Nordre Ottestad (Stange gnr. 30/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Ottestad
Ottestad nordre i Sbb.JPG
Alt. navn: Ottestad nordre
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 30
Bnr: 1
Type: Gård

Nordre Ottestad er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger ved Ottestad kirke og Stangevegen (Fylkesveg 222)[1]. Se også matrikkelgården Nordre Ottestad.

Ottestad var opprinnelig én gård, men allerede på 1500-tallet nevnes to gårder (nordre og søndre). Se også Søndre Ottestad.

Navnet

Navnet kommer av mannsnavnet Ottar.

Arkeologiske funn

Gravhauger: 1. Like ved gården på østsiden av bygdeveien «Brokelyk­haugen», 19 m i diameter, 3 m høy. Det er gravet inn til en potetbu, hullet siden fylt med sten. - 15 m øst for denne en haug 19 x 2 m. Avskåret en del, men midten urørt. - 3. 13 m syd for denne en mindre haug 9,5 x 1,8 m. - 4. 150 m vest for kirken en haug «Kapteinshaugen» ­12 m x 2,80 m. Det er gravet i den. 5. 110 m nord for denne «Maihaugen». På toppen en gravhaug av jord og sten, 17 m i diameter. - 6. 20 m. nord for nr. 5, 10 m fra hovedveien, ved menighetshuset en haug 20 m i dia­meter, 25 m høy.

Jordfunn: l. 5 vevtyngder av jern fra yngre jernalder. 2. Saks av jern, yngre jernalder, rangle av jern (eldre form), 2 munnbitt av jern, jernringer (til seletøy?), kvirvel av jern, hengelås - deponert Oplandenes folkemuseum. 3. Ottestad: Vevjern, funnet i en myr, yngre jern­alder. 4. Tveegget sverd av jern - yngre jernalder, økseblad av jern, spyd­spiss av jern - gravfunn, dessuten skjelett. 5. Kastespydspisser, fra yngre jernalder? 6. Økseblad av jern, yngre jernalder, jerndolk, jernspyd ­nyere? Dessuten er funnet og oppbevart på gården: flintspalter.

Eiere før 1727

Her er en oversikt over kjente eiere av Ottestad gård i perioden før den ble solgt til privat eie i 1727. Eierforholdene var komplekse, og ofte var det kirken eller Kronen som var den formelle eieren, mens andre kunne ha inntektene (prebende) eller styringsretten (bygsel).

Ca. 1400: Lavranskirken i Tønsberg ble eier av en andel av gården etter en donasjon av fru Jøran Jammeltsdatter.

1647-1661: Borgermester Arnt Hansen (som prebende). Gårdens inntekter var lønn for borgermesteren. Kirken var samtidig oppført med en eierandel.

ca. 1669: Ottestad anneks. Det lokale kirkesognet rådet over bygselen, altså retten til å leie ut gården.

Før 1688: Peter Jessen (som prebende). Peter er nevnt som tidligere innehaver av prebendet, før 1688.

1688: Kongen (kronen). I jordeboken fro 1688 er Kongen oppført som eier. Dette var statusen helt frem til salget i 1727.

Oppsittere før 1727

Gården Ottestad ble allerede på 1500-tallet delt i to. Navnet "Ottastadir" er nevnt i Håkon IV Håkonsson sin saga i Flatøyboken, hvor det fortelles at Ribbungene brente store Ottastadir og Hervin i 1225. På den tiden bodde det to kongsmenn på gården som hadde stor innflytelse blant bøndene.

Rundt år 1400, ifølge Biskop Eysteins jordebok ("den røde bok"), donerte fru Jøran Jammeltsdatter (død 1360) en andel i en gård ved navn Othastadhorn på Hedmarken til Lavranskirken i Tønsberg.

På 1520-tallet var Oluf og Trugels Ødestadt registrert som brukere av gårdene. Den 2. november 1523 nevnes Laurits Ottestad som lagrettemann, beskrevet som en "god mann" og antagelig av adelig slekt. Ottestad besto av Nordre og Søndre Ottestad, og fra rundt 1730 hadde hver av disse to brukere.

