Ås (Gjøvik gnr. 69): Forskjell mellom sideversjoner
(Foreløpig sluttstrek, men med 879 bruksnummer er det stort potensiale for utvidelse.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 10: | Linje 10: | ||
| sted = Hunndalen | | sted = Hunndalen | ||
| kommune = Gjøvik | | kommune = Gjøvik | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 69 | | gnr = 69 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Ås (Gjøvik gnr. 69)|Ås]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 69) i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], omtrent 2 kilometer vest for [[Gjøvik sentrum]]. Garden lå fram til kommunesammenslåinga i 1964 i [[Vardal herred]], vest for [[Sogstad (Gjøvik)|Sogstad]] og [[Brusveen (Gjøvik)|Brusveen]], sør for [[Torke (Gjøvik)|Torke]] og [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)|Nygard]], og øst for [[Bjugstad]]. | '''[[Ås (Gjøvik gnr. 69)|Ås]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 69) i [[Hunndalen]] i [[Gjøvik kommune]], omtrent 2 kilometer vest for [[Gjøvik sentrum]]. Garden lå fram til kommunesammenslåinga i 1964 i [[Vardal herred]], vest for [[Sogstad (Gjøvik)|Sogstad]] og [[Brusveen (Gjøvik)|Brusveen]], sør for [[Torke (Gjøvik)|Torke]] og [[Nygard (Gjøvik gnr. 65)|Nygard]], og øst for [[Bjugstad]]. | ||
Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og [[Brattsveen (Gjøvik gnr. 69/5)|Brattsveen]] (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte [[Land|landingen]] Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i [[Hunn sokn]], eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene [[W. M. Klevenberg]] og [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|Hans Bernhard Falk]] kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til [[O. Mustad & Søn]], som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden. | Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og [[Brattsveen (Gjøvik gnr. 69/5)|Brattsveen]] (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte [[Land|landingen]] Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i [[Hunn sokn]], eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene [[W. M. Klevenberg]] og [[Hans Bernhard Falk (1829-1906)|Hans Bernhard Falk]] kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til [[O. Mustad & Søn]], som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden. | ||
Store deler av tettstedet [[Hunndalen]] er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen fra 1904]] er det 42 bruksnummer, men i [[matrikkelutkastet 1950]] er så mange som 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også mye av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele 879 bruksnummer. Området rundt hovedbølet er imidlertid ikke bygd ned, og fortsatt (2019) er det att ca. 137 mål dyrka jord og 187 mål skau på Ås. På 1960-tallet ga | Store deler av tettstedet [[Hunndalen]] er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I [[Matrikkelen 1903-1908|matrikkelen fra 1904]] er det 42 bruksnummer, men i [[matrikkelutkastet 1950]] er så mange som 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også mye av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele 879 bruksnummer. Området rundt hovedbølet er imidlertid ikke bygd ned, og fortsatt (2019) er det att ca. 137 mål dyrka jord og 187 mål skau på Ås. På 1960-tallet ga Mustad tomt til [[Hunn kirke]] ca. 500 meter øst for gardstunet. | ||
== Gardsnavnet == | == Gardsnavnet == | ||
Linje 30: | Linje 29: | ||
== Bruk/utskilte eiendommer == | == Bruk/utskilte eiendommer == | ||
