Åsgrend: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Fjernet dobbel kategori (Kviteseid kontra Kviteseid kommune))
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Åsgrend''' er ei grend i [[Kviteseid|Kviteseid kommune]] i [[Telemark]], som grenser til [[Seljord]].  
<onlyinclude>'''Åsgrend''' er ei grend i [[Kviteseid|Kviteseid kommune]] i [[Telemark]] som grenser til [[Seljord]]. </onlyinclude>


Areal og folkemengde i grunnkretsen 08290114 Åsgrend per 2007:
Areal og folkemengde i grunnkretsen 08290114 Åsgrend per 2007:
Linje 5: Linje 5:
*Befolkning 86 personer  
*Befolkning 86 personer  


Den gamle ferdselsveien gikk gjennom Åsgrend, over Seljordshei.
Den gamle ferdselsveien gikk gjennom Åsgrend, over [[Seljordshei]].


Idag regner en at gårdene nedenfor vannet Vigdesjå hører til Åsgrend. Fra Vigdesjå renner Bygdaråi  mot Seljord. Elva ble brukt til [[tømmerfløting]] fra før 1783 til midten av 1950-tallet. Fløtingen ble drevet med damvann. [[Fløtingsforreninger|Skiensvasdragets Fællesflødningsforening]] overtok [[fløtingsretten]] i 1884. Anlegget ble påkostet med minering, opprensking og med nye  
<onlyinclude>Idag regner en at gårdene nedenfor vannet [[Vigdesjå]] hører til Åsgrend. Fra Vigdesjå renner Bygdaråi  mot Seljord. Elva ble brukt til [[tømmerfløting]] fra før 1783 til midten av 1950-tallet. Fløtingen ble drevet med damvann. [[Fløtingsforreninger|Skiensvasdragets Fællesflødningsforening]] overtok [[fløtingsretten]] i 1884. Anlegget ble påkostet med minering, opprensking og med nye [[fløtingsdammer|vardammer]] for å lette fløtingen. Ved munningen av Vigdesjå er det fremdeles rester av en [[nåledam]]. Det var flere private [[rulleplasser]] langs Bygdaråi. </onlyinclude>
[[fløtingsdammer|vardammer]] for å lette fløtingen. Ved munningen av Vigdesjå er det fremdeles rester av en [[demninger|nåledam]].  
Det var flere private [[rulleplasser]] langs Bygdaråi.  


Gårdene som hører til Åsgrend har gårdsnr 101 og opp til det høyeste gnr 105. Gnr 101, bnr 1 heter Runningen, og gnr 105, bnr 10 heter Heistad.  
Gårdene som hører til Åsgrend har gnr. 101 og opp til gnr. 105. Gnr 101/1 er Runningen, og gnr. 105/10 er Heistad.  


==Bronsealderfunn==
==Bronsealderfunn==
Kviteseid er en av de bygdene der en mener å kunne slå fast at det har vært korndyrking i første delen av [[bronsealderen]]. På Heggtveit i Åsgrend er det gjort et depotfunn med tre halvmåneformede flintsigder, som kan dateres tilbake til denne tiden (ca.1800 f.Kr.). Dette er også blitt bekreftet gjennom en pollenanalyse ved funnstedet. Det er derfor det eldste sikre sporet etter åkerbruk som er funnet i Kviteseid («Telemarksprosjektet» ved [[Oldsaksamlingen]]). Ingen gårdsanlegg ble lokalisert eller undersøkt i samband med prosjektet.
Kviteseid er en av de bygdene der en mener å kunne slå fast at det har vært korndyrking i første delen av [[bronsealderen]]. På Heggtveit i Åsgrend er det gjort et depotfunn med tre halvmåneformede flintsigder, som kan dateres tilbake til denne tiden (ca.1800 f.Kr.). Dette er også blitt bekreftet gjennom en pollenanalyse ved funnstedet. Det er derfor det eldste sikre sporet etter åkerbruk som er funnet i Kviteseid («Telemarksprosjektet» ved [[Oldsaksamlingen]]). Ingen gårdsanlegg ble lokalisert eller undersøkt i samband med prosjektet.


==Vikingegårder==
==Vikinggårder==
Gårdsnavn som ikke inneholder norrøne personnavn og som har endingen –stad blir regnet for å stamme fra Vikingtiden. Gårdsnavn som er føyd sammen med [[norrøn|norrøne]] personnavn regner en med viser til den personen som først ryddet gården. I Åsgrend ligger det minst to, kanskje tre vikingårder: Gjelstad, Heggtveit og kanskje Åse. Gjelstad og Heggtveit er sikre fordi en har gravfunn som bekrefter det. Navneleddene -stad og -tveit bekrefter teorien.
Gårdsnavn som ikke inneholder norrøne personnavn og som har endingen –stad, blir regnet for å stamme fra vikingtiden. Gårdsnavn som er føyd sammen med [[norrøn|norrøne]] personnavn, regner en med viser til den personen som først ryddet gården. I Åsgrend ligger det minst to, kanskje tre vikinggårder: Gjelstad, Heggtveit og kanskje Åse. Gjelstad og Heggtveit er sikre fordi en har gravfunn som bekrefter det. Navneleddene -stad og -tveit bekrefter teorien.
 
Åse må være den eldste gården siden gårdsnavnet har gitt navn til grenda. Navneformen tyder også på at den kan være eldre enn fra vikingtiden. Åse har også [[gravhauger]], men disse er ikke undersøkt.
Åse må være den eldste gården siden gårdsnavnet har gitt navn til grenda. Navneformen tyder også på at den kan være eldre enn fra vikingtiden. Åse har også [[gravhauger]], men disse er ikke undersøkt.
Den fjerde gamle navnegården i Åsgrend er Kolltveit. Navnet peker mot [[vikingtiden]], men beliggenheten og størrelsen på gården tilsier at den kan ha blitt skilt ut fra Gjelstad i [[høymiddelalderen]].
Den fjerde gamle navnegården i Åsgrend er Kolltveit. Navnet peker mot [[vikingtiden]], men beliggenheten og størrelsen på gården tilsier at den kan ha blitt skilt ut fra Gjelstad i [[høymiddelalderen]].
Linje 26: Linje 25:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*[http://vest-telemark.museum.no/article/articleview/120/ Smie på garden Heggtveit]
* [http://www.soge.kviteseid.no/index.php?ctype=gedcom&ged=Kviteseid.GED Kviteseid Gardssoge]
*[http://vest-telemark.museum.no/article/articleview/121/ Kvennhus på garden Heggtveit]
 


[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Kviteseid kommune]]
[[Kategori:Vest-Telemark]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
__NOTOC__
{{bm}}