Abelone Constance Kristensen: Forskjell mellom sideversjoner
(to kategorier) |
(nye FT-lenker samt rasjonalisreing) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i [[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]] | Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i [[Tukthuskirken (Oslo)|Tukthuskirken]]. Årsaken til at en kan være rimelig sikker på at dette er den senere «Dronningen» er at hun i [[folketellinga 1910]] opptrer med nettopp denne fødselsdatoen. | ||
Hun skal ha blitt plassert i pleiehjem hos en familie på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over. | Hun skal ha blitt plassert i pleiehjem hos en familie på [[Sinsen (strøk)|Sinsen]], men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Ettertid == | == Ettertid == | ||
I 1900 er Abelone registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker | I 1900 er Abelone registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa [[Vognmannsgate (Oslo)|Vognmannsgate]] 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde». | ||
Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. [[Jon Flatabø]] ga i 1895 ut romanen ''Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr'', og hun dukker også opp i [[Knut Gribb]]-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på [[Galgeberg (Oslo)]] og at hun går igjen på [[Queens pub]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble [[halshogging|halshogd]] i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde. | Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. [[Jon Flatabø]] ga i 1895 ut romanen ''Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr'', og hun dukker også opp i [[Knut Gribb]]-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på [[Galgeberg (Oslo)]] og at hun går igjen på [[Queens pub]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble [[halshogging|halshogd]] i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 28: | Linje 24: | ||
* [http://www.industrimuseum.no/104_abelone Abelone - Vaterlands dronning] på Industrimuseum.no | * [http://www.industrimuseum.no/104_abelone Abelone - Vaterlands dronning] på Industrimuseum.no | ||
* [http://snl.no/Abelonesaken Abelonesaken] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Abelonesaken Abelonesaken] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://arkivverket.no/ | * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=709&idx_id=709&uid=ny&idx_side=-27 Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 3 (1831-1865), Fødte og døpte kvinner 1858-1863, side 23]. | ||
* {{folketelling person|pf01037045001606|Abelone Kristensen|1900|Kristiania kjøpstad}}. | |||
* {{folketelling person|pf01036392012588|Abelone Konstanse Kristensen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
* Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med Nicolai Heiestad», i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' 1971, 1. hefte. | * Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med Nicolai Heiestad», i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' 1971, 1. hefte. | ||
* [http://queenspub.no/historie Queens Pubs hjemmeside: Historie] | * [http://queenspub.no/historie Queens Pubs hjemmeside: Historie] | ||
Sideversjonen fra 21. feb. 2014 kl. 11:34
Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død omkr. 1920 i Kristiania) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Oslo. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner.
Bakgrunn
Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i Tukthuskirken. Årsaken til at en kan være rimelig sikker på at dette er den senere «Dronningen» er at hun i folketellinga 1910 opptrer med nettopp denne fødselsdatoen.
Hun skal ha blitt plassert i pleiehjem hos en familie på Sinsen, men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over.
Drapssaken
Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært bondefangeri, en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i Pipervika. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet.
I retten ble bonden frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat Fredrik Stang Lund ble svært populær etter saken. Det ble etter rettsoppgjøret opptøyer og pipekonserter i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken.
Ettertid
I 1900 er Abelone registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa Vognmannsgate 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde».
Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. Jon Flatabø ga i 1895 ut romanen Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr, og hun dukker også opp i Knut Gribb-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på Galgeberg (Oslo) og at hun går igjen på Queens pub i Brugata. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble halshogd i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde.
Kilder
- Abelone - Vaterlands dronning på Industrimuseum.no
- Abelonesaken i Store norske leksikon
- Kristiania Tukthus, Ministerialbok nr. 3 (1831-1865), Fødte og døpte kvinner 1858-1863, side 23.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Paus, Tor: «Streiftog i Vaterland med Nicolai Heiestad», i St. Hallvard 1971, 1. hefte.
- Queens Pubs hjemmeside: Historie