Gjennom 1600-tallet skiftet brukerne flere ganger: Mikkel i 1612, Karen fra 1618 til 1623, og deretter Finn fra 1623 til 1661. I perioden 1647–1661 var gården et prebende (en form for embetsgods) for borgermester Arnt Hansen. Fra 1654 til 1661 var også Haugen en del av dette, og kirken eide en andel tilsvarende tre skinn.

I 1664 var Kjeld Steffensen (født ca. 1614) bruker. Ved matrikuleringen (eiendomsregistreringen) i 1669 var Kjeld fremdeles bruker, og gården var fortsatt prebendegods. Det ble da beskrevet at gården hadde "temmelig god og fruktbar eng", en liten hage, samt sameieskog i Tandalen. I tillegg leide gården sommerbeite ved Kjernli. Haugen ble også brukt av Kjeld i 1669, og Ottestad anneks hadde bygselsretten.

I jordeboken fra 1688 er Ole Kjeldsen (født ca. 1630, død 1699) oppført som bruker. Eieren var da Kongen, men gården hadde tidligere vært Peter Jessens prebende. Ole brukte også Haugen på denne tiden. Hans datter fra andre ekteskap med Goro Nielsdatter[2], Kari (1683–1731), giftet seg med Kristofer Andersen Bjørge[3] fra Furnes (1677–1748). Kristofer overtok deretter bygselen av Ottestad, og den 10. april 1724 fikk han også skjøte på gården Bjørge.

Selveierne fra 1727

Christen Hansen Blichfeldt[4] (1675-1732) kjøpte Nordre Ottestad av kongen, ved skjøte 21. januar 1727. Han var løytnant, senere kaptein for Vestre Gudbrandsdals kompani, hvor han tok avskjed i 1727. Han ble gift første gang 9. juli 1705 med Maren Christensdatter Høeg. Barn av 1. ekteskap:

  1. Casper Fridrik Blichfeldt (1706-1769), født på Gressinggaard. Militær karriere. Gift 1737 med Maren Elisabeth Rømer (1710-1757). De bodde i Bergen.
  2. Hans Christian de Blichfeldt (1707 eller 1708-1760), militær karriere. Ugift.
  3. Christian Fridrik Blichfeldt (1709-1768), militær karriere. Ugift.
  4. Catrine Hedvig Blichfeldt (1710-1793) g.m. Hans Heyde, gården Berger på Eidsvoll.
  5. Anne Katrine Blichfeldt (1713-1718)
  6. Berte Malene Blichfeldt (1714-1718)
  7. Jørgen Otthe Blichfeldt (1718-1718)
  8. Henrik Blichfeldt (1720-1732)

Christen var gift andre gang 30. mars 1730 med Inger Dortea Stochmann fra Nordvie, Stange. Barn i 2. ekteskap:

  1. Hans Christian Blichfeldt (1731-1731), født på Lille Lundgård.
  2. Anne Elisabeth Blichfeldt (1732-1812), hun ble opptatt 1800 i Thomas Angells hus i Trondheim.

Christen Blickfeldt døde den 23. juni 1732 i Ottestad. Det var skifte etter ham den 2. desember på Lille Lundegård.

De solgte to halvparter av Nordre Ottestad: den ene til Thommes Frantsen og den andre til Paul Olsen.

Povel Olsen[5], gift med Jørøn Larsdatter. De hadde barn født på Ottestad:

  1. Berte Paulsdatter (1737-)
OBS! Det fremgår noe uklart i Stange bygdebok hvordan gården deles opp og selges i årene som kommer. Det fremstår som om det er flere deler, men så plutselig er alt samlet igjen. Her bør primærkilder gås gjennom.

