Skribenter
94 698
redigeringer
6. Divisjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Carl Gustav Fleischer.jpg |Generalmajor Carl Gustav Fleischer var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940. |}} | {{thumb høyre|Carl Gustav Fleischer.jpg |Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]] var sjef for divisjonen under kampene i Nord-Norge 1940.|}} | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Odd Lindbäck-Larsen.jpg|Generalmajor [[Odd Lindbäck-Larsen]] var som major stabssjef i 6. Divisjon under divisjonssjefene Eriksen og Fleischer. Som stabssjef under krigen i Nord-Norge spilte han en viktig rolle. I 1952 ble han selv sjef for divisjonen.|}} | ||
[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg|thumb|190px|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at | [[Bilde:6. divisjons emblem.jpg|thumb|190px|Et nytt avdelingsskjold ble utviklet ved kommandoen i Harstad 1983. Det ble hentet fra Hålogalands historie og bygger på at løven i konge- og riksvåpenet i 1280 fikk øks. Et løvevåpen med sverd ble tatt i bruk av Erling Vidkunsson av Bjarkøy, selv om Bjarkøyætten ellers brukte en griff som våpenmerke. Erling var drottsete og riksforstander i nord (1323) fordi Norge på det tidspunkt ikke hadde voksen konge. Hans oppgave som riksstyrer ble å sikre landegrensene mot nord og stoppe angrep østfra. Han gikk i forhandlinger med fyrsten av Novgorod (Russland) og fikk i 1326 i stand en fredsavtale. Symboleffekten av avtalen ble tatt vare på i avdelingsvåpnet, idet landsdelen da som i gammel tid var å skape fred med våre naboer i øst.]] | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg|thumb|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>[[Bilde:6. divisjons emblem.jpg|thumb|I 1983 fikk divisjonen aprobert sitt eget emblem. Det er utformet på grunnlag av et våpenskjold som tilhørte en gren av Bjarkøy-slekten.]]</includeonly> | ||
'''[[6. Divisjon]]''' var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret i [[Nord-Norge]], som historisk er knyttet til [[Harstad]] i fredstid og til slaget om | '''[[6. Divisjon]]''' var en høyere militær kommandoenhet for land- og luftforsvaret ([[Hæren]]) i [[Nord-Norge]], som historisk er knyttet til [[Harstad]] i fredstid og til [[slaget om Narvik]] våren [[1940]] under [[andre verdenskrig]]. Kommandoen har hatt skiftende navn etter som [[Forsvaret]] har blitt omorganisert opp gjennom årene. 6. Divisjon er mest kjent for kampene ved Narvik i 1940, der den i samband med franske, britiske og polske styrker var med på gjenerobringen av Narvik [[28. mai]] 1940 og var nær ved å beseire tyskerne og kaste dem ut av landet. Divisjonen ble grunnlagt i 1897 og nedlagt i 2009.</onlyinclude> | ||
== Skiftende navn på distriktskommandoene i Nord: == | == Skiftende navn på distriktskommandoene i Nord: == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
*[[6. Brigade (6. Distriktskommando)]] fra 1. januar 1911, (Harstad) | *[[6. Brigade (6. Distriktskommando)]] fra 1. januar 1911, (Harstad) | ||
*[[6. Divisjon (6. Divisjonskommando)]] fra 1. januar 1917 | *[[6. Divisjon (6. Divisjonskommando)]] fra 1. januar 1917 | ||
*[[Distriktskommando Nord]] fra 1. oktober 1944, ( | *[[Distriktskommando Nord]] fra 1. oktober 1944, (London, flyttet til Harstad 4. mai 1946) | ||
*[[Distriktskommando Nord-Norge]] fra 1. februar 1954, (Narvik) | *[[Distriktskommando Nord-Norge]] fra 1. februar 1954, (Narvik) | ||