{{thumb | {{thumb|Gamle Blomhaug skole.jpg|Gamle Blomhaug.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Bjørklund 1950 Andreas Klara Anne.jpg|Bjørklund rundt 1950.}} | {{thumb|Bjørklund 1950 Andreas Klara Anne.jpg|Bjørklund rundt 1950.}} | ||
{{thumb|Bruhaugjordet husbygging.jpg|Skaubu på Bruhaugjordet under oppføring (1975).|Turid Skundberg Syversen}} | |||
{{thumb|Hunn kirke vinter.JPG|Hunn kirke, som på folkemunne ble kalt «kraftstasjon».|Odd Martin Hesjadalen}} | {{thumb|Hunn kirke vinter.JPG|Hunn kirke, som på folkemunne ble kalt «kraftstasjon».|Odd Martin Hesjadalen}} | ||
{| class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
!Bnr. | !Bnr. | ||
!Navn | !Navn | ||
!Vegadresse | |||
!Fradelt | !Fradelt | ||
!Merknader | !Merknader | ||
Linje 41: | Linje 42: | ||
|1 | |1 | ||
|[[Ås (Gjøvik gnr. 69/1)|Ås]] | |[[Ås (Gjøvik gnr. 69/1)|Ås]] | ||
| | |||
| | | | ||
| | | | ||
Linje 46: | Linje 48: | ||
|3 | |3 | ||
|[[Åmot (Gjøvik gnr. 69/3)|Åmot (nedre)]] | |[[Åmot (Gjøvik gnr. 69/3)|Åmot (nedre)]] | ||
| | |||
|1829 (fra bnr. 1) | |1829 (fra bnr. 1) | ||
|Solgt 1859 til [[O. Mustad & Søn]], som bygde trådtrekkeri her. | |Solgt 1859 til [[O. Mustad & Søn]], som bygde trådtrekkeri her. | ||
Linje 51: | Linje 54: | ||
|5 | |5 | ||
|[[Brattsveen (Gjøvik gnr. 69/5)|Brattsveen]] | |[[Brattsveen (Gjøvik gnr. 69/5)|Brattsveen]] | ||
| | |||
|1829 (fra bnr. 1) | |1829 (fra bnr. 1) | ||
|Gard, har gitt navn til [[Bratsvevegen]], flere tomter er fradelt. | |Gard, har gitt navn til [[Bratsvevegen]], flere tomter er fradelt. Hans Larsen og [[Karen Knutsdatter Brattsveen]] eide garden ca. 1844-1873. | ||
|- | |- | ||
|6 | |6 | ||
|[[Undlien (Gjøvik gnr. 69/6)|Undlien]] | |[[Undlien (Gjøvik gnr. 69/6)|Undlien]] | ||
| | |||
| | | | ||
|Tidligere gardsbruk, [[Vardal ungdomsskole]] og flere bolighus er bygd her. | |Tidligere gardsbruk, [[Vardal ungdomsskole]] og flere bolighus er bygd her. | ||
Linje 61: | Linje 66: | ||
|7 | |7 | ||
|[[Bruhaug (Gjøvik gnr. 69/7)|Bruhaug]] | |[[Bruhaug (Gjøvik gnr. 69/7)|Bruhaug]] | ||
| | |||
| | | | ||
|Tidligere småbruk. Har gitt navn til [[Bruhaugvegen (Gjøvik)|Bruhaugvegen]] og boligområdet Bruhaugjordet. | |Tidligere småbruk. Har gitt navn til [[Bruhaugvegen (Gjøvik)|Bruhaugvegen]] og boligområdet Bruhaugjordet. | ||
Linje 66: | Linje 72: | ||
|8 | |8 | ||
|[[Øvre Åslund (Gjøvik gnr. 69/8)|Øvre Åslund]] | |[[Øvre Åslund (Gjøvik gnr. 69/8)|Øvre Åslund]] | ||
| | |||
| | | | ||
|Gardsbruk, gitt navn til [[Åslundvegen]] og [[Åslundmarka]]? | |Gardsbruk, gitt navn til [[Åslundvegen]] og [[Åslundmarka]]? | ||
Linje 71: | Linje 78: | ||
|12 | |12 | ||
|[[Skjenken (Gjøvik gnr. 69/12)|Skjenken]] | |[[Skjenken (Gjøvik gnr. 69/12)|Skjenken]] | ||
| | |||
| | | | ||
|Rygh: «Her har i tidligere Tid været Brændevinsudskjænkning». | |Rygh: «Her har i tidligere Tid været Brændevinsudskjænkning». | ||
Linje 76: | Linje 84: | ||
|13 | |13 | ||
|[[Dorra (Gjøvik gnr. 69/13)|Dorra]] | |[[Dorra (Gjøvik gnr. 69/13)|Dorra]] | ||
| | |||
| | | | ||
|Også skrevet ''Dårra''. | |Også skrevet ''Dårra''. | ||
|- | |||
|27 | |||
|[[Åsheim (Gjøvik gnr. 69/27)|Åsheim]] | |||
|Åslundvegen 8 | |||
|1897 (fra bnr. 10) | |||
|Enebolig, tidligere småbruk/skogseiendom. Flere boligtomter (bl.a. bnr. 273, 330 og 419) er fradelt. Det opprinnelige navnet var «Skjønsby Skov». | |||
|- | |- | ||
|38 | |38 | ||
|[[Gamle Blomhaug skole (Gjøvik gnr. 69/38)|Gamle Blomhaug skole]] | |[[Gamle Blomhaug skole (Gjøvik gnr. 69/38)|Gamle Blomhaug skole]] | ||
| | |||
| | | | ||
|Ombygd til leiligheter. | |Ombygd til leiligheter. | ||
Linje 86: | Linje 102: | ||
|58 | |58 | ||
|[[Bjørklund (Gjøvik gnr. 69/58)|Bjørklund]] | |[[Bjørklund (Gjøvik gnr. 69/58)|Bjørklund]] | ||
|Bratsvevegen 11A | |||
