Adelig modernisering: Forskjell mellom sideversjoner
(korr) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Eiker Leksikon» til «Kategori:Eiker Leksikon{{bm}}») |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
<br /> | <br /> | ||
<br /> | <br /> | ||
[[Kategori: Adel]] | [[Kategori:Adel]] | ||
[[Kategori: Eiker Leksikon]] | [[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 1. feb. 2024 kl. 13:13
Adelig modernisering er et begrep som har blitt brukt av historikere både i Norge og andre land for å beskrive adelens rolle i samfunnsutviklingen i seinmiddelalderen og kanskje spesielt de første århundrene av nyere tids historie.
Adelig modernisering på Eiker
Begrepet blir brukt av historikeren Ove Bjarnar for å beskrive den økonomiske utviklingen på Eiker på 1600-tallet. Her var de adelige godseierne både representanter for statsmakten og selvstendige økonomiske aktører som deltok aktivt i næringslivet - spesielt sagbruksnæring og trelasthandel, men også i virksomhet knyttet til bergverksdrift. De drev godsene planmessig, som «tidlige bedriftsøkonomer», og seinere kunne borgerskapet overta mange av de økonomiske modellene som adelen hadde prøvd ut.[1]
Adelens rolle i denne moderniseringsprosessen kulminerte rundt midten av 1600-tallet, da Hannibal Sehested ble eier av størstedelen av kron- og adelsgodset på Eiker. Ved hans fall i 1651 ble dette omgjort til krongods og seinere pantsatt til kronens kreditorer. Deretter overtok borgerskapet mye av den rollen som adelen hadde hatt i det lokale næringslivet - først representert ved det hollandske handelshuset Marselis og seinere av det lokale borgerskapet på Bragernes og Strømsø.[2]
Referanser
Kilder:
- Bjarnar, Ove: «Elvekulturen», Eikers historie, bind 3 (1994).