322 840
redigeringer
(malrydding) Tagg: 2017-kilderedigering |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 18: | Linje 18: | ||
Sager hadde man også langs elva i [[middelalderen]]. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av [[krongods]] ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, [[Bentse Brug]]. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved [[Beierbrua]] og en ved [[Jerusalem under Åsen|Jerusalem]]. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900. | Sager hadde man også langs elva i [[middelalderen]]. På 1600-tallet ble drifta av disse kommersialisert, da tømmereksport og spekulasjoner i salg av [[krongods]] ga muligheter til å bli rik. Man begynte også å foreldre treet på andre måter. I 1696 kom Norges første papirfabrikk, [[Bentse Brug]]. I løpet av 1700-tallet kom det til flere, en ved [[Beierbrua]] og en ved [[Jerusalem under Åsen|Jerusalem]]. Bentse Brug ble både den første og den siste papirmølla ved Akerselva; de andre la ned i løpet av 1800-tallet og Bentse Brug ble nedlagt omkring 1900. | ||
{{thumb|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897- | {{thumb|Frits Thaulow - Fra Akerselven.jpg|[[Bentse Brug]] til venstre for Akerselva på maleriet «Fra Akerselven» (1897-1901) av [[Frits Thaulow]]|Sotheby's/privat eie}} | ||
Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etterhvert oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898. | Fra 1840-åra begynte det å komme ny industri langs elva. Det hadde hittil være industri knytta til primærnæringene, men med [[den industrielle revolusjon]] kom det nye kraftkrevende bransjer. [[Akers mek. Verksted]] ble grunnlagt i 1842. Den opprinnelige verkstedsbygningen står fortsatt mellom bygningene til [[Christiania Seildugsfabrik]]. Andre bedrifter fulgte. [[Brødrene Jensens mek. Verksted]] ble grunnlagt ved [[Øvre Foss (gård i Oslo)|Øvre Foss]] i 1848. Denne bedriften flytta etterhvert oppover langs elva og ble til [[Myrens Verksted]]. [[Christiania Spigerverk]] ble grunnlagt i Nydalen i 1853. Mekaniske verksteder og metallindustrien var ikke alene om å hente kraft fra fossene. I 1845 kom [[Vøiens Bomuldsspinderie]], også kjent som Graahs spinneri etter grunnleggeren [[Knud Graah]]. [[Hjula Væveri]] ble grunnlagt rett ved Graahs fabrikk i 1855. Hjulas grunnlegger [[Halvor Schou]] hadde tidligere drevet et mindre veveri i [[Brenneriveien (Oslo)|Brenneribakken]]. Grunnleggelsen av nye bedrifter fortsatte gjennom 1800-tallet, med blant annet [[Vulkan Jernstøberi og mekaniske Verksted]] fra 1873, [[Akerselvens mek. Verksted]] fra 1891 og [[Foss Bryggeri]] fra 1897/1898. | ||
Linje 46: | Linje 46: | ||
Bilde:Akerselva-Nedre-Foss.jpg|Nedre foss. | Bilde:Akerselva-Nedre-Foss.jpg|Nedre foss. | ||
Bilde:Nedre-Foss-Bellona.jpg|[[Nedre Foss (gård i Oslo)|Nedre Foss]]. Her hadde det vært [[Nedre Foss mølle|mølle]] uavbrutt i 900 år da driften opphørte i 1985. Hovedbygningen er bevart, mens mølla er revet. | Bilde:Nedre-Foss-Bellona.jpg|[[Nedre Foss (gård i Oslo)|Nedre Foss]]. Her hadde det vært [[Nedre Foss mølle|mølle]] uavbrutt i 900 år da driften opphørte i 1985. Hovedbygningen er bevart, mens mølla er revet. | ||
Bilde:Oslo. Akerselven midterste del ved Grünerbroen - NB MS G4 0369.jpg|«Akerselven midterste del ved Grünerbroen». | |||
Bilde:Sagene menighet red 14.jpg|Fra Maridalsveien i 1910-åra. Bildet er hentet fra Sagene menighets arkiv. | Bilde:Sagene menighet red 14.jpg|Fra Maridalsveien i 1910-åra. Bildet er hentet fra Sagene menighets arkiv. | ||
Bilde:Akerselva utløp Bjørvika 2012.jpg|Utløpet av Akerselva i Bjørvika, med [[Barcode (Oslo)|Barcode]] i bakgrunnen (2012) | Bilde:Akerselva utløp Bjørvika 2012.jpg|Utløpet av Akerselva i Bjørvika, med [[Barcode (Oslo)|Barcode]] i bakgrunnen (2012) | ||
Linje 58: | Linje 59: | ||
* [http://nb.ra.no/nb/delomrade.jsf Om Akerselva på Riksantikvarens ressurs for nasjonale kulturhistoriske bymiljøer] | * [http://nb.ra.no/nb/delomrade.jsf Om Akerselva på Riksantikvarens ressurs for nasjonale kulturhistoriske bymiljøer] | ||
[[Kategori:Akerselva| ]] | [[Kategori:Akerselva| ]] | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} | ||
{{artikkelkoord|59.969269|N|10.78795|Ø}} | {{artikkelkoord|59.969269|N|10.78795|Ø}} |
redigeringer