*[[6. Divisjon (DKN)]] fra 1. september 1971, (Harstad) | *[[6. Divisjon (DKN)]] fra 1. september 1971, (Harstad) | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. [[11. april]] stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn [[Ofotfjorden]] og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og [[13. april]] og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre [[Bardufoss]], Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå [[E6]]) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen. | Tyskerne hadde erobret Narvik uten at divisjonen hadde ytt motstand. Det hadde de gjort med en overveldende sjømilitærstyrke som besto av hele 10 jagere, som først hadde senket de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» og nå var klar til å legge hele Narvik i grus om det skulle bli nødvendig. [[11. april]] stevnet imidlertid en britisk krigsflåte inn [[Ofotfjorden]] og gikk til angrep på de tyske båtene. Det ble historiens største sjøslag med store tap av båter og mannskap på begge sier. Deretter trakk britene seg ut, men kom tilbake og [[13. april]] og ga seg ikke før samtlige tyske båter var senket. Dette var et sviende nederlag for tyskerne, som dermed i praksis var ute av stand til å gjennomføre sine videre planer om å erobre [[Bardufoss]], Harstad og Tromsø. Likevel gjorde de et forsøk på å rykke frem nordover langs Riksvei 50 (nå [[E6]]) med en liten avdeling. Men nå var de norske styrkene forberedt med en tallmessig overlegen styrke, og de hadde ikke tenkt å la tyskeren få noe gratis denne gangen. | ||
Den [[12. april]] møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra [[6. Divisons skole]] i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. [[24. april]] hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til [[Lapphaugen]] i [[Lavangen]]. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra [[Salangen]] til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen. | Den [[12. april]] møtte divisjonen tyskerne ved Gratangen turisthotell med det såkalte skolekompaniet, hovedsakelig oppsatt med elever fra [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|6. Divisons skole]] i Harstad (forskolelever og befalsskolelever). Kompaniets oppgaave var å sinke tysk fremrykning. [[24. april]] hadde tyskerne kommet frem med ca. 150 mann til [[Lapphaugen]] i [[Lavangen]]. Her lå en stor avdeling fra 6. Divisjon og ventet. De gikk til angrep på tyskerne, men snøværet hindret dem, og de måtte gi opp angrepet. To bataljoner var blitt sendt over fjellet fra [[Salangen]] til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca. 150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen. | ||
Den [[13. mai]] startet de allierte en offensiv for å gjenerobre Narvik ved at en allierte styrke gjorde landgang i [[Bjerkvik]]. Dette skjedde ved at britiske krigsskip bombarderte bebyggelsen i Bjerkvik for å rydde vei for franske landingstropper. Man hadde fått feilaktig informasjon om at innbyggerne hadde evakuert bygda og at tyskerne hadde forskanset seg i husene, men der var bare sivile, og resulatet ble at 18 sivile ble drept og hele bebyggelsen skutt i ruiner. | Den [[13. mai]] startet de allierte en offensiv for å gjenerobre Narvik ved at en allierte styrke gjorde landgang i [[Bjerkvik]]. Dette skjedde ved at britiske krigsskip bombarderte bebyggelsen i Bjerkvik for å rydde vei for franske landingstropper. Man hadde fått feilaktig informasjon om at innbyggerne hadde evakuert bygda og at tyskerne hadde forskanset seg i husene, men der var bare sivile, og resulatet ble at 18 sivile ble drept og hele bebyggelsen skutt i ruiner. | ||
Den [[28. mai]] gikk de allierte til angrep på [[Narvik]] by, der tyskerne nå var begynt å trekke seg ut. 6. Divisjon hadde stilt en bataljon av sine soldater til rådighet for en fransk kommando. Under dette angrepet ble det harde kamper, og nordmennene hadde mange tap, men gjennomførte sin del av oppdraget og jaget tyskerne til fjells. Tyskerne var nå i realiteten beseiret og drev oppholdende strid for å samle seg i et motstøt ved | Den [[28. mai]] gikk de allierte til angrep på [[Narvik]] by, der tyskerne nå var begynt å trekke seg ut. 6. Divisjon hadde stilt en bataljon av sine soldater til rådighet for en fransk kommando. Under dette angrepet ble det harde kamper, og nordmennene hadde mange tap, men gjennomførte sin del av oppdraget og jaget tyskerne til fjells. Tyskerne var nå i realiteten beseiret og drev oppholdende strid for å samle seg i et motstøt ved [[riksgrensen]] eller rømme til Sverige. Før de kom så langt måtte de lide mange tap av soldater fra de norske og allierte forfølgerne. | ||
