Agnes Håkonsdatter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(KL)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Agnes Håkonsdatter]]''' (1290–1319) var [[Håkon V Magnusson]]s utenekteskapelige barn, som ble født ni år før han giftet seg med [[Eufemia av Rügen]].
'''[[Agnes Håkonsdatter]]''' (1290–1319) var [[Håkon V Magnusson]]s utenekteskapelige barn, som ble født ni år før han giftet seg med [[Eufemia av Rügen]].


Hun giftet seg i 1302 med [[lendmann]]en [[Havtore Jonsson]] til [[Sørum|Sudrheim]] og [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] (1275–1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som [[Havtoresønnene]] spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen [[Magnus VII|Magnus Eriksson]] som var deres fetter.
Hun giftet seg i 1302 med [[lendmann]]en [[Havtore Jonsson]] til [[Sudrheimgodset|Sudrheim]] og [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] (1275–1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som [[Havtoresønnene]] spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen [[Magnus VII|Magnus Eriksson]] som var deres fetter.


Havtore Jonsson var [[sysselmann]] på [[Romerike]] og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve [[Sarpefossen]]. Ekteskapet mellom Agnes og Havtore bandt Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et sentralt punkt i det høyeste politiske nivået i riksstyret etter Håkon V Magnussons død i 1319.
Havtore Jonsson var [[sysselmann]] på [[Romerike]] og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve [[Sarpefossen]]. Ekteskapet mellom Agnes og Havtore bandt Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et sentralt punkt i det høyeste politiske nivået i riksstyret etter Håkon V Magnussons død i 1319.

Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 14:47

Agnes Håkonsdatter (1290–1319) var Håkon V Magnussons utenekteskapelige barn, som ble født ni år før han giftet seg med Eufemia av Rügen.

Hun giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregaard (1275–1320). Deres to sønner, og Håkon Magnussons barnebarn, Jon og Sigurd, omtalt som Havtoresønnene spilte noe senere en politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson som var deres fetter.

Havtore Jonsson var sysselmannRomerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen. Ekteskapet mellom Agnes og Havtore bandt Sudreimsætten til kongehuset og ble slik et sentralt punkt i det høyeste politiske nivået i riksstyret etter Håkon V Magnussons død i 1319.