Østerøya (Sandefjord)

Østerøya er en halvøy utenfor Sandefjord i Sandefjord kommune. Den avgrenses i vest av Mefjorden og i øst av Tønsbergfjorden. Sjømerket Tønsberg tønne ligger ytterst på halvøya.

På sydspissen av halvøya ligger et turområde med bade- og fiskeplasser. Her ligger også et fredet område. Dette er en «svartor-sumpskog» som er en sjelden og artsrik biotop. Her finnes store mengder ramsløk, sverdlilje og orkideen vårmarihånd.

På den sørøstlige delen av halvøya ligger også området Tallakshavn, et tidligere småbruk, havn og gjestgiveri. Gårdsbygningen brant i 1987. Dette området har en naturlig og værsikker havn med gode innløp på 3,5-4 meter dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden og var tidligere siste havn innaskjærs før de åpne, men krevende farvannene ved Tønsberg tønne. Dette gjorde stedet til en viktig vær- og overnattingshavn i tidligere tider. På et sted er en kraftig T-formet jernfortøyning bevart, og på fjellveggen bak en svart- og hvitmalt markeringsring sammen med årstallet 1901. På en av de store steinene ved er bare hullet igjen med jernrester etter et annet fortøyningspunkt.

Østerøya og nabohalvøya Vesterøya var tidligere ekte øyer, slik at det på 800-tallet var mulig å seile innaskjærs mellom Sandefjord og Tønsbergfjorden. Øyene het da Yxney og Veløy. Yxney brukes i dag som navn på den sørligste delen av halvøa.

Østerøya var befestet under andre verdenskrig og på odden nedenfor sjømerket ved sjøen er det en soldatkaserne i en kløft og tre mitraljøse stillinger sprengt ned og støpt inn i fjellet, samt en observasjonspost. Denne stillingen hadde utsyn mot mot det åpne havet, og Folehavna fort på Vesterøya mot vest, og Torås fort på Tjøme mot øst.

Referanser

• Roar L. Tollnes: Tallakshavn, småbruk, havn og gjestgiveri, Kulturminner Sandefjord, Sandar historielag, høsten 1987