Skribenter
94 694
redigeringer
Adolf Kraast: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Adolf Kraast Våre falne.JPG|Adolf Kraast, fra ''Våre falne''.|Ukjent}} | {{thumb|Adolf Kraast Våre falne.JPG|Adolf Kraast, fra ''[[Våre falne 1939–1945|Våre falne]]''.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Spørreskjema for jøder i Norge - Adolf Kraast.JPG|Kraasts utfylte [[Spørreskjema for jøder i Norge]].|[[Digitalarkivet]]}} | |||
'''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]]. | '''[[Adolf Kraast]]''' (født [[18. januar]] [[1890]] i [[Latvia]], død [[1. desember]] [[1942]] i [[Auschwitz]]) var maler i [[Oslo]]. | ||
Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Kraast|Rakel Meirowitz]] ( | Han kom til Norge i 1911, og ble i 1922 gift i Oslo med [[Rakel Lea Kraast|Rakel Lea Meirowitz]] (1894–1974), datter av [[Nochem Salomon Meirowitz]] og [[Lina Meirowitz]] f. Komnick. | ||
I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] ( | I den kommunale folketellinga for Kristiania fra 1923 finner vi ham bosatt i [[Markveien (Oslo)|Markveien]] 28 sammen med kona og dattera [[Nora Ida Kraast]] (1923–2006). Han er oppført med maler som yrke, og jobba på [[Geijers Bilfabrik]]. Svigermora Lina Meirowitz, som da var enke, og svogeren [[Josef Meirowitz]] bodde i samme leilighet.<ref>{{folketelling|pf01063298035103|Adolf Kraast|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> De fikk seinere ei datter til, [[Bertha Kraast]] (1925–1986). | ||
Da han i 1942 fylte ut [[Spørreskjema for jøder i Norge]] oppga han å være maler og fyrbøter, og var medlem av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Han hadde trådt inn i [[Det mosaiske trossamfunn]] i 1922. | Da han i 1942 fylte ut [[Spørreskjema for jøder i Norge]] oppga han å være maler og fyrbøter, og var medlem av [[Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund]]. Han hadde trådt inn i [[Det mosaiske trossamfunn]] i 1922. Familien – ekteparet og de to døtrene – bodde fortsatt i Markveien 28. | ||
Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde da fortsatt i Markveien 28, og ifølge rapporten fortalte kona at han hadde arbeidsplass på adressa [[Grønland (gate)|Grønland]] 4. Der fikk politiet vite at han hadde kommet på jobb, men hadde forsvunnet derfra i ti-tida på formiddagen. Han gikk trolig i dekning, men skal ha meldt seg til politiet selv etter kort tid.<ref>Bruland 2017: 257.</ref> Etter arrestasjonen ble han sendt til [[Berg interneringsleir]]. | Den 26. oktober 1942 forsøkte statspolitikonstablene Stekston og Løkkeberg å arrestere ham, men han var ikke hjemme. Han bodde da fortsatt i Markveien 28, og ifølge rapporten fortalte kona at han hadde arbeidsplass på adressa [[Grønland (gate)|Grønland]] 4. Der fikk politiet vite at han hadde kommet på jobb, men hadde forsvunnet derfra i ti-tida på formiddagen. Han gikk trolig i dekning, men skal ha meldt seg til politiet selv etter kort tid.<ref>Bruland 2017: 257.</ref> Om det stemmer er usikkert; han kan ha blitt tatt av politiet uten at dette framgår av kjente dokumenter. Etter arrestasjonen ble han sendt til [[Berg interneringsleir]]. [[Kristian Ottosen]] oppgir at han ble arrestert allerede den 26. oktober og sendt til [[Bredtveit fengsel]], og at han så ble overført til Berg den 28. oktober.<ref>Ottosen 2004: 420.</ref> Dersom dette stemmer varte flukten bare i noen timer. | ||
En mulig forklaring på den korte flukten og at han angivelig meldte seg selv er at han sørga for å få familien i sikkerhet, og så meldte seg for å trekke oppmerksomhet vekk fra de andre. Kona og døtrene klarte å komme seg til Sverige, og alle tre overlevde krigen.<ref>[https://www.jodiskmuseumoslo.no/september-2017 Månedens gjenstand for september 2017 : Nora Kraasts lærebok i hebraisk], Jødisk museum i Oslo<br/>og [https://media.digitalarkivet.no/en/db/contents/43418 arkivet etter Den klg. norske Legasjons Flyktningskontor] på Digitalarkivet.</ref> | |||
Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942. | Den 26. november 1942 ble Kraast sendt med [[M/S «Donau»]]. Han var blant de mange som ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942. | ||
Etter krigen kom kona og døtrene tilbake til Norge. De må ha fått tilbake leiligheten gjennom [[Tilbakeføringskontoret for inndratte formuer]], for i 1951 finner vi lysning for Bertha Kraast, som gifta seg med den svenske urmakeren Mauritz Bernhard Simby hos byfodgden i Oslo, og hun bodde da i Markveien 28.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Lysingsblad'' 1951-08-11. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19510811_69_184_1}}.</ref> Hun flytta til Stockholm, og døde der i 1986.<ref>Dødsannonse for Berta Simby f. Kraast i ''Aftenposten'' 1986-12-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19861216_127_569_1}}.</ref> Rakel Lea Kraast døde i Oslo i 1974.<ref>«Anmeldte dødsfall» i ''Aftenposten'' 1974-02-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19740207_115_63_1}}.</ref> Nora Kraast døde i Oslo i 2006.<ref>Dødsannonse for Nora Kraast i ''Aftenposten'' 2006-09-28. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20060928_147_447_2}}.</ref> | |||
I juni 2018 blir det satt [[snublesteiner]] til minne om [[Samuel Dabrosin]], [[Lina Dabrosin]] og Adolf Kraast ved Markveien 28. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 21: | Linje 28: | ||
* {{Holocaust i Norge 2017}}. | * {{Holocaust i Norge 2017}}. | ||
* Bugge, Svein: ''Skyggene fra Quislings hønsegård : den norske konsentrasjonsleiren på Berg i Vestfold''. Utg. Færder. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013101708021}}. | * Bugge, Svein: ''Skyggene fra Quislings hønsegård : den norske konsentrasjonsleiren på Berg i Vestfold''. Utg. Færder. 2001. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013101708021}}. | ||
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}. | |||
* {{digitalarkivet-skann|db20100219310360|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 117}}. | * {{digitalarkivet-skann|db20100219310360|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 117}}. | ||
* {{Våre falne 3}}. | * {{Våre falne 3}}. | ||
{{snublesteiner}} | |||
{{DEFAULTSORT:Kraast, Adolf}} <!-- AA sorteres her som to a'er, ikke som å--> | {{DEFAULTSORT:Kraast, Adolf}} <!-- AA sorteres her som to a'er, ikke som å--> | ||