Øvre Gjøvik (gard): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
'''[[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]]''' er en tidligere gard i [[Vardal]], fra 1955 i [[Gjøvik kommune]]. Eiendommen ligger ca. 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, som til dels er bygd på nabogarden [[Gjøvik gård|Nedre Gjøvik]]s grunn. Øvre Gjøvik var i drift som jordbrukseiendom helt til i 1960-åra, da utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] tok til for fullt. På Øvre Gjøviks grunn ble det oppført både borettslagsleiligheter, rekkehus, eneboliger og næringsbygg. | '''[[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]]''' er en tidligere gard i [[Vardal]], fra 1955 i [[Gjøvik kommune]]. Eiendommen ligger ca. 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, som til dels er bygd på nabogarden [[Gjøvik gård|Nedre Gjøvik]]s grunn. Øvre Gjøvik var i drift som jordbrukseiendom helt til i 1960-åra, da utbygginga av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] tok til for fullt. På Øvre Gjøviks grunn ble det oppført både borettslagsleiligheter, rekkehus, eneboliger og næringsbygg. | ||
{{ | {{Thumb|Øvre Gjøvik 2013.jpg|Hovedbygningen på Øvre Gjøvik i 2013.|Øyvind Holmstad}} | ||
Øvre Gjøvik hadde midt på 1950-tallet, før utbygginga begynte, ca. 155 mål dyrka jord, 45 mål annet jordbruksareal og 360 mål skog/utmark. I dag er det igjen om lag 3 mål tomt rundt den gamle hovedbygningen, som fortsatt står. De øvrige husa er revet, med unntak av loftsbygningen, som i 1954 var det første huset som ble flytta til museet [[Eiktunet]]. Fra svalgangen i loftsbygningen skal lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] skal ha talt til vennene sine da han var på besøk på Øvre Gjøvik. | Øvre Gjøvik hadde midt på 1950-tallet, før utbygginga begynte, ca. 155 mål dyrka jord, 45 mål annet jordbruksareal og 360 mål skog/utmark. I dag er det igjen om lag 3 mål tomt rundt den gamle hovedbygningen, som fortsatt står. De øvrige husa er revet, med unntak av loftsbygningen, som i 1954 var det første huset som ble flytta til museet [[Eiktunet]]. Fra svalgangen i loftsbygningen skal lekpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]] skal ha talt til vennene sine da han var på besøk på Øvre Gjøvik. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Eiere == | == Eiere == | ||
Garden skal lenge ha tilhørt samme slekt, i motsetning til de fleste andre gardene rundt Gjøvik by, som i siste halvdel av 1800-tallet ble kjøpt opp av byborgere. Den siste gardbrukeren på Øvre Gjøvik var [[Johan Gjøvik]] (1920-83), sønn av Petter og Lisa Gjøvik. Etter at garden ble redusert til en boligeiendom, kjøpte hudlege Kristian Ree Øvre Gjøvik. | Garden skal lenge ha tilhørt samme slekt, i motsetning til de fleste andre gardene rundt Gjøvik by, som i siste halvdel av 1800-tallet ble kjøpt opp av byborgere. Den siste gardbrukeren på Øvre Gjøvik var [[Johan Gjøvik]] (1920-83), sønn av Petter og Lisa Gjøvik. Etter at garden ble redusert til en boligeiendom, kjøpte hudlege [[Kristian Ree]] Øvre Gjøvik. | ||
== Husmannsplasser og fradelte eiendommer == | == Husmannsplasser og fradelte eiendommer == | ||
Det har ligget flere husmannsplasser og bortforpakta stykker under Øvre Gjøvik. I lista nedafor er noen av dem nevnt | Det har ligget flere husmannsplasser og bortforpakta stykker under Øvre Gjøvik. I lista nedafor er noen av dem nevnt | ||
| Linje 42: | Linje 41: | ||
*Strand | *Strand | ||
Rundt 1900 ble de første tomtene fradelt, blant annet [[Fredevik (villa på Gjøvik)|Fredevik]], som sakføreren og politikeren [[Johan Castberg]] kjøpte i 1897. Utparselleringa gikk relativt langsomt de første 50 åra; i 1950 var det 31 bruksnummer under garden. Det var først i andre halvdel av 1900-tallet at bolig- og næringsutbygginga på Øvre Gjøvik skjøt fart. | Rundt 1900 ble de første tomtene fradelt, blant annet [[Fredevik (villa på Gjøvik)|Fredevik]], som sakføreren og politikeren [[Johan Castberg]] kjøpte i 1897. Utparselleringa gikk relativt langsomt de første 50 åra; i 1950 var det 31 bruksnummer under garden. Det var først i andre halvdel av 1900-tallet at bolig- og næringsutbygginga på Øvre Gjøvik skjøt fart. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{ | {{Thumb|Fredevik.jpg|Villaen Fredevik, som Johan Castberg bygde rundt 1897/98. Tomta kjøpte han fra Øvre Gjøvik, som den gangen strakte seg ned til Mjøsa.|[[Mjøsmuseet]]}} | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01058259001272|Giøvig Øvre|1801|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01038067003378|Gjøvik øvre|1865|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01052097002703|Gjøvik, øvre|1875|Vardal prestegjeld}} | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01037090000368|Gjøvik, øvre|1900|Vardal herred}} | ||
