Abraham Falck Hammer
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
[[Abraham Falck Hammer] (født 1781 i Ål, død 3. desember 1837 i Østre Toten) var landhandler og gardbruker på Rogneby i Østre Toten. Tidlig på 1800-tallet var han en av bygdas mest velstående menn.
Bakgrunn
Han ble født i Ål i Hallingdal, som sønn av residerende kapellan Ole Christian Hammer. Familien flytta i 1782 til Tune i Smålena (Østfold), da Ole Christian Hammer ble kapellan der. Faren var født på Gudderudvollen på Toten, der Abraham Hammers farfar, Thomas Hammer, var bygdas første landhandler med kongelig bevilling.
Abraham Falck Hammer hadde altså handelsmenn i familien, og i ungdommen arbeidde han hos ulike kjøpmenn i Christiania. Hammer fikk i 1806 bevilling til å drive som landhandler på Jevnaker, men alt året etter ble det gitt tillatelse til at han og Caspar Lemvigh på Toten fikk bytte distrikt.
Rogneby
Han kjøpte i 1808 en del av garden Rogneby, sørøst for Hoff kirke, og begynte å handle der. Etter hvert fikk han kjøpt hele garden, og ifølge historikeren Axel Coldevin var det med Abraham Falk Hammer at Rogneby virkelig begynte å komme seg opp. Han var en foregangsmann innafor jordbruket; han dyrka opp myr, rydda vekk knauser og bygde mølle, sag og brenneri. Hans såkalte pistoriske brennevinsbrenneri skal ha vært det største i landet.
På Rogneby satte han opp ny uthusbygning med gjødselkjeller og kjørebru, og rundt 1820 bygde han den nåværende hovedbygningen på garden. På sørsida av bygningen anla han park i tre terrasser i fransk stil. Hammer ble i 1816 utlikna for 143 speciedaler i sølvskatt, mer enn noen andre på Toten.
Familie
Hammer døde i 1838, og garden ble solgt til brødrene Even og Johannes Sund fra Helgøya.