Thomas Frantzen[6] (1706-11/12 1741) kjøpte en del av Nordre Ottestad i 1736. Han var gift med Ragnhild Larsdatter. De hadde barna:

  1. Clare Thommesdatter (1736-1736)
  2. Frants Thommesen (1738-1739)
  3. Frants Thommesen (1740-), muligens den Frands Thommesen som var i tjeneste på Hildstad i Næs i 1763-64.
  4. Thommes Thommesen (1742-), ble født etter sin fars død. Muligens den Thomes Thomesen som var i tjeneste på Nordre Asche i Næs i 1763-64.

11/1 1742 er det skifte etter Thommes, brutto 893, netto 82 rdr., her tatt med en part i gården. 13/2 1741 er en del utlagt til kapellan Kristian Holm for 640 rdr. Ved skjøte 1/5 1742 selger Thommes' enke, Johanne (eller feil - skal det være Ragnhild?) Larsdatter halvparten til Peder Nilsen Lillehagen (Lundgård), og 20/5 1745 selger Jens Halvorsen Hovindsholm sin del til Peder Nilsen.

Peder Nilsen Ottestad[7] (1708-1762) var den som samlet Nordstad Ottestad til et bruk igjen. Peder var sønn av kvartermester Nils Pedersen Todderud og Berte Olsdatter. Se ytterligere informasjon om hans forfedre i Stange bygdebok. Før Peder kom til gården, solgte han gården Lundgård med Lillehagen. Peder kjøpte den ene halvparten av Nordre Ottestad den 1742 og den andre halvparten 1745. Peder ble gift 28. oktober 1737 med Berte Kristoffersdatter (1709-1785) fra Jemli. De hadde barna:

  1. Kristoffer Pedersen (1738-) født på Lillehagen. Død ung.
  2. Nils Pedersen (1741-), født på Lille Lundgård. Neste eier.
  3. Ole Pedersen (1744-) født på Nordre Ottestad.
  4. Peder Pedersen (1746-) født på Nordre Ottestad. Død ung.
  5. Peder Pedersen (1749-), d. ung.
  6. Jens Pedersen (1751-1794) født på Nordre Ottestad. Gårdbruker på Kurud, Sanderud 1790-92, gift med Pernille Alfsdatter Hosmestad. Tollinspektør Lassen sier i sin beretning av 1777 om Ottestad: «Jens Olsen holdes for en meget vittig kunstner, har lært sig selv at gjøre urer. 24 år.» Dette gjelder formentlig Jens Pedersen, som antagelig har vært læremester for de andre urmakere fra Ottestad.

Det var skifte etter ham 22. juli 1762. Boet omfattet ½ skippund tunge og 2½ hud i gården, taksert til 750 riksdaler. Nettoarven som ble fordelt var 201 riksdaler til enken og 7 riksdaler til hver av de gjenlevende sønnene.

Det er skifte etter Peder Nilsen 22/7 1762 for ½ skpd. tg. 2½ hud, takst 750 rdr. Enken Berte Kristofersdatter får 201 rdr., sønnene Nils, Ole og Jens hver 7 rdl. Sønnen Nils Pedersen overtar halve gården og 14/4 1763 innløser han fra Johan Evensen Stor Skjelve endel utlegg i gården.

21/7 1752 selger Peder Nilsen en del til Jens Kjeldsen Tokstad (1706-68) for 765 rdr. Jens Kjeldsen fikk ved testamente 3/2 1762 Mauset s., Furnes.

Jens Kjeldsen[8] (1705-1767) fra Tokstad kjøpte en del av gården fra Peder Nilsen den 21.7.1752 for 765 riksdaler. Jens var gift med Else Monsdatter (1713-1795) fra Hveberg. Barn:

  1. Mari Jensdatter (1738-1826), født på Muset. Gift 1761 med Nils Pe­dersen Ottestad.
  2. Mons Jensen (1741-)
  3. Lars Jensen (1743-)
  4. Kristian Jensen (1749-), se nedenfor.

Jens Kjeldsen fikk ved testamente 3/2 1762 Mauset s., Furnes.

Jens sin far, Kiel Jensen (ca. 1677-1759) døde på Ottestad i 1759.

24/3 1768 er det skifte etter Jens Kjeldsen Tokstad for 600 rdr.