På grunn av det vellykkede tyske angrepet på Frankrike som foregikk samtidig som krigen ved Narvik, fant de allierte styrkene i Narvik å oppgi den endelige seieren for å hjelpe sine egne i den vanskelige situasjonen som hadde oppstått i Frankrike. | På grunn av det vellykkede tyske angrepet på Frankrike som foregikk samtidig som krigen ved Narvik, fant de allierte styrkene i Narvik å oppgi den endelige seieren for å hjelpe sine egne i den vanskelige situasjonen som hadde oppstått i Frankrike. | ||
| Linje 642: | Linje 642: | ||
|align="left"|107 av dem falt i «Fjellkrigen» ved Narvik. | |align="left"|107 av dem falt i «Fjellkrigen» ved Narvik. | ||
|} | |} | ||
<small>Tabellen er redigert av Gunnar Reppen desember 2011. Han har også utarbeidet en detaljert oversikt over navn, fødselsdata, bosted og yrke på hver enkelt soldat med angivelse av tid og sted der vedkommende falt. Han har også en utarbeidet oversikt over totalt falne fra alle nasjoner i kampene om Narvik 1940. - | |||
Kilder: Trygve Sandvik: Operasjonene til lands i Nord-Norge 1940, bind I og II, bokverket Vår falne og 6 Divisjons 50 års jubileumsbok 1990, samt andre kilder.</small> | |||
== DK- og divisjonssjefer == | == DK- og divisjonssjefer == | ||
| Linje 653: | Linje 654: | ||
*Generalmajor Christian Bertrand Rud, 1916-1924 | *Generalmajor Christian Bertrand Rud, 1916-1924 | ||
*Generalmajor Harald I. Johannessen. 1924-1934 | *Generalmajor Harald I. Johannessen. 1924-1934 | ||
*Generalmajor Carl Johan | *Generalmajor Carl Johan Erichsen, 1934-1939 | ||
*Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940 | *Generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], 1939-1940 | ||
*Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945 | *Oberst Otto Hjersing Munthe-Kaas, 1944-1945 | ||
| Linje 664: | Linje 665: | ||
*Generalmajor John Torgeir Høgevold, 1958-1961 | *Generalmajor John Torgeir Høgevold, 1958-1961 | ||
*Generalmajor Sigurd Sparr, 1961-1965 | *Generalmajor Sigurd Sparr, 1961-1965 | ||
*Generalmajor Paul | *Generalmajor Paul Magnussen Strande, 1965-1970 | ||
*Generalmajor Reidar Kvaal, 1970-1971 | *Generalmajor Reidar Kvaal, 1970-1971 | ||
*Generalmajor Sverre Bratland, 1972-1974 | *Generalmajor Sverre Bratland, 1972-1974 | ||
| Linje 689: | Linje 690: | ||
*Kapt. Ole Jacob Borch, 1913-1916 | *Kapt. Ole Jacob Borch, 1913-1916 | ||
*Kapt. Ole Bornemann Bull Haveberg, 1916-1919 | *Kapt. Ole Bornemann Bull Haveberg, 1916-1919 | ||
*Kapt. Carl Gustav Fleischer. 1919-1923 | *Kapt. [[Carl Gustav Fleischer]]. 1919-1923 | ||
*Kapt. Gudbrand Østbye, 1923-1927 | *Kapt. Gudbrand Østbye, 1923-1927 | ||
*Kapt. Halvor Hansson, 1927-1930 | *Kapt. Halvor Hansson, 1927-1930 | ||
*Kapt. Ragnvald Rocher Nielsen, 1930-1933 | *Kapt. [[Ragnvald Rocher Nielsen]], 1930-1933 | ||
*Kapt. Trygve Sandvik, 1933-1936 | *Kapt. Trygve Sandvik, 1933-1936 | ||
*Major [[Odd Lindbäck-Larsen]] | *Major [[Odd Lindbäck-Larsen]] | ||
| Linje 735: | Linje 736: | ||
*Fortegnelsen over antall falne er utarbeidet av [[Gunnar Reppen]]. | *Fortegnelsen over antall falne er utarbeidet av [[Gunnar Reppen]]. | ||
*Jenssen, Oddvar og Arild H. Gjerde: ''Distriktskommando Nord-Norge - en saga blott''. 28 sider. Harstad 2003. | *Jenssen, Oddvar og Arild H. Gjerde: ''Distriktskommando Nord-Norge - en saga blott''. 28 sider. Harstad 2003. | ||
*[[Lindbäck-Larsen, Odd]]: ''Generalen og hans testamente'', Spartacus 2009 (Intro av Lars Borgersrud og Torkel Hovland). | |||
== Se også == | |||
[[Felttoget i Norge 1940]] | |||
{{DEFAULTSORT:6. Divisjon}} | {{DEFAULTSORT:6. Divisjon}} | ||
| Linje 740: | Linje 745: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1897]] | [[Kategori:Etableringer i 1897]] | ||
[[Kategori:Opphør i 2009]] | [[Kategori:Opphør i 2009]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Hæren]] | ||
[[Kategori:Luftforsvaret]] | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{ikke koord}} | |||