi igjen i en beskrivelse fra 1802, som ble nedtegnet i forbindelse med utarbeidinga av den nye matrikkelen. Om Klubbvik blir det sagt at den ”beboes av lapper som flakker hist og her, og kan altså ei blive at vurdere”.
Først i 1820 finner vi en fullgod beskrivelse av gårdsdrifta på husmanns-plassen. Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev at matr.nr. 120, den umatrikulerte rydningsplassen Klubbvik, ble brukt av én oppsitter, Nils Mikkelsen f. ca 1760. På plassen holdt han 2 kyr og 6 småfe, og sådde ½ tønne bygg, som ga 3 fold. Jordbunnen ble beskrevet som tørr, med tålelig godt utmarksbeite og brensel til fornødenhet. Da fiskeriene var å regne for gjennomsnittlig gode, ble Klubbvik gitt proporsjonstallet 3. Sammenlignet med de omkringliggende gårdene finner vi at Tørnes nordre ble gitt proporsjonstallet 7, Tørnes søndre 10, og Mannfjord tallet 6. Av informasjon om bruker Nils Mikkelsen, vet vi at han var gift med Andrea Hansdatter f. 1795. I løpet av tida i Mannfjorden fikk paret tre barn; Inger f. 1817, Hans f. 1825, og Michael f. 1829.
En konsekvens av matrikulerings-arbeidet ble skyldsettinga av Klubbvik, 11. september 1820, og som dermed ble en av de sist skyldsatte gårdene i Tysfjord.
Delinger
Se også
|
Klubbvik (Hamarøy gnr. 237) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |