Øvre Foss (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Ola var bruker på gården i 1641. | Ola var bruker på gården i 1641. | ||
Foss skole (senere Foss videregående skole) ble bygd på gårdens grunn i 1897. Skolen | [[Foss skole]] (senere Foss videregående skole) ble bygd på gårdens grunn i 1897. Skolen har adresse [[Steenstrups gate (Oslo)|Steenstrups gate]] 20. Våningshusuet på Øvre Foss gård ble brukt som overlærerbolig på skolen inntil det ble revet i 1912. | ||
Gården har hatt flere eiere og har i tillegg til skolen også gitt grunn til [[Øvre Foss teglverk]], [[Akers mekaniske verksted]], [[Christiania Seildugsfabrik]] og bebyggelsen på den øvre delen av Grünerløkka. | Gården har hatt flere eiere og har i tillegg til skolen også gitt grunn til [[Øvre Foss teglverk]], [[Akers mekaniske verksted]], [[Christiania Seildugsfabrik]] og bebyggelsen på den øvre delen av Grünerløkka. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 29. okt. 2018 kl. 13:48
Øvre Foss gård, også kalt lille Foss, hadde i likhet med Nedre Foss tilhørt Hovedøya kloster i katolsk tid, og ved reformasjonen hadde den kommet i Kronens eie. I årene 1567 til 1597 ble gården forlent bort sammen med Nedre Foss, men ble ved revisjonen av lagstolenes jordegods overdratt til Oslo lagstol. Gården hadde senest i 1577 en landskyld på halvannen tønne malt.[1]
Ola var bruker på gården i 1641.
Foss skole (senere Foss videregående skole) ble bygd på gårdens grunn i 1897. Skolen har adresse Steenstrups gate 20. Våningshusuet på Øvre Foss gård ble brukt som overlærerbolig på skolen inntil det ble revet i 1912.
Gården har hatt flere eiere og har i tillegg til skolen også gitt grunn til Øvre Foss teglverk, Akers mekaniske verksted, Christiania Seildugsfabrik og bebyggelsen på den øvre delen av Grünerløkka.
Edvard Munch, som vokste opp på Grünerløkka, malte hovedbygningen i 1879 og 1880. Det rustikke motivet ble senere bearbeidet av Fritz Thaulow under navnet «Gammelt herresete på Grünerløkken 1882».