Aarvak (fangstfartøy 1911): Forskjell mellom sideversjoner
(formatering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
|Registreringsnummer =LCBW | |Registreringsnummer =LCBW | ||
|Museumsnummer = | |Museumsnummer = | ||
|Egennavn = | |Egennavn =Aarvak | ||
|Båttype =Fangstfartøy | |Båttype =Fangstfartøy | ||
|Lengde =112,8 | |Lengde =112,8 | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
|Antall årepar = | |Antall årepar = | ||
|Byggeår =1911 | |Byggeår =1911 | ||
|Båtbygger =Kristian Dekke, Bergen | |Båtbygger =[[Kristian Dekke]], Bergen | ||
|Framdriftsmidler =Motor | |Framdriftsmidler =Motor | ||
|Motortype =680 Hk | |Motortype =[[Wichmann]] 680 Hk | ||
|Kommune =Hareid kommune | |Kommune =Hareid kommune | ||
|Lagstilhørighet = | |Lagstilhørighet = | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
|Bilde =Aarvak.jpg | |Bilde =Aarvak.jpg | ||
}} | }} | ||
'''[[Aarvak (fangstfartøy 1911)|MS «Aarvak»]] ble bygd av [[Kristian Dekke]] i Bergen for [[Bergens Sælfangere|Bergens Sælfangere AS]] i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen. | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Aarvak.jpg|«Aarvak».|Per Kristian Rognes}}</includeonly> | ||
'''[[Aarvak (fangstfartøy 1911)|MS «Aarvak»]]''' ble bygd av [[Kristian Dekke]] i [[Bergen]] for [[Bergens Sælfangere|Bergens Sælfangere AS]] i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen. | |||
I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart. | I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal, og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart. | ||
«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964. | «Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.</onlyinclude> | ||
I 1981 ble «Aarvak» brakt tilbake til Hareid av personer knyttet til historielaget og som ønsket å bevare den som ishavsskute. Fartøyet er i dag satt på land og er knyttet til Ishavsmuséet Aarvak på Brandal i Hareid og i 2009 ble et stort fint vernebygg rundt skuta åpnet. | I 1981 ble «Aarvak» brakt tilbake til Hareid av personer knyttet til historielaget og som ønsket å bevare den som ishavsskute. Fartøyet er i dag satt på land og er knyttet til Ishavsmuséet Aarvak på Brandal i Hareid og i 2009 ble et stort fint vernebygg rundt skuta åpnet. | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
I boka «Soga om Aarvak» refererer forfatteren til «Aarvak» på følgende måte; Aarvak tek oss i dag framleis med på eventyr, no som museumsskute ved Ishavsmuseet på Brandal. Ho står der som eit levande minnesmerke over kvardagsheltane som kjempa mot isen og vêrgudane i det kalde nord. | I boka «Soga om Aarvak» refererer forfatteren til «Aarvak» på følgende måte; Aarvak tek oss i dag framleis med på eventyr, no som museumsskute ved Ishavsmuseet på Brandal. Ho står der som eit levande minnesmerke over kvardagsheltane som kjempa mot isen og vêrgudane i det kalde nord. | ||
Fartøyet er i dag med på å synleggjere, og fortelje om den viktige historia om selfangstnæringa på Sunnmøre. | Fartøyet er i dag med på å synleggjere, og fortelje om den viktige historia om selfangstnæringa på [[Sunnmøre]]. | ||
«Aarvak» ble vernet av [[Riksantikvaren]] i 1991. | |||
== | ==Kilder og litteratur== | ||
[http://www.ishavsmuseet.no www.ishavsmuseet.no «Aarvak» sine hjemmesider.] | |||
{{Wichmann}} | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 21. mar. 2024 kl. 08:49
| Aarvak | |
|---|---|
| |
| Registeringsnummer | LCBW |
| Egennavn: | Aarvak |
| Båttype | Fangstfartøy |
| Lengde | 112,8 fot |
| Bruttotonnasje | 162 |
| Byggeår | 1911 |
| Båtbygger: | Kristian Dekke, Bergen |
| Framdriftsmidler: | Motor |
| Motortype | Wichmann 680 Hk |
| Kommune | Hareid kommune |
| Nåværende eier: | Ishavsmuseet |
MS «Aarvak» ble bygd av Kristian Dekke i Bergen for Bergens Sælfangere AS i 1912. «Aarvak» hentet navnet sitt fra norrøn mytologi hvor Årvak er en av hestene som drar sola over himmelhvelvingen.
I 1915 ble ishavsskuta kjøpt av Peter S. Brandal i Brandal, og i 1927 overtok AS Søndmøre Sælfangere skuta og i 1933 AS Polarbjørn. I 1968 ble «Aarvak» solgt til G.C. Rieber & Co A/S i Ålesund og samme år videresolgt til Odd Bjørklo, Storsteinnes i Balsfjord. Skuta var på fangst i Vest- og Østisen hvert år fram til 1981. Skuta var også bl.a. brukt i fraktfart.
«Aarvak» fikk som ny installert en compound dampmaskin 74 IHk fra Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri. I 1948 ble denne skiftet ut med en 400 bHk Crossley dieselmotor. I 1950 ble hekken bygd om, i 1953 fikk selfangeren ny baug og i 1956 ble den forlenget. Crossley-motoren ble skiftet ut med en 680 Hk Wichmann i 1964.
I 1981 ble «Aarvak» brakt tilbake til Hareid av personer knyttet til historielaget og som ønsket å bevare den som ishavsskute. Fartøyet er i dag satt på land og er knyttet til Ishavsmuséet Aarvak på Brandal i Hareid og i 2009 ble et stort fint vernebygg rundt skuta åpnet.
I boka «Soga om Aarvak» refererer forfatteren til «Aarvak» på følgende måte; Aarvak tek oss i dag framleis med på eventyr, no som museumsskute ved Ishavsmuseet på Brandal. Ho står der som eit levande minnesmerke over kvardagsheltane som kjempa mot isen og vêrgudane i det kalde nord.
Fartøyet er i dag med på å synleggjere, og fortelje om den viktige historia om selfangstnæringa på Sunnmøre.
«Aarvak» ble vernet av Riksantikvaren i 1991.
Kilder og litteratur
www.ishavsmuseet.no «Aarvak» sine hjemmesider.