-stierne: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 45: Linje 45:
Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.
Mens påbudet ikke var gjeldende for [[Norge]], nådde denne nye navneskikken langsomt hit, ikke minst gjennom innvandring. Da Norges adel utstedte sitt hyllingsbrev av den [[8. juni]] [[1591]] til [[Christian IV]], var [[Henrik Gyldenstierne]] til Ågård den første som satte navn og segl på dokumentet.<ref name="Bjønnes 2010 p 219"/> Samme tid var broren [[Axel Gyldenstierne]] [[riksstattholder]] i Norge. Navnet Gyldenstierne hadde ikke bare slått seg ned i Norge, men var også betydelig sosiopolitisk eksponert her.


Mellom [[reformasjon]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].
Mellom [[reformasjonen]] i [[1537]] til [[absolutt monarki]] i [[1661]] fantes det i Norge bare et fåtall slektsnavn av dette slaget. Det var først under eneveldet slike slektsnavn for alvor vokste frem, blant andre [[Tordenstierne]] i [[Eiker]], [[Løvenstierne]] og [[Løwenstierne]] i [[Agder]] og [[Hielmstierne]] på [[Island]], foruten ytterligere i [[Danmark]].


Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)|Claus Nordstierne]].
Det var ikke kun adelige som hadde slektsnavn av dette slaget. Slike slektsnavn oppstår og opptrer samtidig hos [[borger]]e, herunder [[håndverker]]e. En [[tysk]] [[innvandrer]] av navn [[Christopher Morgenstern]] nevnes i [[1565]] som [[buntmaker]] i [[Bergen by]]. Han skal ha vært farfar til [[fogd]] [[Christopher Morgenstierne]], som slektsnavnene [[Morgenstierne]] og [[von Munthe af Morgenstierne]] stammer fra. Fra [[1748]] til [[1752]] i Bergen finnes [[Claus Nordstierne]] og [[Anna Margrethe Nordstierne|Anna Margrethe Jansdatter]] fra [[Hamburg]], som i samme tidsrom døpte barnene [[Anna Nordstierne (f. 1747)|Anna Margrethe Helena Nordstierne]], [[Claus Nordstierne (f. 1749)|Claus Nordstierne]] og [[Claus Nordstierne (f. 1752)|Claus Nordstierne]].
Skribenter
95 756

redigeringer