*{{ | *{{Folketelling|bf01036440005982|Gjøvik, øvre|1910|Vardal herred}} | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] | *[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950] | ||
*[http://www.mjosmuseet.no/museene/eiktunet/gjovikloftet Mjøsmuseet: Hus nr. 9: Loftsbygning fra Øvre Gjøvik, Vardal, 1700-tallet] (død lenke pr. 2018). | *[http://www.mjosmuseet.no/museene/eiktunet/gjovikloftet Mjøsmuseet: Hus nr. 9: Loftsbygning fra Øvre Gjøvik, Vardal, 1700-tallet] (død lenke pr. 2018). | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:21
| Øvre Gjøvik | |
|---|---|
| |
| Øvre Gjøvik i 1960-åra. Foto: Mjøsmuseet
| |
| Alt. navn: | Jøvik, Djupvik |
| Først nevnt: | 1432 |
| Sted: | Øvre Gjøvik/Kallerud |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Gjøvik |
| Gnr.: | 63 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Kallerudvegen 7 |
Øvre Gjøvik er en tidligere gard i Vardal, fra 1955 i Gjøvik kommune. Eiendommen ligger ca. 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, som til dels er bygd på nabogarden Nedre Gjøviks grunn. Øvre Gjøvik var i drift som jordbrukseiendom helt til i 1960-åra, da utbygginga av Sørbyen tok til for fullt. På Øvre Gjøviks grunn ble det oppført både borettslagsleiligheter, rekkehus, eneboliger og næringsbygg.
Øvre Gjøvik hadde midt på 1950-tallet, før utbygginga begynte, ca. 155 mål dyrka jord, 45 mål annet jordbruksareal og 360 mål skog/utmark. I dag er det igjen om lag 3 mål tomt rundt den gamle hovedbygningen, som fortsatt står. De øvrige husa er revet, med unntak av loftsbygningen, som i 1954 var det første huset som ble flytta til museet Eiktunet. Fra svalgangen i loftsbygningen skal lekpredikanten Hans Nielsen Hauge skal ha talt til vennene sine da han var på besøk på Øvre Gjøvik.
Øvre og Nedre Gjøvik har sannsynligvis vært én gard. Denne eiendommen strakte seg ned til Mjøsa og ei djup vik der, derav det opprinnelige navnet Djupvik. Skrivemåten med Gj kom inn alt på 1600-tallet, med varianter som Giøvig, Giøwig og Giøevigh og til slutt Gjøvik. I hvert fall siden 1700-tallet har det vært to garder, Øvre og Nedre Gjøvik.
Eiere
Garden skal lenge ha tilhørt samme slekt, i motsetning til de fleste andre gardene rundt Gjøvik by, som i siste halvdel av 1800-tallet ble kjøpt opp av byborgere. Den siste gardbrukeren på Øvre Gjøvik var Johan Gjøvik (1920-83), sønn av Petter og Lisa Gjøvik. Etter at garden ble redusert til en boligeiendom, kjøpte hudlege Kristian Ree Øvre Gjøvik.
Husmannsplasser og fradelte eiendommer
Det har ligget flere husmannsplasser og bortforpakta stykker under Øvre Gjøvik. I lista nedafor er noen av dem nevnt
- Gjøvikenga (søndre)
- Gjøvikenga (øvre)
- Gjøvikstuggua
- Hammerseng
- Strand
Rundt 1900 ble de første tomtene fradelt, blant annet Fredevik, som sakføreren og politikeren Johan Castberg kjøpte i 1897. Utparselleringa gikk relativt langsomt de første 50 åra; i 1950 var det 31 bruksnummer under garden. Det var først i andre halvdel av 1900-tallet at bolig- og næringsutbygginga på Øvre Gjøvik skjøt fart.
Kilder og litteratur
- Giøvig Øvre i folketelling 1801 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gjøvik øvre i folketelling 1865 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gjøvik, øvre i folketelling 1875 for Vardal prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gjøvik, øvre i folketelling 1900 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Gjøvik, øvre i folketelling 1910 for Vardal herred fra Digitalarkivet
- Matrikkelutkastet av 1950
- Mjøsmuseet: Hus nr. 9: Loftsbygning fra Øvre Gjøvik, Vardal, 1700-tallet (død lenke pr. 2018).
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1026.