Abraham Bull: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Abraham Bull]]''' (født [[1790]] i [[Christiania]], død [[1. oktober]] [[1836]] i [[Larvik]]) var kjøpmann. Han var sønn av overinspektør i [[Laurvigen grevskap]], [[Henrich Bull]], og bror av kjøpmann, [[Even Bull]]. | <onlyinclude>{{thumb|Storgata 44 (Larvik).jpg|«Festiviteten», der Abraham Bull hadde brennevinsbrenneri tidlig på 1800-tallet.|Morten Bakkeli (2010).}}'''[[Abraham Bull]]''' (født [[1790]] i [[Christiania]], død [[1. oktober]] [[1836]] i [[Larvik]]) var kjøpmann. Han var sønn av overinspektør i [[Laurvigen grevskap]], [[Henrich Bull]], og bror av kjøpmann, [[Even Bull]]. | ||
Heinrich Bull flyttet med kone og ti barn til Larvik i 1793<ref>Langeland 1953:120</ref>, og i folketellinga 1801 for Laurvig finner man dem i et ganske stort hushold i «Den Grevelige Residentz Ved Laurvigen» ([[Herregården (Larvik)|Herregården]]). Det var Heinrich på 66 år, hans 17 år yngre kone Lovise Abrahamsdatter Borch, i tillegg til to hjemmeboende sønner og fem hjemmeboende døtre: Otto («Candidat theologie»), Abraham Borch Bull som var yngstemann og ti år på dette tidspunktet, Marthe Elisabeth, Abrahamine Henriche, Barbara Maria, Justine og Lovisa. I tillegg oppgis det at familien hadde hjelp av to «gårdskarle» og tre «tjenestepiger».</onlyinclude> | |||
== Liv == | == Liv == | ||
Bull tok borgerskap i [[Larvik]] i [[1813]]. Han og broren Even Bull drev store forretninger i trelast, dels sammen, dels hver for seg. | A. St. Langeland skriver i ''Larviks historie, bind II'', at Bull tok borgerskap i [[Larvik]] i [[1813]]. Han og den eldre broren Even Bull drev store forretninger i trelast, dels sammen, dels hver for seg<ref>Langeland 1953:120-121</ref>. | ||
Even var den dristigste av brødrene og tapte store summer i nedgangsårene etter [[1814]]. I [[1816]] | Even var den dristigste av de to brødrene og tapte store summer i nedgangsårene etter [[1814]]. I [[1816]] sendte han en last sild til [[Østersjøen]], men skipet kom i hardt vær på vei inn mot Helsingør. Skipperen fikk firmaet Liebermann & Co. til å avhende lasten. Ettersom kjøperen ikke ville stå fast ved handelen, måtte Liebermann & Co. selge den på auksjon med stort tap. To år senere presenterte firmaet en regning på 2708 rbd. N.V. d. C. | ||
ikke ville stå fast ved handelen, måtte Liebermann & Co. selge den på auksjon med stort tap. To år senere presenterte firmaet en regning på 2708 rbd. N.V. d. C. | |||
Brødrene forsøkte å gjenopprette stillingen via store forretninger i korn, brennevin og vin | Brødrene forsøkte å gjenopprette stillingen via store forretninger i korn, brennevin og vin uten å lykkes. Allerede i [[1817]] måtte Even i forlikskommisjonen i forbindelse med et gjeldsbrev fra det nederlandske firmaet Siepmann Pietersen & Co., som hadde en rekke svake debitorer i [[Larvik]]. Even hadde dessuten stor gjeld til det London-baserte formaet Boulton & Pelly for uheldig trelastsalg under lisenhandelen. | ||
I [[1817]] måtte han utstede panteobligasjoner til Boulton & Pelly for 2738 spesidaler 66 sk samt til det København-baserte firmaet Prætorius & Sænner for 2066 spesidaler. I | I [[1817]] måtte han utstede panteobligasjoner til Boulton & Pelly for 2738 spesidaler 66 sk samt til det København-baserte firmaet Prætorius & Sænner for 2066 spesidaler. I tillegg skylde han mye skatt. | ||
Svogrene [[Joachim Berner]] og [[Peter Heiberg]] gjorde hva de kunne for å hjelpe, men sto selv svakt og kunne lite utrette annet enn verdiløse kausjoner. Even forsøkte visstnok å avverge katastrofen gjennom å spekulere i valuta, gjennom å kjøpe engelske veksler og håpe på at dalerverdien falt, men også dette mislyktes. Han kjørte seg så fast at han foretrakk å forsvinne for å unngå gjeldsarrest. | Svogrene [[Joachim Berner (1777–1826)|Joachim Berner]] og [[Peter Heiberg (1778-1849)|Peter Heiberg]] gjorde hva de kunne for å hjelpe, men sto selv svakt og kunne lite utrette annet enn verdiløse kausjoner. Even forsøkte visstnok å avverge katastrofen gjennom å spekulere i valuta, gjennom å kjøpe engelske veksler og håpe på at dalerverdien falt, men også dette mislyktes. Han kjørte seg så fast at han foretrakk å forsvinne for å unngå gjeldsarrest. | ||