Ved skjøte 13/7 1775 selger hans enke Else Mogensdatter (Hveberg) og Nils Pedersen halvdelen av nordre Ottestad til Elses sønn Kristian Jensen for 750 rdl. 25/3 1783 føderåd til hans mor Else Mogensdatter Ottestad. Kristian Jensen var gift med 1. Alis Jonsdatter Bjørnstad (skifte 14/4 1783). Han overtar Bjørnstad. 12/7 1790 selger Kristian Jensen Ottestad og 2. hustru Sidsel Sørensdatter gården nordre Ottestad til Jens Nilsen Ottestad. 3½ hud, 1½ skpd. - for 2300 rdr. 12/6 1790 pantsetter Nils Pedersen går­den til Jens Kristiansen Bjørnstad for 650 rdr. og til Kristian Jensen Bjørn­stad for 450 rdr.

Christian Jensen[9] (1749-1814), gift 1773 med Ales Jonsdatter (1753-1783) fra Bjørnstad. De fikk fire barn på Nordre Ottestad.

  1. Else Kristiansdatter (1774-), født på Nordre Ottestad.
  2. Kari Kristiansdatter (1776-1860), født på Nordre Ottestad. Gift med Jens Norstad og Mons Atlungstad.
  3. Jens Kristiansen (1778-), født på Nordre Ottestad.
  4. Jens (kalt Jon?) Kristiansen (1781-), født på Nordre Ottestad.

Kristian ble enkemann i 1783 og giftet seg i 1784 med Sidsel Sørensdatter på Vie, og de flyttet dit. Se Søndre Vie.

Nils Pedersen Ottestad[10], dp. 13/8 1741, d. 18/7 1831, 8/6 1761 gift med Mari Jensdatter Tokstad, dp. 8/12 1738 (datter av Jens Kjeldsen). De hadde barna:

  1. Berte Nilsdatter, dp. 8/11 1761, d. 30/1 1849, 1785 gift med Rasmus Sørensen Todderud (Vie) (1760-1809).
  2. Peder Nilsen, dp. 11/9 1763, 18/11 1803 gift med Anne Olsdatter Ottestadeie (1780-1813).  
  3. Jens Nilsen, dp. 11/9 1766, bruker av ½ parten.
  4. Else Nilsdatter, dp. 2/2 1769, d. 21/3 1856 ug. 4/4 1856 skifte, hvor hun har innsatt Johan Olsen og hustru Andrea Ottestad til universalarvinger.
  5. Kari Nilsdatter, dp. 14/7 1771, d. 17/11 1798, 22/4 1795 gift med Erik Nilsen Vie.
  6. Kristofer Nilsen, dp. 10/4 1774, d. 8/1 1796.
  7. Mari Nilsdatter, dp. 26/12 1776, 29/11 1797 gift med sersjant Gothard Gulbrandsen.
  8. Nils Nilsen, dp. 5/9 1779, eier av Vie, d. 18/2 1823, 30/3 1811 gift med Berte Hen­riksdatter Hosmestad, dp. 6/8 1786, d. 1822.

Både Jens Nilsen Ottestad og hans bror Nils Nilsen Vie og deres søstersønn Søren Rasmussen Løvbakke (Vie) var kjente urmakere, og mange av deres ur finnes ennå på gårdene her og er fremdeles i fullt brukbar stand.

1801 hadde Nils Pedersen 2 husmenn, 2 inderster og 2 tjenere og Jens Nilsen 1 husmann og 5 tjenere.

I 1801 er Nils Pedersen og hans sønn Jens Nilsen, (f. 1767), eier av hver sin halvdel.

16/8 1831 er det skifte etter Nils Peder­sen. Nils Pedersens sønn Peder Nilsen, (f. 1762), var bruker av den søndre del av nordre Ottestad, fra 11/7 1802, og 26/6 1826 solgtes denne del til Gjermund Engebretsen, således at Gjermund fra da av er eier av hele nordre Ottestad.