|1907 (fra bnr. 5) | |1907 (fra bnr. 5) | ||
|Bygd av [[Anton Bjørklund|Anton]] og [[Ragnhild Bjørklund]] rundt 1890. Sønnen [[Andreas Bjørklund|Andreas]] fikk skilt ut eiendommen 1907. | |Bygd av [[Anton Bjørklund|Anton]] og [[Ragnhild Bjørklund]] rundt 1890. Sønnen [[Andreas Bjørklund|Andreas]] fikk skilt ut eiendommen 1907. Han og kona [[Klara Bjørklund|Klara]] overdrog seinere til dattera [[Astrid Bjørklund|Astrid]], som i sin tur solgte til nevøen Arne. Bnr. 265 og 316 er skilt ut. | ||
|- | |- | ||
|175 | |175 | ||
|[[Lillekollen (Gjøvik)|Lillekollen]] | |[[Lillekollen (Gjøvik)|Lillekollen]] | ||
| | |||
|1929 (fra bnr. 6) | |1929 (fra bnr. 6) | ||
|Tidligere fabrikk. | |Tidligere fabrikk. | ||
|- | |||
|235 | |||
|[[Sivesind Møbelfabrikk]] | |||
|[[Sivesindvegen]] 1 | |||
| | |||
|Tidligere møbelfabrikk, etablert 1939. Etter konkursen i 2007 holder bl.a. Lekeland 1 til her. | |||
|- | |- | ||
|265 | |265 | ||
|[[Røyse (Gjøvik gnr. 69/265)|Røyse]] | |[[Røyse (Gjøvik gnr. 69/265)|Røyse]] | ||
| | |Bratsvevegen 9 | ||
|Reidar og Nelly Bjørklund. | |1946 (fra bnr. 58) | ||
|Reidar og Nelly Bjørklund bygde huset. Reidar var fra Bjørklund (bnr. 58). | |||
|- | |- | ||
|316 | |316 | ||
|[[Solbakken (Gjøvik gnr. 69/316)|Solbakken]] | |[[Solbakken (Gjøvik gnr. 69/316)|Solbakken]] | ||
| | |Bratsvevegen 13 | ||
|Bjarne og | |1949 (fra bnr. 58) | ||
|Bjarne og [[Sigrid Lereng]] bygde huset. Sigrid var fra Bjørklund (bnr. 58). | |||
|- | |- | ||
|419 | |419 | ||
|[[Årberg (Gjøvik gnr. 69/419)|Årberg]] | |[[Årberg (Gjøvik gnr. 69/419)|Årberg]] | ||
|1958 ( | |Åslundvegen 6 | ||
|[[Tobias Aarberg]] fikk skilt ut tomta, men solgte videre til Alma f. Bjørklund og [[Odleif Saksberg]] som satte opp en tomannsbolig. | |1958 (fra bnr. 27) | ||
|[[Tobias Aarberg]] fikk skilt ut tomta, men solgte videre til [[Alma Saksberg|Alma f. Bjørklund]] og [[Odleif Saksberg]] som satte opp en tomannsbolig. | |||
|- | |- | ||
|439 | |439 | ||
|[[Hunn kirke]] | |[[Hunn kirke]] | ||
|Åsvegen 35 | |||
|1960 (ca.) | |1960 (ca.) | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|510 | |510 | ||
|Skaubu | |Skaubu | ||
|Knausen 7 | |||
|1975 (fra bnr. 5) | |1975 (fra bnr. 5) | ||
|En av eneboligene på Bruhaugjordet, bygd av Turid | |En av eneboligene på Bruhaugjordet, bygd av Tore og [[Turid Syversen]]. | ||
|} | |} | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/ | *[https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/3407/69/1/0 Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO (bnr. 1).] | ||
*{{Vardal bygdebok 1}}, s. 261-266. | *{{Vardal bygdebok 1}}, s. 261-266. | ||
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 241-242. | *{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 241-242. | ||
Linje 131: | Linje 160: | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*{{folketelling|bf01058259001106|Aas|1801|Vardal prestegjeld}} | *{{folketelling|bf01058259001106|Aas|1801|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{folketelling|bf01073751005776|Aas|1920|Vardal herred}} | |||
*{{Digitalarkivet|ma10061006092386|Aas|1838-matrikkelen for Vardal tinglag}} | *{{Digitalarkivet|ma10061006092386|Aas|1838-matrikkelen for Vardal tinglag}} | ||
Nåværende revisjon fra 5. mar. 2024 kl. 08:14
Ås | |
---|---|
Foto: Vardal bygdebok 1 (1941).
| |
Først nevnt: | 1371 |
Sted: | Hunndalen |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Gjøvik |
Gnr.: | 69 |
Ås er en matrikkelgard (gnr. 69) i Hunndalen i Gjøvik kommune, omtrent 2 kilometer vest for Gjøvik sentrum. Garden lå fram til kommunesammenslåinga i 1964 i Vardal herred, vest for Sogstad og Brusveen, sør for Torke og Nygard, og øst for Bjugstad.
Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og Brattsveen (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte landingen Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i Hunn sokn, eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene W. M. Klevenberg og Hans Bernhard Falk kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til O. Mustad & Søn, som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden.
Store deler av tettstedet Hunndalen er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I matrikkelen fra 1904 er det 42 bruksnummer, men i matrikkelutkastet 1950 er så mange som 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også mye av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele 879 bruksnummer. Området rundt hovedbølet er imidlertid ikke bygd ned, og fortsatt (2019) er det att ca. 137 mål dyrka jord og 187 mål skau på Ås. På 1960-tallet ga Mustad tomt til Hunn kirke ca. 500 meter øst for gardstunet.
Navnet kommer av beliggenheten i åsen på nordsida av Hunnselva. Garden har i sin tur gitt navn til Åsvegen, småbruket Åslund (bnr. 8) og næringsområdet Ås skog.
Bruk/utskilte eiendommer
Bnr. | Navn | Vegadresse | Fradelt | Merknader |
---|---|---|---|---|
1 | Ås | |||
3 | Åmot (nedre) | 1829 (fra bnr. 1) | Solgt 1859 til O. Mustad & Søn, som bygde trådtrekkeri her. | |
5 | Brattsveen | 1829 (fra bnr. 1) | Gard, har gitt navn til Bratsvevegen, flere tomter er fradelt. Hans Larsen og Karen Knutsdatter Brattsveen eide garden ca. 1844-1873. | |
6 | Undlien | Tidligere gardsbruk, Vardal ungdomsskole og flere bolighus er bygd her. | ||
7 | Bruhaug | Tidligere småbruk. Har gitt navn til Bruhaugvegen og boligområdet Bruhaugjordet. | ||
8 | Øvre Åslund | Gardsbruk, gitt navn til Åslundvegen og Åslundmarka? | ||
12 | Skjenken | Rygh: «Her har i tidligere Tid været Brændevinsudskjænkning». | ||
13 | Dorra | Også skrevet Dårra. | ||
27 | Åsheim | Åslundvegen 8 | 1897 (fra bnr. 10) | Enebolig, tidligere småbruk/skogseiendom. Flere boligtomter (bl.a. bnr. 273, 330 og 419) er fradelt. Det opprinnelige navnet var «Skjønsby Skov». |
38 | Gamle Blomhaug skole | Ombygd til leiligheter. | ||
58 | Bjørklund | Bratsvevegen 11A | 1907 (fra bnr. 5) | Bygd av Anton og Ragnhild Bjørklund rundt 1890. Sønnen Andreas fikk skilt ut eiendommen 1907. Han og kona Klara overdrog seinere til dattera Astrid, som i sin tur solgte til nevøen Arne. Bnr. 265 og 316 er skilt ut. |
175 | Lillekollen | 1929 (fra bnr. 6) | Tidligere fabrikk. | |
235 | Sivesind Møbelfabrikk | Sivesindvegen 1 | Tidligere møbelfabrikk, etablert 1939. Etter konkursen i 2007 holder bl.a. Lekeland 1 til her. | |
265 | Røyse | Bratsvevegen 9 | 1946 (fra bnr. 58) | Reidar og Nelly Bjørklund bygde huset. Reidar var fra Bjørklund (bnr. 58). |
316 | Solbakken | Bratsvevegen 13 | 1949 (fra bnr. 58) | Bjarne og Sigrid Lereng bygde huset. Sigrid var fra Bjørklund (bnr. 58). |
419 | Årberg | Åslundvegen 6 | 1958 (fra bnr. 27) | Tobias Aarberg fikk skilt ut tomta, men solgte videre til Alma f. Bjørklund og Odleif Saksberg som satte opp en tomannsbolig. |
439 | Hunn kirke | Åsvegen 35 | 1960 (ca.) | |
510 | Skaubu | Knausen 7 | 1975 (fra bnr. 5) | En av eneboligene på Bruhaugjordet, bygd av Tore og Turid Syversen. |
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO (bnr. 1).
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok, bind 1, Gjøvik 1941. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 261-266.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 241-242.
- Matrikkelutkastet av 1950
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1081 mfl.
- Norske Gaardnavne.
- OA.no, 10. september 2012: «Far og sønn kjøpte Ås gard for 4,15 millioner».
- Panteregister nr. 23, 1901, s. 210 mfl.
Eksterne lenker
- Aas i folketelling 1801 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Aas i folketelling 1920 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Aas i 1838-matrikkelen for Vardal tinglag fra Digitalarkivet