I [[1819]] reiste Even til Arendal, hvor han utstedte fullmakt og bruksbrev over sine eiendommer til broren Abraham Bull. | I [[1819]] reiste Even til Arendal, hvor han utstedte fullmakt og bruksbrev over sine eiendommer til broren Abraham Bull. | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
Først i [[1829]] ble hans gård i Storgata solgt på tvangsuaksjon for å dekke Poulton & Pellys krav. Salget ga heller ikke full dekning. | Først i [[1829]] ble hans gård i Storgata solgt på tvangsuaksjon for å dekke Poulton & Pellys krav. Salget ga heller ikke full dekning. | ||
Abraham måtte ta støyten. Han hadde vært noe mer forsiktig og forsøkt å berge seg ved å etablere et brennevinsbrenneri i [[1816]], men kom i stor gjeld til det Uddevalla-baserte firamet A. Wahlstedt, til Bondix i [[Amsterdam]] samt et firma i [[Libau]]. | |||
Abraham hadde imidlertid formelt ikke større fast eiendom. Broren Even | Abraham hadde imidlertid formelt ikke større fast eiendom. Broren Even var eier av de to husene i Storgata (det ene lå hvor jernbanens lomotivstall senere befant seg, det andre var det senere [[Festiviteten (Larvik)|Festiviteten]], hvor Abraham Bull hadde brennevinsbrenneri) og «[[Ryggestuen]]» (nåværende Greveveien 2). Verdipapirer samt en landeiendom tilhørte hans ektefelle Isabella Margrethe. | ||
En tvangsauksjon over Abrahams løsøre i [[1820]] innbrakte knapt 500 spesidaler. Han måtte i gjeldsfengsel i mars [[1820]], da kreditorene gikk hardere på. I november 1821 satt Abraham fortsatt i gjeldsarrest. En tid senere fikk han ordnet sine affærer, blant annet ved hjelp av farsarven. Faren døde i november 1823 og etterlot seg netto 7895 spesidaler (fordelt på ti barn). Abraham kom seg aldri opp igjen og døde i små kår. | En tvangsauksjon over Abrahams løsøre i [[1820]] innbrakte knapt 500 spesidaler. Han måtte i gjeldsfengsel i mars [[1820]], da kreditorene gikk hardere på. I november 1821 satt Abraham fortsatt i gjeldsarrest. En tid senere fikk han ordnet sine affærer, blant annet ved hjelp av farsarven. Faren døde i november 1823 og etterlot seg netto 7895 spesidaler (fordelt på ti barn). Abraham kom seg aldri opp igjen og døde i små kår. | ||
Abraham Bull var [[Kemnere i Larvik|kemner i Larvik]] [[1815]]-[[1816]]. | |||
== Fotnoter == | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*{{folketelling |pf01058283000006|Abraham Borch Bull|1801|Larvik prestegjeld}}. | |||
*Langeland, A. St.: ''Larviks historie 2. bind'', Larik 1953, s. 120-121 | *Langeland, A. St.: ''Larviks historie 2. bind'', Larik 1953, s. 120-121 | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058283000006|Abraham Borch Bull}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bull, Abraham}} | {{DEFAULTSORT:Bull, Abraham}} | ||
[[Kategori:Personer | {{f1}} | ||
[[Kategori: | {{bm}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Larvik kommune]] | |||
[[Kategori:Handelsfolk]] | |||
[[Kategori:Kemnere]] | [[Kategori:Kemnere]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1790]] | [[Kategori:Fødsler i 1790]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1836]] | [[Kategori:Dødsfall i 1836]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:59
.jpg)
Abraham Bull (født 1790 i Christiania, død 1. oktober 1836 i Larvik) var kjøpmann. Han var sønn av overinspektør i Laurvigen grevskap, Henrich Bull, og bror av kjøpmann, Even Bull.