Peder Nilsen Ottestad (1766-1817), gift med Anne Olsdatter fra et Ottestadeie. De hadde barna:

  1. Nils Pedersen, dp. 30/9 1804, i Kristiania i 1845, 16/1 1829 gift med Kjersti Monsdatter lille Lundgård, f. 1810.
  2. Ole Pedersen, dp. 24/11 1805, 13/1 1832 gift med Anne Monsdatter Lundgård, gbr. Løvbakke 1829-34.
  3. Mari Pedersdatter, dp. 25/1 1807, 24/10 1836 gift med Anders Monsen Lundgård, dyrlege Ringsaker.
  4. Kari Pedersdatter, dp. 14/10 1808, gift med Lars Anstensen Godager, i 1831 på Nordvie, 1840 på Ryen.
  5. Kristoffer Pedersen, f. 23/3 1810, d. 24/5 1828, ug.
  6. Marte Pedersdatter, f. 3/12 1811. d. ug.

Tinget 16/4 1751 melder Peder Nilsen at hans gård, dragonkvarteret Ottestad, er nedbrent og at han er nedsunket i armod.

Verge for barna: farbrødre Jens Nilsen Ottestad og Nils Nilsen Vie.

1/10 1802 er Jens Nilsen eier av den ene halvdel (½ skpd. 2½ hud) , for Haugen 1½ skinn, Ottestad kirkes - takst 2175 rdr. Peder Nilsen av den annen (samme skyld og samme takst). 1816 er Jens Nilsen fremdeles eier, takst 3 400 spd., løsørets 100 spd., gjeld 200 spd., og han betaler i sølvskatt 64 spd., 42 skill. Peder Nilsen eier av den annen del, gårdens takst 2800 spd., gjeld 625 spd. og betaler i sølvskatt 42 spd. 108 skill. 1818/19 hadde Jens Nilsens gård en skyld 1 skp. 16¼ lispd. og fikk sammenligningstall 30. Nils Pedersens gård fikk også tall 30.

20/2 1817 er det skifte etter Peder Nilsen for brutto 3227, netto 2432 spd., derav jord i Ottestad, 3½ hud, i Holt 1½ skinn, takst 2000 spd.

Jens Nilsen Ottestad[11] (1766-1841), gift 1796 med Ales Kristoffers­datter (1775-1799) fra Kåterud. De hadde barna:

  1. Mari Jensdatter (1797-1839)
  2. Margrete Jensdatter (1798-1798)

29/4 1800 ble behandlet en odelssak på nordre Ottestad. Jens Kristi­ansen Bjørnstad gjorde krav til besitteren av Ottestad, Jens Nilsen, om sin formentlige adgang til gården. Citantens far solgte gården for 10 år siden til Jens Nilsen. Jens Nilsen svarer at han foruten kjøpesummen, 2300 rdr., også må ha godtgjort for føderåd og gjorte forbedringer, i så fall er han villig til å flytte. Saken ble utsatt og eieren fortsatte på gården.

Ved skjøte 26/6 1820 selger Jens Nilsen sin del til svigersønn Gjermund Engebretsen Westgård.

Gjermund Engebretsen Westgård[12] (Skramstad, Løten), f. 1796, sønn av farver Engebret Westgård og Ingeborg Gjermundsdatter fra Stor-Elvdal, 1819 gift med Mari Jensdatter Ottestad. Skifte 15/2 1841. De hadde barna:

  1. Andrea, f. 24/8 1820, gift med neste eier.
  2. Johanne, f. 23/3 1832, d. 1844.

1838 er Gjermund Engebretsen Westgård eier av hele nordre Ottestad, skyld 23 dlr. 3 ort 14 skill.

Ved skifte etter Gjermund 15/2 1841 ble begge gårdene nordre Ottestad taksert for 4850 spd., datteren Andrea fikk 605 spd. 60 skill. og Johanne 1118 spd. 103 skill. Da Johanne døde fikk Andrea hjemmelsbrev på gården 28/8 1844. Andrea (1820-9/1 1876), ble 1841 gift med Johan Olsen Hverven, (f. 1818, d. 20/9 1891), og han overtok gården.

