Ørnulf Salicath: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre | Ørnulf Salicath Aftenposten 1962.JPG |Faksimile fra Aftenposten 29. desember 1962: Utsnitt av nekrolog over Ørnulf Salicath.}} | {{thumb høyre | Ørnulf Salicath Aftenposten 1962.JPG |Faksimile fra Aftenposten 29. desember 1962: Utsnitt av nekrolog over Ørnulf Salicath.}} | ||
'''[[Ørnulf Salicath|Ørnulf af Fjordene Salicath]]''' (født [[12. juli]] [[1888]] på fedrenegården [[Ingier]] i [[Ullensaker]], død [[28. desember]] [[1962]] i [[Elverum]]) var maler, tegner og grafiker. Hans foreldre var kaptein Carl Peter Fredrich Guise Salicath (1860–1920) og Emilie Constanse Pauline, født Schau (1862–1942). En annen sønn var grosserer [[Erling Salicath]]. | '''[[Ørnulf Salicath|Ørnulf af Fjordene Salicath]]''' (født [[12. juli]] [[1888]] på fedrenegården [[Ingier]] i [[Ullensaker]], død [[28. desember]] [[1962]] i [[Elverum]]) var maler, tegner og grafiker. | ||
==Slekt og familie== | |||
Hans foreldre var kaptein Carl Peter Fredrich Guise Salicath (1860–1920) og Emilie Constanse Pauline, født Schau (1862–1942). En annen sønn var grosserer [[Erling Salicath]]. | |||
Han fikk en sønn med Oline Petrea "Pett" Siewers, København (1907) Gift med Karla Kristiane Theodora Pettersen, Kristiania i 1913,<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20110302310542|SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0009: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1913-1914, s. 61b-62a}}</ref> og gift med Alfhild Henriette Engebretsen. Oslo i 1926.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20110302350349|SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0017: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1924-1926, s. 45b-46a}}.</ref> Med sistnevnte datteren Ørnhild. | |||
==Liv og virke== | |||
Navnet, Ørnulf af Fjordene, ble foreslått av farens offiserskamerater ved Fjordene Bataljon på Vestlandet, inspirert også fra én av hovedfigurene i [[Henrik Ibsen|Ibsens]] skuespill ''Hærmendene paa Helgeland''. | Navnet, Ørnulf af Fjordene, ble foreslått av farens offiserskamerater ved Fjordene Bataljon på Vestlandet, inspirert også fra én av hovedfigurene i [[Henrik Ibsen|Ibsens]] skuespill ''Hærmendene paa Helgeland''. | ||
| Linje 19: | Linje 27: | ||
Han var æresmedlem av Kunstnerforeningen, med storkors av Purpurnæseordenen. I 1950 ble Salicath utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Under [[andre verdenskrig]] drev han og bodde på Tange gård på [[Ringsaker]]. Deretter bodde Salicath på gården Teigen i Vangsåsen og de siste leveårene i Hamar, hvor han i alle år var en uvurderlig støtte for Hamar Kunstforening. | Han var æresmedlem av Kunstnerforeningen, med storkors av Purpurnæseordenen. I 1950 ble Salicath utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Under [[andre verdenskrig]] drev han og bodde på Tange gård på [[Ringsaker]]. Deretter bodde Salicath på gården Teigen i Vangsåsen og de siste leveårene i Hamar, hvor han i alle år var en uvurderlig støtte for Hamar Kunstforening. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 7. des. 2018 kl. 07:38
Mal:Thumb høyre Ørnulf af Fjordene Salicath (født 12. juli 1888 på fedrenegården Ingier i Ullensaker, død 28. desember 1962 i Elverum) var maler, tegner og grafiker.
Slekt og familie
Hans foreldre var kaptein Carl Peter Fredrich Guise Salicath (1860–1920) og Emilie Constanse Pauline, født Schau (1862–1942). En annen sønn var grosserer Erling Salicath.
Han fikk en sønn med Oline Petrea "Pett" Siewers, København (1907) Gift med Karla Kristiane Theodora Pettersen, Kristiania i 1913,[1] og gift med Alfhild Henriette Engebretsen. Oslo i 1926.[2] Med sistnevnte datteren Ørnhild.
Liv og virke
Navnet, Ørnulf af Fjordene, ble foreslått av farens offiserskamerater ved Fjordene Bataljon på Vestlandet, inspirert også fra én av hovedfigurene i Ibsens skuespill Hærmendene paa Helgeland.
Han vokste opp i Bergen, reiste en tur til sjøs og ble elev på Den kgl. Tegneskole i 1903 for å bli arkitekt. Salicath gikk snart over til malestudier. Vinteren 1906 studerte han hos Kristian Zahrtmann i København. Salicath holdt sin første separatutstilling hos Blomquist i 1907. Han ble også undervist av Hans Heyerdahl og Henrik Sørensen.
Salicath var i noen år bosatt i København. Der dannet han gruppen De 13 med unge danske malere. I 1911-1912 studerte Salicath ved tegneskoler i Paris.
Allerede som svært ung malte Salicath bilder med et selvsikkert og rutinert håndlag. Han arbeidet med en rekke ulike motiver: landskap, interiører, stilleben, akter, komposisjoner med scener fra mytologien og Bibelen (f.eks. altertavlen til Melbu kirke i 1925) samt portretter (både utført i olje og som karikaturer) og gode tresnitt.
I Salicaths tidlige bilder finner man spor av samtidige malere, som Edvard Munch, Henrik Lund, Bernhard Folkestad og Ludvig Karsten. Han eksperimenterte stadig og hadde stor produksjon, men holdt seg stort sett innen et naturalistisk formspråk, tidvis med impulser fra impresjonismen.
Salicath var som ung en habil danser og i alle år en dyktig pianist. Han komponerte en vals som ble framført av orkesteret på Grand i Oslo.
Salicath var en fremragende kokk og utgav 1926-1937 flere kokebøker til hytte- og feriebruk. Han leverte matoppskrifter til Tidens Tegn, skrev i flere år kunstanmeldelser for Hamar Stiftstidende, var foredragsholder og skrev i tillegg flere debattinnlegg til dagspressen.
Salicath startet og var i flere år leder for det årlige Kunstnerkarnevalet i Oslo. Da Oslo bystyre i 1930 ville stengte kunstnernes bodega Blom, tok Salicath, som formann i Kunstnerforeningen, initiativet til å bygge Blom om til kunstnernes egen restaurant og utsmykke den med foreningens malerier, tegninger og våpenskjold samt egne portretter. Overskuddet av driften skulle gå til understøttelsesfond for kunstnere og deres etterlatte.
Han var æresmedlem av Kunstnerforeningen, med storkors av Purpurnæseordenen. I 1950 ble Salicath utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Under andre verdenskrig drev han og bodde på Tange gård på Ringsaker. Deretter bodde Salicath på gården Teigen i Vangsåsen og de siste leveårene i Hamar, hvor han i alle år var en uvurderlig støtte for Hamar Kunstforening.