Heinrich Bull flyttet med kone og ti barn til Larvik i 1793[1], og i folketellinga 1801 for Laurvig finner man dem i et ganske stort hushold i «Den Grevelige Residentz Ved Laurvigen» (Herregården). Det var Heinrich på 66 år, hans 17 år yngre kone Lovise Abrahamsdatter Borch, i tillegg til to hjemmeboende sønner og fem hjemmeboende døtre: Otto («Candidat theologie»), Abraham Borch Bull som var yngstemann og ti år på dette tidspunktet, Marthe Elisabeth, Abrahamine Henriche, Barbara Maria, Justine og Lovisa. I tillegg oppgis det at familien hadde hjelp av to «gårdskarle» og tre «tjenestepiger».
Liv
A. St. Langeland skriver i Larviks historie, bind II, at Bull tok borgerskap i Larvik i 1813. Han og den eldre broren Even Bull drev store forretninger i trelast, dels sammen, dels hver for seg[2].
Even var den dristigste av de to brødrene og tapte store summer i nedgangsårene etter 1814. I 1816 sendte han en last sild til Østersjøen, men skipet kom i hardt vær på vei inn mot Helsingør. Skipperen fikk firmaet Liebermann & Co. til å avhende lasten. Ettersom kjøperen ikke ville stå fast ved handelen, måtte Liebermann & Co. selge den på auksjon med stort tap. To år senere presenterte firmaet en regning på 2708 rbd. N.V. d. C.
Brødrene forsøkte å gjenopprette stillingen via store forretninger i korn, brennevin og vin uten å lykkes. Allerede i 1817 måtte Even i forlikskommisjonen i forbindelse med et gjeldsbrev fra det nederlandske firmaet Siepmann Pietersen & Co., som hadde en rekke svake debitorer i Larvik. Even hadde dessuten stor gjeld til det London-baserte formaet Boulton & Pelly for uheldig trelastsalg under lisenhandelen.
I 1817 måtte han utstede panteobligasjoner til Boulton & Pelly for 2738 spesidaler 66 sk samt til det København-baserte firmaet Prætorius & Sænner for 2066 spesidaler. I tillegg skylde han mye skatt.
Svogrene Joachim Berner og Peter Heiberg gjorde hva de kunne for å hjelpe, men sto selv svakt og kunne lite utrette annet enn verdiløse kausjoner. Even forsøkte visstnok å avverge katastrofen gjennom å spekulere i valuta, gjennom å kjøpe engelske veksler og håpe på at dalerverdien falt, men også dette mislyktes. Han kjørte seg så fast at han foretrakk å forsvinne for å unngå gjeldsarrest.
I 1819 reiste Even til Arendal, hvor han utstedte fullmakt og bruksbrev over sine eiendommer til broren Abraham Bull.
Først i 1829 ble hans gård i Storgata solgt på tvangsuaksjon for å dekke Poulton & Pellys krav. Salget ga heller ikke full dekning.
Abraham måtte ta støyten. Han hadde vært noe mer forsiktig og forsøkt å berge seg ved å etablere et brennevinsbrenneri i 1816, men kom i stor gjeld til det Uddevalla-baserte firamet A. Wahlstedt, til Bondix i Amsterdam samt et firma i Libau.
Abraham hadde imidlertid formelt ikke større fast eiendom. Broren Even var eier av de to husene i Storgata (det ene lå hvor jernbanens lomotivstall senere befant seg, det andre var det senere Festiviteten, hvor Abraham Bull hadde brennevinsbrenneri) og «Ryggestuen» (nåværende Greveveien 2). Verdipapirer samt en landeiendom tilhørte hans ektefelle Isabella Margrethe.
En tvangsauksjon over Abrahams løsøre i 1820 innbrakte knapt 500 spesidaler. Han måtte i gjeldsfengsel i mars 1820, da kreditorene gikk hardere på. I november 1821 satt Abraham fortsatt i gjeldsarrest. En tid senere fikk han ordnet sine affærer, blant annet ved hjelp av farsarven. Faren døde i november 1823 og etterlot seg netto 7895 spesidaler (fordelt på ti barn). Abraham kom seg aldri opp igjen og døde i små kår.
Abraham Bull var kemner i Larvik 1815-1816.
Fotnoter
Kilder
- Abraham Borch Bull i folketelling 1801 for Larvik prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Langeland, A. St.: Larviks historie 2. bind, Larik 1953, s. 120-121