Johan Olsen Hverven[13] (1818-1891), gift 1841 med Andrea Gjer­mundsdatter fra Ottestad (1820-1876). De hadde barna:

  1. Gina Matea, f. 1842, d. 23/2 1891, ug.
  2. Ingeborg, f. 1/1 1845, d. 1904, 8/10 1873 gift med Olaf Simensen Koppang, Stor-Elvdal (1841-1919),
  3. Taroline, f. 27/6 1847, d. 1937, 8/10 1873 gift med Gustav Gjestvang, Skjelve (1841-1919).
  4. Oline, f. 17/12 1849, 25/9 1876 gift med Peter Gjestvang, Hverven.
  5. Anne Julie, f. 23/4 1856, d. 1937 ug.

1886 er Johan Olsen eier av Ottestad n. og halvdelen av søndre Ottestad, skyld mk. 51,72. Senere er husmannsbrukene solgt fra og skylden er i 1939 mk. 44,43.

I 1859 kjøpte Johan Ottestad også den del av søndre Ottestad som var benifisert Stange kirker, for 4925 spd. Etter Johan Ottestads død i 1891 styrte hans bror Didrik Hverven gården noen år, fra o. 1895 overtok hans datter Julie Ottestad og hans dattersønn Gulbrand Gjestvang (lille Skjelve) gården i fellesskap inntil Gulbrand Gjestvang overtok den alene fra 14/4 1904. I 1936 overtok hans eldste sønn Gustav Gjestvang gården.

Gulbrand Gjestvang[14] (1874-1965) fra Skjelve, gift 1903 med Ella Så­stad (1881-) fra Ringnes. De hadde barna:

  1. Valborg Gjestvang, f. 29/11 1904, 31/12 1937 gift med Jon Alhaug, f. 21/3 1899 i Furnes.
  2. Gustav Gjestvang, f. 13/6 1906, eier fra 1936. Neste bruker.
  3. Odvar Kristen Gjestvang (1908-2002), se Søndre Ottestad.
  4. Eli Gjestvang, f. 15/7 1911, 29/6 1940 gift med Åge Melbye, Arneberg, Romedal, f. 16/5 1912,
  5. Andrea Gjestvang, f. 24/10 1914, 31/12 1942 gift med Harald Glærum, gbr. Hol, Vang, f. 23/9 1912.

Gul­brand Gjestvang var i 26 år dommer ved hesteutstillinger og ble i 1947 av Hedmark landbruksselskap tildelt diplom med sølvmedalje for særde­les fortjenstfull arbeide for hesteavlen. Han har deltatt mye i det kom­munale styre.

Gustav Gjestvang, f. 13/6 1906, 1946 gift med Sigrid Glærum, datter av forsøksleder Ole Glærum og Anne, f. Sandok. Barn:

  1. Anne Gjestvang, f. 1946.

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

I 1645 hadde Finn 1 husmann, 2 karer og 9 kvinnfolk til hjelp. 1801 hadde Nils Pedersen 2 husmenn, 2 inderster og 2 tjenere og Jens Nilsen 1 husmann og 5 tjenere.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[15][16] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Goro Nielsdatter i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Christoffer Andersen Bjørge i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Christen Blickfeldt i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Povel Olsen i Historisk befolkningsregister
  6. ↑ Tommes Frantsen i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Peder Nilsen Ottestad i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Jens Kieldsen i Historisk befolkningsregister
  9. ↑ Kristian Jensen i Historisk befolkningsregister
  10. ↑ Niels Pedersen Ottestad i Historisk befolkningsregister
  11. ↑ Jens Nielsen Ottestad i Historisk befolkningsregister
  12. ↑ Gjermund Engebretsen f. Westgård i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Johan Olsen Ottestad f. Hverven i Historisk befolkningsregister
  14. ↑ Gudbrand Gjestvang i Historisk befolkningsregister
  15. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Nordre Ottestad (Stange gnr. 30/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.756155° N 11.143708° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordre_Ottestad_(Stange_gnr._30/1)&oldid=2794013»